Brønnbåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

En brønnbåt eller kvase er en betegnelse for et spesialfartøy for transport av levende fisk (hovedsakelig laks og ørret) over lengre avstander. Betegnelsen i Norge har også blitt tatt i bruk om lokalbåter i utsatte farvann for passasjer- og godstransport fra århundreskiftet mellom 1800- og 1900-tallet.

Moderne brønnbåt for fisketransport[rediger | rediger kilde]

Brønnbåter har rom – eller «brønner» – hvor friskt sjøvann sirkulerer, slik at fisken kan føres levende fra oppdrettsanlegg til fiskeforedlingsbedrifter. Vannet sirkuleres ved hjelp av båtens fart gjennom vannet og inntak fremme i brønnen hvor vann blir presset inn og ventiler i akterkant hvor vannet blir presset/sugd ut. Laks og ørret kan også føres i såkalt «lukket system». Det vil si at man ikke sirkulerer med nytt vann, men at brønnen er lukket og vannet resirkuleres ved hjelp av et pumpesystem hvor det tilsettes oksygen til vannet. Ved lukket transport er det viktig at man får luftet ut CO2 som dannes. Dette gjøres ved hjelp av et eget system hvor vannet pumpes opp i en «luftekasse» der vannet piskes opp og CO2 frigjøres.

Brønnbåter brukes også til å transportere fisk i bulk. En del av kystfiskeflåten samler fisken de fanger i merder eller steng fordi de ikke har lastekapasitet til å føre den selv. Ved behov blir en brønnbåt hyrt inn (gjerne gjennom oppkjøper) til å transportere fisken til pakkeri/viderefordeling. Fisken blir under transporten kjølt ned av båtens RSW-anlegg. Fangsten kan også blandes med is, men dette er mindre vanlig i dag, og da helst om sommeren når temperaturene er høye.

Brønnbåten veier fisken etterhvert som den lastes slik at fiskeren vet hvor mye han har fått, og dette trekkes av kvoten hans. Det er vanlig at en brønnbåt henter fisk hos flere fiskere i samme last for å utnytte lastekapasiteten.

Brønnbåt for passasjer- og godstransport i Norge[rediger | rediger kilde]

DS «Stord» fra 1913, opprinnelig bygd som brønnbåt, senere ombygd til stormdekker i 1931.

Langs den norske kysten ble dampskip og motorskip av mindre størrelse tatt i bruk i den siste halvdelen av 1800-tallet som passasjer- og godstransport langs de lokale ruter i bygdene, kalt «lokalbåter». De fleste lokalbåtene i Norge er oppdelte i flere typer etter dekksarrangementet som slettdekkere og halvdekkere samt stormdekkere i Nord-Norge.

Det lave fribordet på slettdekkeren gjorde ikke denne båttypen egnet for de meste værutsatte farvann, og et nytt dekksarrangement var nødvendig for rutefart på disse farvannene. Lasten måtte flyttes ned fra hoveddekket, og det ble vanlig for både slettdekkeren og halvdekkeren å ha et mindre forbygg, en bakk med avrundede sider på et dekk kalt «hvalrygg». Forbygget i full dekkshøyde over hoveddekket gav høyere fribord.

Et lettdekk kalt shelter, stormdekk eller promenadedekk ble reist til full dekkshøyde også akterut. Hoveddekket hadde blitt lukket av bakken forut og shelterdekket som sluttet i dekkshuset med skorsteinen og bruen. Dette dekksarrangementet har også vært omtalt som «partiell stormdekker» med bare en lukeåpning foran dekkshuset som gav navn til denne båttypen, «brønnen».

Brønnen ledet ned til det forreste lasterommet under hoveddekket, dette ledet til båttypens popularitet på Vestlandet fordi det var meget lettvint å ekspedere ved mindre kaier og til og fra småbåter. Fra lasterommet akterut var lasten ført inn og ut gjennom en sjakt kalt «trunk» opp til shelterdekket.

Men brønnen var en risikofaktor om en sjø skulle slå inn her, for maskinrommet midtskips lå mot det forreste lasterommet. I desember 1951 forulykket lokalbåten DS «Sandeid» i uvær på Boknafjorden nord for Stavanger. En stor sjø veltet inn i brønnen og tvang seg ned i skipet som fikk slagside. Lokalbåten sank med tap av åtte menneskeliv.

Behovet for denne typen brønnbåter ble mindre etter hvert som bryggene ble utbygget langs kysten, og det ikke lengre blir brukt lossingsbåter mellom lokalbåten og lastestedene. De største brønnbåtene inkluderte den bevarte DS «Stord» bygd i 1913 ble som et konsekvens ombygd til stormdekkere ved å få et lokk (luke) på brønnen.