Bark (skip)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Statsraad Lehmkuhl» er en bark, legg merke til den akterste masten.
Stående og deler av løpende rigg på en 3-mastet bark.

Bark er et seilskip med minst tre master, hvor de fremste er skværriggede, det vil si rigg hvor seilene er festet i rær som er opphengt over hverandre på mastene,[1] mens den akterste masten har mesanseil.

Barken har en noe enklere rigg enn en fullrigger, og kan dermed seile med mindre mannskap. På større barkskip er mesanseilet ofte delt, og en mindre gaffel finnes da omtrentlig midt på undermasten. Norske seilskipsredere kjøpte på slutten av 1800–tallet ofte inn gamle fullriggere fra utlandet og rigget dem ned til barker. Disse skipene var som regel bygget av stål eller jern. Dette i motsetning til de norskbyggede, som vanligvis var bygget av tre. En bark er større og smekrere bygget enn en brigg, og dermed raskere. Det fantes også fire- og fem mastede barker. Mastene på en tremastet bark heter fokkemast, stormast og mesanmast eller kryssmast. Det norske skipet «Statsraad Lehmkuhl» er en tremastet bark.

Terminologi[rediger | rediger kilde]

Terminologen kan være vanskelig å utrede mellom de ulike skipene, særlig småfartøyene Blant en serie med bilder av skip framstilt i Marseille i 1679 av Jean Jouve er et lite fransk orlagsfartøy med mers både på stor- og mesanmasten og latinerseil på fokkmasten som er betegnet som polacre, det vil si polakker.[2] Et fartøy i Jouves serie med identisk skrog, men med latinerseil på alle mastene, kalles barca. Skip med hensyn til skrog og rigg synes identisk med Jouves polakker, kalles barca i andre deler av Middelhavet. Barca er det samme ordet som bark.[2]

Bark (sammenlign med norrøne barki, «skipsbåt»), tilsvarende som engelske barge,[2] som ble etablert på 1300-tallet i betydningen havgående seilskip med tre- til femmastet av moderat størrelse.[3] Det er avledet fra gammelfransk barge, «båt, skip», fra gammel provençalsk barca, som igjen er avledet av middelalderlatin barga.[4] Deretter er opphavet kanskje fra keltisk eller kanskje fra latinske *barica, tatt fra gresk baris, «egyptisk båt», lånt fra koptiske bari, «liten båt».[4]

Det fantes forskjellige typer barker i alle havner rundt Middelhavet, og oppover Altanterhavskysten og på elvene. På Rhinen fløt vinbarker, og engelskmenn og nederlendere hadde fiskebarker. I svensken Åke Classon Rålamb Skeps byggerij fra 1691 nevnes en engelsk «Barch eller Galleya (tienar bara till at roo moot eller med Ström) har 4 Foot öfwer Stammen.»[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «skværrigg», NAOB
  2. ^ a b c d Landström, Björn (1961): Skipet, Oslo: Gyldendal norsk forlag, s. 171
  3. ^ «bark», Bokmålsordboka
  4. ^ a b barge (n.), Online Etymology Dictionary

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]