Bløggebåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
MS «Elax Mist» er en bløggebåt.
Servicefartøy
Fartøy i
havbruksnæringen

Brønnbåt

Bløggebåt

Servicefartøy

Fôrbåt

Fabrikktråleren MS «Wiesbaden».

En bløggebåt, prosessbåt eller slaktebåt, er et fartøy som bløgger fisk og frakter den til et mottak. Fisken pumpes om bord i fartøyet, bedøves og avlives. Bløgging betyr å tømme en fisk for blod. Fisken slaktes, men sløyes ikke. Den leveres til et fiskemottak som sløyer og bearbeider fisken selv. En bløggebåt skiller seg fra en brønnbåt. Brønnbåter frakter fisken levende. Mattilsynet definerer bløggebåter som «fartøy som har godkjenning for å slakte (bedøve og avlive) oppdrettet fisk til konsum etter regelverket for næringsmiddelhygiene og slakteriforskriften.»

Historie[rediger | rediger kilde]

Å bløgge fisk etter fangst har vært tatt i bruk i lang tid. Bløgging har vært spesielt viktig dersom fisken ikke kunne sløyest rett etter fangst. Bløggingen gjør at fisken blir lettere å sløye i ettertid. Ved å raskt bløgge fisken, unngår man at fisken bruker mye energi på stress. Dersom fisken bruker mye energi, blir blodsukkeret i muskulaturen oppbrukt. Dette fører til at fisken fortere blir dødsstiv. Fisk som ikke blir bløgget blir også fortere misfarget og får dårligere kvalitet. Bløgging betyr å kutte over blodårene som fører fra hjerte på en fisk med kniv. Når man sløyer fisken skjærer man strupen på fisken, eller fjerner hodet. Deretter snittes bukveggen, undersiden av fisken, før man fjerner fiskens innvoller og renser bort blod.[1]

Kravet om å påby bløgging av fisk i Norge ble først tatt opp under en klippfiskkonferanse i Handelsdepartementet i 1931.[2]

Spesialiserte skip utstyrt med maskineri for bløgging og transport av fisk, fra fiskeoppdrett er et relativt nytt konsept. Fiskefartøy for eksempel noen trålere, er utstyrt med bløggeanlegg som bløgger fisken før den fryses. Dette er spesielt aktuelt på skip som fisker i flere uker. Noen skip utfører hele foredlingsprosessen om bord, slakting, sløying, filetering og pakking, før fisken fryses ferdig pakket i kasser. Disse skipene blir ofte kalt fabrikkskip. På eldre skip gjøres det meste manuelt, mens nyere fartøy går mot en tilnærmet helautomatisert foredling. På fabrikkskip der foredlingen gjøres manuelt er det ofte mannskap på mer enn 100 stykk som arbeider i skipets fabrikk.[3]

Bedøvelse av fisken med slag har vært praktisert svært lenge, særlig i Skottland. Fisken ble slått i hodet med trekubbe. Metoden bedøvde fisken raskt og ga god kvalitet. Metoden ble likevel sett på som lite effektiv. Det trengtes gjerne 12 mann for å slå fisken, i tillegg til høyt sykefravær og risiko knytt til slag som traff arbeidere.[4]

I noen publikasjoner har det blitt brukt skipstypeforkortelsen BB for bløggebåter,[4] men dette er per 2022 ikke en innarbeidet skipstypeforkortelse, MS er vanligst brukt om bløggebåter.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Bløgge stammer fra det norrøne ordet blóðga; avledet av blóðugr (blodig).[5] Ordet blir innen fiskeri brukt om å slakte, stikke (fisk), slik at blodet renner av. Ordet blir også brukt om å få noe til å blø.[6] Bløggebåt blir brukt om fartøy med utstyr for å bløgge og transportere fisk.

Moderne bløggebåter[rediger | rediger kilde]

Bilde av skipet Seihaust. Skipet er blått, og man ser diverse utstyr på dekk, blant annet to røde kraner. Været er ruskete.
MS «Seihaust» er en bløggebåt. Skipet bruker bare 90 sekunder fra fisken kommer om bord frem til den ligger ferdig bløgget i kaldt vann.[7]
Bløggebåten MS «Hordafjell» ved Husavik i 2021.
Bløggebåten MS «Taupo»

Moderne bløggebåter er avanserte skip, spesialiserte for oppgavene de utfører. Skipene henter fisken ved oppdrett, og bløgger den ved merdkanten.[8] Fisken kan bløgges manuelt, maskinelt eller med robot.[9] Bløggebåten pumper fisken om bord, sorterer og teller den, før den fører fisken videre inn i et vannbasseng, etter at fisken er utblødd.[10] Inni vannbassenget er det vannstrøm, som fisken naturlig svømmer i mot. Fisken svømmer inn i en bløggemaskin som avliver den med å gi den et slag i hodet eller et elektrisk støt. Deretter bløgger den fisken med en trykkutløst kniv.[11] (Maskinell bløgging). Kniven kutter over blodårene som fører fra hjerte på fisken. Avliving som foregår gjennom å gi fisken elektrisk støt kalles gjerne «stun and bleed»-prinsippet.[12]

Rett etter bløggingen blir fisken fraktet til kar med isvann eller i RSW-tanker, som holder en temperatur på rundt 0,5° C.[11] Det kalde vannet forhindrer at fiskens blod koagulerer. Muskelkrampene som oppstår i fisken driver blodet ut av den. Noen bløggebåter kan også sløye, filetere og pakke fisken.[13] Disse bløggebåtene trenger ikke å frakte fisken til et slakteri i det hele tatt, men kan frakte den rett til oppkjøper.

Ved bruk av bløggebåter reduseres håndteringen av fisk. Dette fører til redusert stress for fisken.[14] Faren for å få med smitte fra lokalitetene reduseres, og man får god kvalitet på fisken når den blir nedkjølt raskt.[10] Etter at fisken har lagt 16 timer i tanken, ligger PH-verdien rundt 7, som indikerer lavt stressnivå hos fisken ved slakting.[15] Ved en slik høy PH-verdi i musklene til fisken, tar det opp til 40 timer før fisken blir dødsstiv etter slakt.[16] Det er også gjort forskning som har kommet frem til at bløggebåter eliminerer risikoen for dødelighet hos fisken.[15]

Når fisk blir avlivet ved merden, og deretter transportert med en bløggebåt til land, kan tankene om bord inneholde 70 prosent fisk og 30 prosent vann.[17] En brønnbåt frakter 15-18 % fisk i sine tanker, og resten vann. En 43 meter lang bløggebåt kan frakte like mye fisk som en 75 meter lang brønnbåt.[18]

Ved økt smitte, sykdom eller skadet fisk ved et fiskeoppdrett eller i en merd, kan bløggebåter hyres inn for å slakte fisken.[13] Dette kalles nødslakting eller beredskapsslakting. Fisk som skal nødslaktes bør ha tilnærmet normal svømmeatferd, hjertefrekvens og blodsirkulasjon.[19]

Enkelte land, som Tasmania, Canada og Færøyene, bruker rektangulære slaktemerder som skåner fisken mot stress. Dette gir fisken en pre rigor tid på over 24 timer når den blir pumpet om bord i bløggebåten med mammutpumpe og avlivet med slag.[20] Pre rigor er den tiden det tar fra fisken blir avlivet til den er rigor mortis – dødsstiv. Når dødsstivheten inntreffer, trekker musklene seg sammen, fisken blir stiv, ubøyelig og får hard tekstur. Dødsstivheten går over etter en stund, men det kan ta noen døgn.[21] En lang pre rigor tid gjør at fiskemottaket rekker å sløye og filetere fisken i perioden når kjøttet holder best kvalitet.[22] En mammutpumpe er en pumpe som ble mye benyttet i norsk fiskeoppdrett i 1980-årene. Den er mindre effektiv enn vakuumpumper og CVC-pumper, men mer skånsom mot fisken. Laksen gir mindre motstand ved bruk av mammutpumper, som fører til at den er mindre utmattet og stresset før slaktingen.[23]

Bløggebåter minner om brønnbåter, hovedforskjellen er at fisken blir fraktet levende om bord i brønnbåter, og slaktet i bløggebåter.[24]

Risiko for smittespredning[rediger | rediger kilde]

Lasten om bord i en bløggebåt blir fraktet helt lukket, og en risikerer derfor ikke spredning av smitte. En bløggebåt trenger derfor ikke ta hensyn til ILA soner (kontrollområder for infeksiøs lakseanemi).[25]

Selv om lasten blir fraktet lukket, har Salmar pekt på ett risikomomenter knytt til den lukkede transporten. Ved bruk av bløggebåter, der fisken blir transportert i mange ulike rør, risikerer man utslipp av vaskevann, vann som blir brukt til å vaske og desinfisere rør og utstyr om bord i bløggebåten etter endt transport, eller utslipp av blodvann etter bløgging av fisk. Årsaker til utslipp kan blant annet være utette koblinger, brudd på rørsystem grunnet dårlig vær og slitasje.[26]

Fisk som skal bløgges av bløggebåter, blir vanligvis sultet (ikke fôret) en stund før den skal slaktes. Fiskens tarmer bør være tomme før bløgging, da det er rensligere, samtidig som det hindrer rester av tarminnhold i kjøttet. Fisken tåler også påkjenninger bedre når den er sulten.[27]

Bløggebåt i Norge[rediger | rediger kilde]

Bløggebåter ble først tatt i bruk i Norge i 2008. Det norske rederiet Napier var det første rederiet i Europa til å ta i bruk bløggebåter.[28][29] I 2006 besøkte rederiet fiskeoppdrett i Canada. Der ble fisken bløgget før transport, noe som ikke var vanlig i Norge. Rederne i Napier så potensiale i metoden, og ville utvikle en norsk bløggebåt. Sammen med Mowi gikk de i gang for å bygge om brønnbåten MS «Tauranga» til bløggebåt. I 2008 var skipet i drift, som Europas eneste bløggebåt. Fra 2009 til 2018 bløgget og fraktet fartøyet over 400 000 tonn laks. I 2022 eier og drifter rederiet totalt 4 bløggebåter.[30] I 2018 var det rundt 60 operative brønnbåter, men bare 2 bløggebåter i Norge.[31] I andre land hvor lakseproduksjonen er høy, blir bløggebåter mer brukt, men antallet bløggebåter i Norge har økt siden 2018, og vil fortsette å øke med flere fartøy i bestilling fra ulike verft.[31]

Norske MS «Norwegian Gannet» er verdens største bløggebåt, per 2022.[32][33] Skipet er den eneste som ikke leverer fisken til foredling, men gjennomfører hele prosessen selv, før fisken leveres ferdig pakket i Hirtshals.

I Norge er det en økende trend i bruken av bløggebåter. Mattilsynet i Norge definerer bløggebåter som «fartøy som har godkjenning for å slakte (bedøve og avlive) oppdrettet fisk til konsum etter regelverket for næringsmiddelhygiene og slakteriforskriften.»[13] I 2020 ble det kjent at bløggebåter blant annet blir brukt til beredskap ved merd, dersom det skulle bli behov for rask avliving av fisk under ulik behandling, blant annet i tilfeller hvor fisken får bivirkninger knytt til håndteringen. I 2020 gjennomførte Veterinærinstituttet en spørreundersøkelse for å finne ut hvor mange oppdrettere som hadde bløggebåter i slik beredskap under avlusning av fisk. Oppdretterene ble bedt om å vurdere hvor hyppig de brukte bløggebåter i slik beredskap på en skala fra én til fem, dere én betyr svært sjelden eller aldri, og fem betyr svært ofte. Av 70 oppdrettere som svarte, sa 49 prosent at de svært sjelden hadde bløggebåter i slik beredskap. Syv prosent sa at de hadde slik beredskap svært ofte, seks prosent var usikre. De resterende svarte at beredskapen med bløggebåt var fra to til fire, mellom svært sjelden og svært ofte.[34] I 2021 gjennomførte instituttet samme undersøkelse, og av 78 svar, sa åtte prosent at de har slik beredskap svært ofte, det er en økning på én prosent fra 2020.[35]

Verdens første servicekatamaran med muligheter for bløgging av fisk, er den norske MS «Volt Collector I».[36] Skipet ble levert til Remøy Management i 2020.[37] Skipet bløgger fisken i en egen konteiner med bløggemaskin. Etter leveringen av servicekatamaranen, har flere servicefartøy, blant annet MS «Lovart Viking», fått bløggekontainer installert.[38] Disse skipene er for eksempel gunstige å ha i beredskap for nødslakting, da de ofte befinner seg ved fiskeoppdrett.

Fitjar Mekaniske Verksted har blant annet i samarbeid med Napier utviklet en egen serie bløggebåter. Høsten 2021 leverte verftet sin åttende bløggebåt på en periode over tre år[39]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Brønnbåt, skip som ligner på en bløggebåt, men frakter fisken levende, ikke bløgget.
  • Napier, første rederi til å ta i bruk bløggebåter i Europa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Sløye fisk». KFUK-KFUM-speiderne (norsk). 7. juni 2018. Besøkt 30. mai 2022. 
  2. ^ Stortingsforhandlinger. Oslo: [Forvaltningstjenestene]. 1933. s. 349. 
  3. ^ «Trawl cather / processors». Trident Seafoods (engelsk). Besøkt 7. april 2022. 
  4. ^ a b Midling et al., 2008
  5. ^ «bløgge». naob.no. Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 31. mars 2022. 
  6. ^ Bløgge; Nynorskordboka
  7. ^ «Ungt mannskap på "Seihaust"». Marsteinen (norsk nynorsk). 13. mars 2020. Besøkt 6. juni 2021. 
  8. ^ «Prosessbåter bløgger på merdkanten!» (norsk). Napier. Besøkt 25. mai 2022. 
  9. ^ «Stor interesse for bløggebåter | Optimar». kommunikasjon.ntb.no (norsk). Besøkt 7. mars 2022. 
  10. ^ a b «Stor interesse for bløggebåter». www.kyst.no. 21. april 2020. Besøkt 6. juni 2021. 
  11. ^ a b Wefring, Raymond; Storebø Solstad, Magne; Hollekim, Sander (3. mai 2019). «Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk» (PDF). Høgskulen på Vestlandet. s. 22. Besøkt 3. februar 2022. 
  12. ^ Jensen, Bent-Are (25. februar 2019). «Denne bløggebåten minsker svinnet for oppdretterne | Fiskeribladet». Fiskeribladet | Nyheter om fiskeri og havbruk (engelsk). Besøkt 8. mars 2022. 
  13. ^ a b c «Slakte- og bløggebåter». Mattilsynet. Februar 2021. s. 3. Besøkt 06.06.2021. 
  14. ^ Berge, Aslak (27. januar 2019). «Døpte ny prosessbåt: – Jeg har stor tro på at dette er fremtidens måte å transportere laks fra merd til slakteri». iLaks. Besøkt 9. januar 2022. 
  15. ^ a b Osnes, Lizbeth (5. november 2019). «Slakt rett ved merden: - Dette er fiskevelferd». iLaks. Besøkt 9. januar 2022. 
  16. ^ «Me satsar på framtida» (PDF). Prosessbåtar av design HFMV P Napier: 4 – via fmvas.no. 
  17. ^ «En liten revolusjon er på gang i laksenæringen: Laksen svømmer rett inn i spesialbygde slaktebåter». Tu.no (norsk). 1. november 2017. Besøkt 1. januar 2022. 
  18. ^ «Fra brønnbåt til prosessbåt for å sikre næring og miljø». fiskerioghavbruk.no. 19. desember 2019. Besøkt 6. februar 2022. 
  19. ^ «Slakte- og bløggebåter». Mattilsynet. Februar 2021. s. 13. Besøkt 6. juni 2021. 
  20. ^ Midling et al.; side 6
  21. ^ «Hvor fort bør fisk behandles?». Nofima. Besøkt 7. april 2022. 
  22. ^ «Videreforedling». SinkabergHansen. Besøkt 7. april 2022. 
  23. ^ Midling et al.; side 8
  24. ^ «Fakta om brønnbåter og annen transport av levende fisk | Mattilsynet». www.mattilsynet.no. Besøkt 28. september 2021. 
  25. ^ Drønen, Ole Andreas (23. august 2018). «Sverger til prosessbåter - Skipsrevyen.no». www.skipsrevyen.no. Besøkt 1. januar 2022. 
  26. ^ Salmar AS (7. juli 2020). «BAT-redegjørelse fra SalMar AS» (PDF). statsforvalteren.no. s. 150. Besøkt 24. mai 2022. 
  27. ^ Wefring, Raymond; Solstad, Magne Storebø; Hollekim, Sander (3. mai 2019). «Operasjon av brønnbåter for å sikre god kvalitet og lav dødelighet på oppdrettsfisk» (PDF). Høgskulen på Vestlandet. s. 31. Besøkt 25. mai 2022. 
  28. ^ «En liten revolusjon er på gang i laksenæringen: Laksen svømmer rett inn i spesialbygde slaktebåter». Tu.no (norsk). 1. november 2017. Besøkt 1. januar 2022. 
  29. ^ Olsen, Stian (6. november 2020). «Har signert ny fireårskontrakt med Mowi verdt 200 millioner kroner. Nå får "Tauranga" et løft». iLaks. Besøkt 9. januar 2022. 
  30. ^ «Flåteoversikt» (norsk). napier.no. Besøkt 1. januar 2022. 
  31. ^ a b «Me satsar på framtida» (PDF). Prosessbåtar av design HFMV P Napier: s. 5 – via fmvas.no. 
  32. ^ Optimar. «Skreddersyr løsninger for bløggebåter». optimar.no (engelsk). Besøkt 6. juni 2021. 
  33. ^ Soltveit, Ole Andreas Drønen & Therese (17. november 2018). «Bli med om bord i «Norwegian Gannet» - Kyst.no». www.kyst.no. Besøkt 6. juni 2021. 
  34. ^ Sommerset, I; Bang, Jensen B; Bornø, B; Haukaas, A & Brun, E (10. mars 2021). «Fiskehelserapporten 2020». www.vetinst.no. s. 38. Besøkt 24. mai 2022. 
  35. ^ Sommerset, I; Walde, C S; Bang, Jensen B; Wiik-Nielsen, J; Bornø, G; Oliveira, VHS; Haukaas, A & Brun, E (8. mars 2022). «Fiskehelserapporten 2021». www.vetinst.no. s. 46. Besøkt 24. mai 2022. 
  36. ^ Berge, Aslak (11. juni 2020). «The world’s first “stun and bleed” service catamaran». SalmonBusiness (engelsk). Besøkt 8. april 2022. 
  37. ^ «VOLT Service - Aquaculture vessel - Stun&Bleed and Delousing». remoy-management.com. Besøkt 8. april 2022. 
  38. ^ «Lovart Viking har fått installert bløggecontainer!». www.fmvas.no (norsk). Besøkt 26. mai 2022. 
  39. ^ «Fitjar Mekaniske Verksted AS» (PDF). fmvas.no. 2021. s. 2. Besøkt 31. mars 2022. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]