Brønnbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Blå brønnbåt seilende midt i bildet. I bakgrunnen er det fjell. Grått vær, stille sjø
MS «Seihav» var en av verdens største brønnbåter i 2016.[1]

Hva er en brønn?
Brønn er betegnelsen for tankene, eller rommene som fisken transporteres i.

Utsnitt av en tradisjonell «well smack»

En brønnbåt eller kvase er en betegnelse for et spesialfartøy for transport av levende fisk (hovedsakelig laks og ørret) i brønn over lengre avstander. Mange brønnbåter kan også frakte smolt (babylaks) fra smoltkar på land, til merder i sjøen, samt utføre avlusning av fisk. Brønnbåter frakter fisken mellom oppdrettsanlegg, eller fra oppdrettsanlegg til slakteri. Betegnelsen «brønnbåt» har i Norge også blitt tatt i bruk om en type lokalbåt som trafikkerte utsatte farvann for passasjer- og godstransport fra århundreskiftet mellom 1800- og 1900-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Brønnbåter ble i tiden før tanker med kjølesystemer brukt til å frakte fersk fisk fra fiskefartøy til havnen, så fiskebåter ikke hadde behov for å gå til land for å levere fisken. Begrepet ble på engelsk først brukt på 1600-tallet.[2] Fisken ble lastet om bord med håv, og kjølt ned med is.

Lokalbåter med bare en lukeåpning foran dekkshuset har på sent 1800-tallet / tidlig 1900-tallet omtalt som brønnbåter.[3] Brønnen ledet ned til det forreste lasterommet under hoveddekket. DS «Stord», bygget i 1913, er en bevart «brønnbåt» av denne typen.[4]

På 1800-tallet ble en tradisjonell seilbåt kalt «well-smack» tatt i bruk som brønnbåt, spesielt i området rundt Storbritannia.[5] Disse kunne også fiske fisken selv, men hadde i tillegg egen brønn midtskips, med en dybde på rundt 3,5 m. Brønnen ble fylt med sjøvann slik at fisken kunne holdes levende og fersk frem til den ble solgt. På 1870-tallet begynte disse båtene å segle fra London til Island på sommerstid, med fersk fisk i brønnen. På 1900 - 1920-tallet ble de siste brønnbåtene av denne typen solgt til Færøyene. De resterende av disse sank på 1920-tallet.[6]

I 1912 kjøpte Hindø Dampskibsselskap en engelsk brønnbåt, som fikk navnet «Norrøna». Skipet ble brukt til å transportere fersk fisk fra fiskefeltet i Nordsjøen til Storbritannia. Fartøyet var moderne for sin tid fordi det ble montert eget kjøleanlegg, driftet av en kullsyrekompressor.[7]

Moderne brønnbåt for fisketransport[rediger | rediger kilde]

En rød brønnbåt bruker en svart kran til å holde en pumpe oppe, som går ned i en merd for å pumpe fisken opp. Gule blåser holder merdnoten flytende. Det ses øyer i bakgrunnen.
En brønnbåt henter laks som skal slaktes ved Norsk Havbrukssenter, Brønnøy

Brønnbåter har rom, tanker, eller «brønner» hvor friskt sjøvann sirkulerer, slik at fisken kan føres levende fra oppdrettsanlegg til fiskemottak.[8] Vanligvis har brønnbåter to brønner som er adskilt midt i båten.[9] Vannet sirkuleres ved hjelp av båtens fart gjennom vannet og inntak fremme i brønnen hvor vann blir presset inn og ventiler i akterkant hvor vannet blir presset/sugd ut. Laks og ørret kan også føres i såkalt «lukket system». Det vil si at man ikke sirkulerer med nytt vann, men at brønnen er lukket og vannet resirkuleres ved hjelp av et pumpesystem hvor det tilsettes oksygen til vannet, som er svært viktig for fisken. Fiskens oksygenopptak avhenger blant annet av stresstoleranse, vanntemperatur, vannets pH-verdi, og konsentrasjonen av karbondioksid (CO2) i vannet.[10] Ved lukket transport er det viktig at man lufter ut CO2 som dannes. Dette gjøres ved hjelp av et eget system hvor vannet pumpes opp i en «luftekasse» der vannet piskes opp og CO2 frigjøres. Tankene i brønnbåter inneholder vanligvis mellom 15 til 18 prosent fisk. Resten av volumet består av sjøvann.[11] Etter januar 2021 må vannet som pumpes inn desinfiseres ved transport av settefisk og stamfisk. I tillegg må vannet desinfiseres når det slippes ut ved transport av matfisk til et annet oppdrettsanlegg eller til slakteri.[12] Vannet om bord i brønnbåter kan blant annet desinfiseres med ozongass.[13] Brønnbåter brukes også til å transportere fisk i bulk. En del av kystfiskeflåten samler fisken de fanger i merder eller steng fordi de ikke har lastekapasitet til å føre den selv. Ved behov blir en brønnbåt hyrt inn (gjerne gjennom oppkjøper) til å transportere fisken til pakkeri/viderefordeling. Brønnbåten veier fisken etter hvert som den lastes slik at fiskeren vet hvor mye han har fått, og dette trekkes av kvoten hans. Det er vanlig at en brønnbåt som henter direkte fra fiskere, henter hos flere fiskere i samme last for å utnytte lastekapasiteten. Mange brønnbåter har også montert tellemaskin på dekk, som teller fisken etter hvert som den pumpes inn i brønnen.[14]

En rød brønnbåt dekker nesten hele bildet.
En moderne brønnbåt for oppdrettsfisk, MS «Viknatrans», her fotografert i Vikna. Rederi er Norsk Fisketransport/NTS.
En gul og grå brønnbåt seilende mot høyre del av bildet, med fjell / land i bakgrunnen.
MS «Tauranga», den første brønnbåten til å ta i bruk skyveskott. Skipet ble i 2006 bygget om til bløggebåt.

Brønnbåters brønner er forseglet av en, eller flere brønnluker, ofte operert hydraulisk.

Fisken blir under transporten kjølt ned av båtens RSW-anlegg (refrigerated sea water / nedkjølt sjøvann). Det nedkjølte vannet reduserer fiskens metabolisme. Dette fører blant annet til mindre stress hos fisken.[15] Stress øker risikoen for sykdom og tidlig død hos fisken.[16] Fisken kan også blandes med is for nedkjøling, men dette var vanligere før, og er lite brukt i 2022, og da helst om sommeren når temperaturene er høye.

På de første brønnbåtene lastet man fisken om bord med håv. I senere tid har man benyttet seg av hevertprinsippet, eller trykk på maksimalt 0,8 bar for å pumpe fisken om bord. 0,8 bar tilsvarer en løftehøyde på 8 meter. Hevertprinsippet fungerer ved at det er lavere vannlinje i brønnen om bord i brønnbåten enn sjøen, og derfor strømmer fisken naturlig inn.[9]

MS «Tauranga» var i april 2001 den første brønnbåten til å ta i bruk skyveskott.[17] I slutten av juni 2001 ble neste brønnbåt med skyveskott levert, og løsningen har siden blitt stadig mer benyttet. Skyveskott er en teknisk løsning der tankene i brønnbåten i større grad «hjelper» fisken ut ved lossing. Med skyveskott blir ikke vannet i tankene tappet i selve brønnen. Skyveskottet flyttes fra aktre del av skipet, og forover. Volumet i brønnen, skipets tank, reduseres i takt med mengden fisk, uten at vannstanden synker.[15] Etter hvert som tanken tømmes for fisk, blir det mindre plass, som bidrar til å holde fisketettheten omtrent lik under hele lossingen. På denne måten holdes vannkvaliteten høy, fisken stresser mindre og skipets stabilitet opprettholdes.[18]

Fisk som bærer sykdommer kan spre smitte fra oppdrett til oppdrett, eller videreføre sykdom til annen frisk fisk. Derfor må brønnbåter renholdes nøye. Skipene skal minst ha ett automatisk rensesystem, i tillegg til vask med høytrykkspyler og lignende utført av skipets mannskap.[19] Mange brønnbåter bygges spesialisert for lasten de skal frakte, som gjør renholdsrutinene mer tilpasset risikoen for aktuell smitte.[20] Skipet må operere i henhold til ILA-sonene for å unngå smitte av infeksiøs lakseanemi, og andre fiskesykdommer, for eksempel pankreassykdom, en virussykdom som tar livet av fisken i løpet av få uker.[21] I de fleste tilfeller må brønnbåter søke om tillatelse for å flytte fisk som er innenfor smittesoner. Moderne brønnbåter er ofte utstyrt for å behandle fisk mot ulike sykdommer. Dette kan blant annet skje ved å sprøyte kjemikalier inn i brønnen. Mange brønnbåter kan også behandle fisk som er smittet av lakselus.[22]

På 1990-tallet fraktet en typisk brønnbåt rundt 10 til 20 tonn fisk, og var som regel ikke lenger enn 14,99 meter. I 2003 fraktet typiske brønnbåter 100 tonn fisk.[23] Større og større brønnbåter bygges, og i 2022 kan de største brønnbåtene frakte opp mot 1200 tonn fisk, og mange har lengde på 70 til 80 meter.

Brønnbåt i Norge[rediger | rediger kilde]

Visste du?
Fra høsten 2021, frem til 2023, er MS «Gåsø Høvding» verdens største brønnbåt.[24] MS «Gåsø Høvding» har en lasteromkapasitet på 7500 kubikkmeter.[25] Dette tilsvarer rundt 1200 tonn fisk.

I 1999 fraktet norske brønnbåter rundt 412.000 tonn laks, til en verdi av 13 milliarder kroner.[18] I 2008 var tallet doblet, 841 776 tonn fisk ble levert til slakting i Norge av brønnbåter.[26] I 2008 ble det for øvrig satt ut 251 254 000 smolt (både laks og ørret).[26] Disse blir satt ut ved oppdrettsanlegg for å vokse seg større, før de senere blir hentet og transportert til et slakteri.

I 2002 var det 121 aktive brønnbåter i Norge, fordelt på 33 aktive rederier.[23] Oppdrett og frakt av slaktefisk er en stadig voksende næring.[27] I 2020 var det rundt 80 operative brønnbåter i Norge.[28] Innen utgangen av 2022 skal antallet norske brønnbåter ha økt til 100.

I 2021 ble verdens første hybride brønnbåt, MS «Ro Vision», levert til det norske brønnbåtrederiet Rostein.[29][30] Rostein ble for øvrig verdens største brønnbåtrederi i 2020, med en flåte på rundt 15 brønnbåter.[31]

De ti mest aktive brønnbåtene i Norge i 2020[rediger | rediger kilde]

Mange brønnbåter utfører også avlusing av fisk. Her ses en oversikt over de ti mest aktive brønnbåtene i 2020, målt i antall avlusninger utført.[32] MS «Ro Server» er størst, fulgt av MS «Seihav».


Galleri[rediger | rediger kilde]

Brønnbåter kan være svært forskjellige, og standarden i 2022 er en helt annen en i 1990. Her er et utvalg brønnbåter med navn og byggeår.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «M/S «Seihav» - Skipsrevyen.no». www.skipsrevyen.no. 29. januar 2018. Besøkt 14. juni 2021. 
  2. ^ «WELL-BOAT | Meaning & Definition for UK English | Lexico.com». Lexico Dictionaries | English (engelsk). Besøkt 21. januar 2022. 
  3. ^ «Lokalbåt». Wikipedia. 3. oktober 2021. Besøkt 21. januar 2022. 
  4. ^ «DS «Stord»». Wikipedia. 18. januar 2022. Besøkt 21. januar 2022. 
  5. ^ «Well smack». Wikipedia (engelsk). 7. januar 2021. Besøkt 21. januar 2022. 
  6. ^ March, Edgar J. (1950). Sailing Trawlers.
  7. ^ Thorsvik, Eivind (1982). I storm og stilla : fiskerihistorie for Nordland. Bod: Nordland Fylkes Fiskarlag. s. 290. 
  8. ^ «Fakta om brønnbåter og annen transport av levende fisk | Mattilsynet». www.mattilsynet.no. Besøkt 28. september 2021. 
  9. ^ a b «Teknologistatus i havbruk» (PDF). Sintef. 10. januar 2003. s. 74. Besøkt 10. januar 2022. 
  10. ^ Frogh, Morten (1988). Transport av levende fisk. Mørkved: Nordlandsforskning. s. 9. ISBN 8273210987. 
  11. ^ «En liten revolusjon er på gang i laksenæringen: Laksen svømmer rett inn i spesialbygde slaktebåter». Tu.no (norsk). 1. november 2017. Besøkt 1. januar 2022. 
  12. ^ «Fakta om brønnbåter og annen transport av levende fisk | Mattilsynet». www.mattilsynet.no. 17. januar 2013. Besøkt 10. januar 2022. 
  13. ^ «Ozonanlegg på fartøy - Sjøfartsdirektoratet». www.sdir.no. Besøkt 11. januar 2022. 
  14. ^ «Teknologistatus i havbruk» (PDF). Sintef. 10. januar 2003. s. 73. Besøkt 10. januar 2022. 
  15. ^ a b «Teknologistatus i havbruk» (PDF). Sintef. 10. januar 2003. s. 75. Besøkt 10. januar 2022. 
  16. ^ Finne, Arne (5. august 2013). «Bedøvet laks mindre stresset». forskning.no. Nord Universitet. Besøkt 10. januar 2022. 
  17. ^ «Om oss» (norsk). napier.no. Besøkt 9. januar 2022. 
  18. ^ a b «Teknologi: Skyveskott i brønnbåt - Kyst.no». www.kyst.no. 3. februar 2002. Besøkt 10. januar 2022. 
  19. ^ «Teknologistatus i havbruk» (PDF). Sintef. 10. januar 2003. s. 76. Besøkt 10. januar 2022. 
  20. ^ Veterinærinstituttet (14. februar 2019). «Smittespredning ved flytting av levende fisk». Fiskehelserapporten 2018 (Rapport 6a - 2019): 13. 
  21. ^ «Pancreas disease (PD) | Mattilsynet». www.mattilsynet.no. 29. januar 2018. Besøkt 10. januar 2022. 
  22. ^ «Live fish carriers». www.macgregor.com (engelsk). Besøkt 15. januar 2022. 
  23. ^ a b «Teknologistatus i havbruk» (PDF). Sintef. 10. januar 2003. s. 68. Besøkt 10. januar 2022. 
  24. ^ Fenstad, Arne (23. februar 2021). «Verdens største brønnbåt leveres til Norge i høst». Tu.no (norsk). Besøkt 16. oktober 2021. 
  25. ^ «Gåsø Høvding – Med plass til et rutefly på dekk». www.cflow.com (norsk). Besøkt 16. oktober 2021. 
  26. ^ a b Gismervik, Kristine. Nilsen, Arve (2010). «Utvikling av fremtidens brønnbåtteknologi - Regelverk som ramme betingelse». Veterinærinstiuttet. s. 7. Besøkt 11. januar 2021. 
  27. ^ «Nok et rekordår i oppdrettsnæringen». ssb.no (norsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  28. ^ Hoel, Tanja; Holstad, Linn Therese S. (6. september 2020). «Brønnbåtnæringen bidrar betydelig til den norske verdiskapingen | Intrafish.no». Intrafish.no (engelsk). Besøkt 28. oktober 2021. 
  29. ^ «Verdens første hybride brønnbåt satt i drift - ROSTEIN AS». www.rostein.no. Besøkt 28. november 2021. 
  30. ^ «Ro Vision er Ship of the year 2020! - ROSTEIN AS». www.rostein.no. Besøkt 28. november 2021. 
  31. ^ Berge, Aslak (2. oktober 2020). «Slik gikk det med brønnbåtkjempene i 2019». iLaks. Besøkt 5. oktober 2021. 
  32. ^ Berge, Aslak (22. januar 2021). «Brønnbåtflåten er seksdoblet på ni år. Disse fartøyene var mest aktive i fjor». iLaks. Besøkt 13. oktober 2021. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]