Kya fyr

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kya fyr
Kya lighthouse at Osen.tif
Kya fyr med karakteristisk sokkel av nøyaktig murt naturstein.
FylkeTrøndelag
KommuneOsen
Opprettet1920
Fyrlistenummer500000
Fyrtårn
Høyde22,5
Formrundt støpejernstårn
Byggematerialestøpejern og naturstein
Fyrlys
LyskarakterFI W 10s
Lysstyrke4000
Lyshøyde29,0
Lysvidde12,2
Status
EierKystverket
Avbemannet1958
Automatisert1957
VernestatusFredet etter lov om kulturminner

Kya fyr
64°27′51″N 10°12′43″Ø

Kya fyr er et kystfyr, som ligger på holmen Kya, 15 kilometer ut i havet vest for bygda Seter i Osen kommune i Trøndelag. Fyret er det nordligste på Fosenhalvøya. Fyrstasjonen ble opprettet i 1920 og automatisert og avfolket i 1958. Det regnes for å være et av Norges mest værutsatte fyr, der landgang selv i godt vær er vanskelig.

Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]

Byggingen av fyret[rediger | rediger kilde]

Kya fyr var ett av syv store kystfyr som ble bygget i 1920-årene. De andre fyrene var Geitungen, Storholmen, Bremstein, Måløy-Skarholmen, Fugløykalven og Makkaur.[1] Kystfyrene ligger lengst ute og er første landkjenning for skip som kommer fra åpent hav. Bevilgningen ble gitt i 1915 for bygging av en fyrstasjon på den lave holmen Kya sør for havstykket Folda. Den opprinnelige planen var å bygge et boligbygg i naturstein for fyrbetjeningen og deres familier ved siden av selve fyrbygningen. Fyrdirektøren ombestemte seg da han ble gjort kjent med at bølgene ofte slår over holmen. En fryktet ikke at bygningen skulle ødelegges, men «at kvinder ikke vil kunne holde det ut uten at deres nerver blir ødelagt». Isteden ble det foreslått et jerntårn, innredet kun for å huse fyrbetjentene.[2]

Det ble vedtatt å mure opp en syv meter høy sokkel av naturstein. På denne ble det satt opp et ni meter høyt støpejernstårn, hvor små værelser for fyrbetjentene ble innredet. Fyrbygningen var det også kjøkken, proviant- og kullrom, samt vanntank.[2] Det var vanlig å bygge en solid sokkel som selve tårnet hviler på, dette fordi støpejernstårnene ikke var solide nok til å tåle harde påkjenninger fra bølger.[3]

Det var kjent at havdønningene som slår inn mot Kya ville gjøre landingsforholdene vanskelige, selv på gode dager. Det ble derfor bygget en solid kai med kran. Et naust av betong ble også bygget, fra dette gikk en skinnegang ned til kaien. Kranen på kaien turde en ikke la stå ute, dermed ble den tatt ut og inn av naustet hver gang det var bruk for den.[2]

Fyret ble bygget av et lag arbeidere fra Dalsfjorden på Sunnmøre, slik tilfellet er med mange norske fyr.[4]

Bilder fra byggingen av fyret

Svært værutsatt beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Det viste seg at værforholdene på Kya var enda verre enn en hadde forestilt seg under planleggingen. Fyrvesenet var derfor glad for at det ikke ble bygget noe beboelseshus på holmen; en bygning med store veggflater kunne ha blitt ødelagt. Det verste uværet inntraff trolig natten den 6. mars 1938, da fyret ble utsatt for store ødeleggelser. Uværet med orkan inntraff samtidig med springflo, noe som forsterket virkningen.[2] Blant annet ble fire vinduer i selve fyrlykten knust, fyrlinsen ble skadet, et vindu i tårnet ble knust, og to vegger, tak og gulv i betongnaustet ble borte. Da vinduene i lyktehuset ble borte, trengte sjøen inn slik at fyrpasserne ikke greide å holde fyret tent. Fyret sluknet klokken ett om natten, mens fyrbetjentene måtte søke tilflukt i kull- og vedboden nederst i tårnet.[5]

Under uværet ble også betongnaustene på Måløy-Skarholmen og Tennholmen fyr borte, og mange andre fyrstasjoner langs norskekysten fikk skader.[6] Det er antatt at bare fyrstasjonene på Grip og Gjeslingen er like utsatt i uvær som Kya fyr.[3]

Senere utvikling[rediger | rediger kilde]

Båthuset i betong.

I 1956 ble det diskutert å automatisere fyret. Blant annet ble uværet i 1938 brukt som begrunnelse for å unngå fast betjening. Et annet forhold var fyrbetjentenes ensomme og utsatte tilværelse, spesielt på grunn av at tårnet var dårlig egnet som bolig. Selv personer med robust psyke hadde vansker med å gjøre tjeneste på fyret.[7]

I 1957 ble det satt inn gassbelysning, men en lot fyrbetjeningen bli værende på stasjonen i enda et år for å se til anlegget. En ønsket nemlig å få erfaring for denne typen installasjon. Senere i 1974 gikk en over til elektrisk belysning med batterier som energikilde.[7] Det opprinnelige 2. ordens linseapparatet er i dag skiftet ut med en mindre og fastmontert linse.[8]

I Nasjonal verneplan for fyrstasjoner står det at Kya fyr har stor fyrhistorisk og sosialhistorisk verdi. Plasseringen på den lille holmen viser de svært strenge fysiske rammer fyrbetjeningen hadde.[9]

Tekniske fyrdata[rediger | rediger kilde]

Lysets høyde over vannet er 29 meter, lysstyrken er 4000 cd og lysvidden 12,2 nautiske mil.[10] Fyrkarakteren er FI W 10s,[11] hvilket vil si at det sender ut hvit lysblink i alle retninger hvert 10. sekund. Tårnet er heldekkende rødt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Rode, C.F.: Norges fyrvesen side 88.
  2. ^ a b c d Bjørkhaug: Norges fyr side 123.
  3. ^ a b Rode, C.F.: Norges fyrvesen side 140.
  4. ^ Sverre Lyngnes (1965). Dalsfjord. Dalsfjord sogenemnd. s. 213-220. 
  5. ^ Bjørkhaug: Norges fyr side 125.
  6. ^ Rode, C.F.: Norges fyrvesen side 302.
  7. ^ a b Bjørkhaug: Norges fyr side 126.
  8. ^ «Kya fyrstasjon». Norsk Fyrhistorisk Forening. Besøkt 13. juli 2016. 
  9. ^ Danckert Monrad-Krohn (1997). «Kya fyrstasjon». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5. 
  10. ^ (no) Kya fyr i Store norske leksikon
  11. ^ norgeskart.no, Kartverket

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]