Skomvær fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Skomvær fyr
Skomvær fyrFyrstasjonen i juni 2010
Fylke Nordland
Kommune Røst
Funksjon Kystfyr
Opprettet 1887
Fyrlistenummer
Fyrtårn
Høyde 31,7 m
Form rundt og heldekkende rødt
Byggemateriale støpejern
Fyrlys
Lyskarakter FI(2) W 30s
Lysstyrke 2 007 300 cd
Lyshøyde 47 m
Lysvidde 19 nautiske mil
Status
Eier Kystverket
Avbemannet 1978
Automatisert 1978
Vernestatus fredet etter lov om kulturminner

Skomvær fyr er et kystfyr som ligger på den lille øya Skomvær sør for Røst, ytterst i Lofoten. Fyrstasjonen ble bygd over to år fra 1886 til 87. Fyret har et 31,7 meter høyt støpejernstårn. Fyrstasjonen ble gjort kjent blant annet av Theodor Kittelsen som bodde der sammen med sin søster og svoger som var fyrvokterassistent.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn for etablering av fyrstasjonen[rediger | rediger kilde]

Skomvær fyrstasjon med noen av bygningene.

Røst ble første gang nevnt i 1829 som et passende sted for et nytt fyr. Den statlige fyrkommisjonen av 1855 hadde en plan om en sammenhengende rekke av fyr fra Haltenøyene i Sør-Trøndelag til Vardø i Finnmark. Etter at det ble etablert kystfyr på Halten i 1875, Trana i 1877, Andenes i 1859 og Fruholmen i 1866 var turen kommet til Røst.[1] Forslaget om å bygge en fyrstasjon på øya Skomvær, rundt 17 km fra Røst, kom i 1878. Med dette kystfyret ville den store avstanden mellom Træna og Andenes fyr bli halvert. Stortingskommisjonen var imidlertid betenkt fordi et så fjerntliggende anlegg ville bli kostbart, og dermed gå ut over midlene til andre fyr. Bevilgningene ble allikevel gitt i 1884.[2]. Fyrdirektør Didrik Rye kontaktet høsten 1885 fyrbyggkontrollør Martin Mork for å diskuterer oppdraget med å bygge fyret. Mork dro på befaring og våren etter startet arbeidet på øya Skomvær.[1]

Med Skomvær fyr var det da tilsammen bygget fire større kystfyr før 1900 i Nordland, dette var Åsvær, Træna og Andenes. Det var ytterligere 20 andre bemannede fyr i fylket. Etter 1900 kom det til tre nye kystfyr, nemlig Landegode, Litløy og Anda.[2]

Byggingen av fyret[rediger | rediger kilde]

Da byggearbeidet startet våren 1886 var det snø og uvær da arbeidslaget på 42 mann begynte. Til å beskytte seg hadde arbeidsfolkene en båt som de kvelvet og forsøkte å holde varmen under. Arbeidsformannen bydde karene på dram for å holde motet oppe.[1] Sokkelen og jerntårnet ble montert denne sommeren, og 1. oktober 1887 ble fyret tent.[2]

Alle bygninger på fyrstasjonen ble bygget av betong. Dette var da et nesten helt nytt byggemateriale, det første betonganlegget til Fyrvesnet var Pirholmen fyr bygget i 1875. Det viste seg at bygninger av betong var kalde og fuktige, isolasjonsmaterialer var lite utviklet på denne tiden. En annen ulempe med bygninger av betong var at vedlikeholdet ble mer kostbart enn en hadde regnet med. Dette førte til at tømmerhus senere ble valgt der det var mulig.[2]

Bygningene ble satt opp tett i en klynge ved fyrtårnet. Disse bestod av maskinhus, boliger, oljetanker og radiomast. Et stykke unna ble det satt opp naust og landing (kai).[3]

Fyrtårnet ble 31,7 meter høyt og var skrudd sammen av støpejernsplanter. Det er et 1. ordens linesaparat, og et bifyr med en 4. ordens linse i fyret.[3] Tårnet står på øyas nordlige del, på det høyeste punktet som er 18 meter over havet.[4]

Skomvær fyr og Theodor Kittelsen[rediger | rediger kilde]

Sitat Hele Øyen svømmer i en Ring af Havskum og Brændinger. Der er et Bulder og et Brag, en Hylen og en Torden som af tusend Dæmoner, og Fraaden dækker snehvid hver Holme og hvert Skjær rundt om. Ja selv det massive Fyrtaarn – Jern fra øverst til nederst – Skjælver og dirrer, medens det sender sine seksten Straaler spøgelsesaktig ud i Mørket Sitat
– Theodor Kittelsen

Theodor Kittelsen (1857-1914) opphold seg i Lofoten og ute på Skomvær fyr de to første årene da fyrstasjonen var ny. Grunnen til dette var at hans svoger fikk stilling som fyrvokterassistent, dermed fulgte han med sammen med sin søster og svoger. Oppholdene i Lofoten var inspirerende for ham, og blant annet skapte han bildet «Ekko» og de to bøkene Fra Lofoten I og II. Han beskriver øya der fyret står slik: - «Øen er ikke stor. Den er dækket af et Torvlag med tyndt Strid Græs, rundt om Siderne gaber vildt forrevne Revler og Sprækker, Tilholdssteder for Firskeoteren og Skarven, som om Aftene flokker sig sammen i store Klynger». [5]

Den svenske fotografen Sven Hörnell laget en reportasje fra Skomvær fyr sommeren 1954. Den ble publisert i magasinet Time.

Skomvær fyr ga navnet til seilskuta «Skomvær», som Erik Bye sang om i visa Skomværvalsen. Senere gikk navnet i arv til redningsskøytene «Skomvær II» (1960) og «Skomvær III» (1986).

Senere utvikling[rediger | rediger kilde]

Fyrtårnet etter renoveringen.

Bifyret ble opprettet i 1932, samme år ble det satt opp tåkesignal og diafon. I 1978 ble det montert nautofon. Videre ble fyret automatisert og avfolket i 1978.[6] Stasjonen hadde flere strømaggregat: Tre til strømproduksjon og to til produksjon av trykkluft for tåkesignal.[trenger referanse]

På Skomvær bodde det fire familier den tiden det var familiestasjon. Øya har ca. 40 da jord. Midt mellom husene er det en brønn. Fyrvokterne hadde rundt 1950, to kyr, én okse, sauer og høns. I 1957 ble stasjonen omgjort til «tørnstasjon» og familiene til fyrvokterne flyttet til Røst og Bodø. Fyvokterne ble da pendlere med tre måneders vakt og tre uker fritørn. Skomvær var meteorologisk stasjon som foretok værobservasjoner hver 4. time året gjennom. I sommerhalvåret var fyret slukket, men pga tåkelur og meteorologisk observasjon var stasjonen bemannet også på denne årstiden.[trenger referanse]

Den 15. september 1956 gikk det amerikanske malmskipet SS «Pelagia» ned 40 km sørsørvest av Skomvær fyr. 32 av mannskapet omkom, mens fem overlevde etter 20 timer i livbåt. Årsaken til havariet var dårlig vær med sterk kuling og stormbyger.[trenger referanse]

I 1999 ble fyrstasjonen fredet som et kulturminne.[6] Etter avbemanningen av fyret i 1978 sto fyrvokterboligen til forfall i mange år.[7] I tiltakspakken som regjeringen la frem i forbindelse med finanskrisen, fikk Kystverket tildelt midler for oppussing av Skomvær fyr, og i 2009 ble arbeidet med fyrvokterboligen startet. Året etter fortsatte arbeidet med selve fyrtårnet og andre bygninger.[8] Det går daglige guidede båtturer fra Røstlandet til fuglefjellene og Skomvær fyr i sommersesongen.

Skomvær er en del av Røstøyan landskapsvernområde.

Tekniske fyrdata[rediger | rediger kilde]

Fyrtårnet er heldekkende rødt med en hvit sokkel. Fyrkarakteren er FI(2) W 30s, det vil si to hvite lysblink hvert 30 sekund. Lysets høyde over havet er 47 meter og lysvidden er 19 nautiske mil. Bifyrets karakter er F W, det vil si fast hvit lys. Lyshøyden for bifyret er 27 meter over havet og lysvidden 15 nautiske mil.[4] Lysstyrken for hovedfyret er 2 007 300 candela og for bifyret 170 000 candela. Brenntiden er fra 4. august til 2. mai.[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Ove Arne Olderkjær: Norske fyr - Ei reise langs kysten side 43.
  2. ^ a b c d Erling Svanberg: Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel gjennom 3000 år. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990. ISBN 82-7416-021-5
  3. ^ a b Danckert Monrad-Krohn (1997). «Skomvær fyrstasjon». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5. 
  4. ^ a b norgeskart.no, Kartverket
  5. ^ Ove Arne Olderkjær: Norske fyr - Ei reise langs kysten side 41-43.
  6. ^ a b c Skomvær fyr i Store norske leksikon
  7. ^ NRK Nordland Skomvær fyr og Theodor Kittelsen
  8. ^ Kystverket: Skomvær fyrstasjon i ny skrud

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Danckert Monrad-Krohn (1997). «Skomvær fyr». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5. 

Ove Arne Olderkjær (2004). «Skomvær fyr». Norske fyr - Ei reise langs kysten. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5191-4. 

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]