Sjøfart er skipsfart som skjer på havet, ved kysten eller på fjorder.
Utvalgt artikkel
Hilmar August Reksten (født 29. oktober 1897 i Bergen, død 1. juli 1980 samme sted) var en av Norges største skipsredere gjennom tidene. Han vokste opp i en arbeiderklassefamilie i Bergen, som sønn av en maskinist, men satset i voksen alder på å gjøre karriere innenfor shipping. På egen hånd og med en beskjeden egenkapital etablerte han sin rederivirksomhet i 1929. I løpet av de neste mellomkrigsårene bygget han seg opp til å bli en av Bergens mellomstore skipsredere. Da krigen kom til Norge flyktet han utenlands, tok del i motstandskampen mot Tyskland og ble tidlig en av Nortraships markante personligheter, blant annet som befraktningssjef.
Fem av hans seks skip ble senket i løpet av den andre verdenskrig. I årene etter 1945 klarte han å gjenoppbygge skipsflåten og satset fremfor alt på tankskip. De neste tiårene fortsatte veksten til det som skulle bli Bergens største rederi og et verdensomspennende forretningsimperium. Sine aller største suksesser som skipsreder opplevde Reksten i forbindelse med Suezkrisen i 1956 og Seksdagerskrigen i 1967. Oppsvinget etter sistnevnte krig gjorde Reksten til en av verdens mest betydningsfulle skipsredere. Han forsøkte å bli verdens største reder, og nærmet seg målet, men ble så hardt rammet av skipsfartskrisen i midten av 1970-årene at han endte opp med å miste skipsflåten sin. Fra å ha vært milliardær inntil krisen traff, gikk han til en tilværelse der han befant seg på konkursens rand. I denne perioden på slutten av sitt liv ble Reksten stilt for retten for skatte- og valutasvindel, men ble i det vesentligste frifunnet. Han var i sine aktive år ellers engasjert gjennom en rekke verv i næringslivet, foruten blant annet å ha vært president i Festspillene i Bergen, og utmerket seg i offentligheten som velgjører.
Utvalgt skip
MS «Bergensfjord» er en cruiseferge tilhørende Fjord Line. Skroget ble bygget av Stocznia Gdańsk, og resten av byggearbeidet ble gjennomført av Bergen Group Fosen. Skipet ble døpt den 6. mars 2014, og jomfruturen til Hirtshals var den 9. mars 2014. Leveransen var 6 måneder forsinket etter at rederiet bestemte seg for å bytte ut dieselmotorene med motorer som går på LNG.
Skipet er i rute mellom Hirtshals i Danmark og Bergen, Stavanger og Langesund.
MS «Bergensfjord» er 170 meter langt, 27,5 meter bredt og har en kapasitet på 1 500 passasjerer og 600 biler. Skipet har LNG-motor, noe som betyr lavere utslipp. Med LNG-drift blir utslippene av svovel eliminert, utslipp av nitrogenoksider blir redusert med 92 prosent og partikkelutslippene blir redusert med 92 prosent sammenliknet med skipsmotorer som blir drevet av tungolje. Skipet har en toppfart på 21,5 knop.
RMS «Titanic»s forlis fant sted da passasjerskipet RMS «Titanic» kolliderte med ett isfjell i Atlanterhavet om kvelden 14. april og sank tidlig om morgenen 15. april 1912. Skipet hadde lagt ut på jomfruturen fra Southampton fire dager tidligere, og var på vei til New York City. «Titanic» var på dette tidspunktet verdens største passasjerskip i drift, og om lag 2 224 mennesker var ombord da hun traff isfjellet klokken 23.40 (skipstid[a]) søndag 14. april 1912. To timer og 40 minutter senere sank skipet (skipstid 02.20 mandag 15. april) og over 1 500 mennesker mistet livet. Forliset er en av verdens største skipskatastrofer i fredstid, målt i antall tapte menneskeliv.
«Titanic» fikk seks varsler om isfjell 14. april, men seilte likevel med maksimumsfart da mannskapet fikk øye på isfjellet.Grunnet sin høye fart var dermed skipet ute av stand til å svinge raskt nok unna og kollisjonen med isfjellet lagde en 90 meter lang flenge langs skroget på styrbord side,dette skapte en åpning i 5 av 16 vanntette rom. «Titanic» var bygget for å flyte med 4 av de 5 rommene overfylt og mannskapet innså derfor raskt at skipet ville komme til å synke.
Mannskapet brukte nødbluss og radiotelegrafistene sendte ut radiomeldinger med morsenøkkel for å oppnå kontakt med andre skip mens passasjerene ble satt i livbåtene. Skipet hadde imidlertid for få livbåter til alle ombord, til tross for at det var flere livbåter enn den gjeldende lovgivningen krevde og mange av båtene ble ikke fylt opp til full kapasitet på grunn av dårlig ledet evakuering og at man trodde at livbåtene ikke ville tåle vekten av passasjerene,enda de hadde blitt testet med vekten av 70 menn.
Vet du om en god sjøfarts-artikkel?
Det kan være alt fra et skip, en hendelse, en bedrift, eller et hvilket som helst tema relatert til sjøfart, som er velskrevet og har mye nyttig informasjon. Nominer den som utmerket artikkel, anbefalt artikkel, eller begge deler. Kriteriene for de forskjellige utmerkelsene finnes i lenkene i deloverskriftene over.
Hittil har Wikipedia 5 508 artikler relatert til sjøfart.
Fullrigger er et seilskip med minst tre master og der alle er skværriggede. Det fantes også firemastede fullriggere, men det har bare eksistert én femmastet fullrigger, «Preussen» fra 1902. På disse kalles den aktre masten kryssmast eller jiggermast. I Norge er det i dag (2016) tre fullriggere, «Sørlandet», «Christian Radich» og «Najaden». Den fjerde skværriggeren, «Statsraad Lehmkuhl», er barkrigget.
En uthavn er en mindre havn i den ytre skjærgården som ble brukt da seil var fremdriftsmiddel. Seilskutene kunne ha behov for å søke havn om natten, i uvær, ved ugunstig vindretning og ved skader. Uthavnene oppsto der det var egnede havner fra naturens side, kravene var ly, godt ankerfeste og mulighet til å seile ut og inn under forskjellige vindretninger. Uthavnene fikk jevnlig besøk av skip som var på vei langs kysten.
Listring (Listerbåt/Listerskøyte) er båter som først ble bygd på Lista i Vest-Agder fra cirka 1815 og i mer enn 100 år fremover. Den spredde seg utover langs hele kysten fra syd til nord. Båtene er klinkbygd i furu. Einernagler er mye brukt. Listringene ble laget i størrelser fra 16’ til 40’. Listringen ble rigget med gaffelstorseil og toppseil. Den kunne ha klyverbom og førte da både fokk og klyver. Enkelte brukte også breifokk i tillegg.
Napier er et norskskipsrederi etablert i 1996. Napier var det første rederiet i Europa til å ta i bruk bløggebåter. Bløggemaskiner om bord i båtene avliver, bløgger og kjøler ned fisken, før skipene transporterer den ferdig bløgget til fiskemottak. Napier frakter bløgget fisk mellom fiskeoppdrett og slakteri, og mellom forskjellige lokaliteter (oppdrett).
.jpg)
.jpg)
