Dommerprosessen

Dommerprosessen (offisielt Amerikas forente stater mot Josef Altstötter, et al.) var den tredje av de tolv rettssakene som ble ført av et amerikansk militærtribunal under Nürnbergprosessene. Den ble ført på samme sted som den internasjonale Nürnbergprosessen, men i Dommerprosessen hadde domstolen kun amerikanske medlemmer. De tiltalte i saken var seksten tyske jurister. Ni av dem hadde vært tjenestemenn i Justisministeriet. De andre var anklagere og dommere i spesialdomstoler og Folkedomstolen. De ble blant annet tiltalt for sine roller i rasehygieneprogrammet.

Prosessen ble ført for Militærtribunal III, med dommerne Carrington T. Marshall (rettens president), James T. Brand og Mallory B. Blair. Justin Woodward Harding var reservedeommer. Da Marshall måtte trekke seg på grunn av sykdom den 19. juni 1947 ble Brand president og Harding fullt medlem. Aktoratet ble ledet av Telford Taylor, med Charles M. LaFollette som assistent.

Tiltalebeslutningen ble lagt frem 4. januar 1947, og prosessen ble ført 5. mars til 4. desember samme år. Ti av de tiltalte ble funnet skyldig. Fire av den fikk livstids fengsel, mens de resterende fikk fengselsstraff av varierende lengde. En ble trukket fra saken av helsemessige årsaker og en begikk selvmord etter tiltalebeslutningen men før saken startet. De fire siste ble frikjent.

Tiltalen

Tiltalen inneholdt fire punkter:

1. Deltagelse i en felles plan eller konspirasjon for å begå krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten
2. Krigsforbrytelser i form av midbruk av den judisielle og strafferetsslige prosess med massemord, tortur, og plyndring av privat eiendom som resultat
3. Forbrytelser mot menneskeheten av samme art, samt å sette mennesker i slaver
4. Medlemskap i en kriminell organisasjon, SS eller NSDAPs lederkorps

Ikke alle ble tiltalt under punkt 4. Altstötter, Cuhorst, Engert og Joel ble tiltalt for SS-medlemskap, og Cuhorst (igjen), Oeschy, Nebelung og Rothaug for deltagelse i NSDAPs ledelse.

Punkt 1 ble droppet av tribunalet, da det ble ansett for å være utenfor dets jurisdiksjon. Dommer Blair var uenig i dette, og markete dissens på spørsmålet.

Alle de tiltalte erklærte seg ikke skyldig.

De tiltalte

Navn	Dom
Josef Altstötter	5 år, inkl. utholdt tid
Wilhelm von Ammon	10 år, inkl. utholdt tid
Paul Barnickel	Frikjent
Hermann Cuhorst	Frikjent
Karl Engert	Trukket pga. sykdom
Günther Joel	10 år, inkl. utholdt tid
Herbert Klemm	Livstid
Ernst Lautz	10 år, inkl. utholdt tid
Wolfgang Mettgenberg	10 år, inkl. utholdt tid
Günther Nebelung	Frikjent
Rudolf Oeschey	Livstid
Hans Petersen	Frikjent
Oswald Rothaug	Livstid
Curt Rothenberger	år, inkl. utholdt tid
Franz Schlegelberger	Livstid
Carl Westphal	Begikk selvmord

De høyeste tjenestemennene i det nazistiske rettsvesenet kunne ikke stilles for retten. Georg Thierack (justisminister fra 1942) begikk selvmord i 1946, og Roland Freisler, president for Folkedomstolen siden 1942, ble drept i 1945.

Alle de tiltalte ble funnet skyldig i alle punkter unntatt Rothaug, som ble funnet skyldig kun i punkt 3.

Allmennheten mente generelt at straffene var for lave. De fleste ble løslatt allerede tidlig i 1950-årene. Noen av dem, Lautz, Rothenberger og Schlegelberger, fikk alderspensjon fra Vest-Tyskland med en gang etter løslatelsen, noe som skapte reaksjoner.

I kulturen

Dommerprosessen inspirerte filmen Dommen i Nürnberg (Judgment at Nuremberg) fra 1961 med Spencer Tracy, Burt Lancaster, Richard Widmark, Marlene Dietrich, Maximilian Schell, Judy Garland, Montgomery Clift, Werner Klemperer og William Shatner.

Kilder

• «Trials of War Criminals Before the Nuernberg Military Tribunals Under Control Council Law No. 10», bind III, "THE JUSTICE CASE"