Tai-kadai-språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Taikadai-en.svg

Tai-kadai-språk, også kalt kadai- eller kradai-språk, er en språkfamilie som omfatter språk i Sørøst-Asia og det sørlige Kina, blant annet thai og laotisk. Disse språkene ble tidligere sett på som en del av den sinotibetanske familien, men blir i dag sett på som en uavhengig familie.

Den rike variasjonen av tai-kadai-språk i det sørøstlige Kina gjør at en mener at dette kan være opphavsstedet til språkfamilien. Den største undergruppa av tai-kadai-språkene er tai-språkene, som inneholder både thai, laotisk og zhuang.

Roger Blench har foreslått at om slektskapet med austronesiske språk er riktig så er det trolig ikke tale om søsterfamilier, men at kadai-språkene i så fall er en gren av austronesiske språk som etter att talere hadde migrert fra Filippinene til øya Hainan og derfra videre til Kinas fastland ved møtet med de der talte Hmong-mienspråkene og sinittiske språkene gjennomgikk en radikal omstrukturering.

Den store spredningen blant tai-kadaispråk i sørøstre Kina antyder at detta område trolig er det område der de først ble talt. Talerne av dagens taispråk migrerte sørover til Sørøstasia under historisk tid, og grunnla der de stater som vi i dag kjenner som Thailand og Laos i et område der tidligere talere av austroasiatiske språk dominerte.

Edmonson & Solnits inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen av de språk som inngår i gruppen er det ennå ikke nådd konsensus om. Her er et forslag fra Edmonson og Solnit. Se Ethnologue for en alternativ inndeling.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Edmondson, J.A. og D.B. Solnit (red.): Comparative Kadai: the Tai branch. Dallas: Summer Institute of Linguistics and the University of Texas at Arlington, 1997.
  • Roger Blench (engelskspråklig PDF)