Flateby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Flateby
Oyeren aerial 2.jpg
Flateby fra luften (2017)
LandNorge Norge
FylkeViken
KommuneEnebakk
Postnummer1911 Flateby
Areal1,6 km²
Befolkning3 690[a] (2021)
Bef.tetthet2 306,3 innb./km²
Preposisjon Flateby

Flateby
59°50′00″N 11°10′00″Ø

Flateby er et tettsted i Enebakk kommune i Viken. Tettstedet hadde 3 690[1] innbyggere per 1. januar 2021. Stedet ligger i den nordlige delen av Enebakk, og grenser mot Oslo, Rælingen og Lillestrøm kommune.[2]

Stedet[rediger | rediger kilde]

Det er utsikt over Øyeren fra store deler av Flateby. Flateby Samfunnshus er stedets sosiale samlingspunkt, med et stort spekter av klubber og aktiviteter. Flatebysenteret har dyrebutikk, matbutikk, frisør, kinarestaurant, og Seven/eleven bensinstasjon (YX).

Skoler og barnehager[rediger | rediger kilde]

Flateby har to skoler som tilbyr undervisning på grunnskoletrinnene. Hauglia skole har elever på klassetrinn 1–4.[3] Stranden skole har elever på klassetrinn 5–7.[4]

Det er fire barnehager på Flateby per 2020; Flateby barnehage, Hauglia Barnehage, Melgård Barnehage og Bergskaug FUS barnehage.[5][6][7][8][9][10]

Idrett og friluftsliv[rediger | rediger kilde]

Idrettslag[rediger | rediger kilde]

Enebakk Idrettsforening (EIF) har grupper for ski, håndball, turn, fotball, taekwon-do og alpingruppen Turbofjøla.[11] Snowbordgruppa Turbofjøla er en av Norges 10 største snowboardklubber. EIF bruker hvit og grønn som klubbfarger. Det største idrettstalentet som har kommet fra Flateby er Thomas Alsgaard

Flateby Hundeklubb (FHK) Klubbens formål er å arbeide for riktig behandling av hunder og for at aktiviteter med hund drives i verdige former, legge muligheter og forhold til rette for medlemmene for aktiviteter med hund, bidra til å fremme utviklingen av de enkelte hunderaser, av fysisk og psykisk sunne hunder, typeriktige, funksjonelle og sosialt veltilpassede individer, gjerne i samarbeid med aktuelle raseklubber og ivareta medlemmenes kynologiske interesser.[12]

Fortuna Rideklubb har etablert Melgaard Hestesenter, der det finnes en innendørs ridehall. Det er rideskoleaktiviteter samt mulighet for å leie stallplass for egen hest.[13]

Enebakk Pistolklubb (EPK) ble stiftet i 1967.[14] I dag[når?] teller klubben i underkant av 90 medlemmer.

Lokaler[rediger | rediger kilde]

Forsamlingshuset «Streifinn» eies av Enebakk Idrettsforening. Bygget inneholder b.l.a. dusj, garderobe og kjøkken. Streifinn er vanligvis åpent i forbindelse med arrangementer samt lørdag og søndager. Streifinn er inngangsportalen til Østmarka med gode turmuligheter både sommer og vinter. I tilknytning til Streifinn er det lysløype, fotballbaner (grus, ballbinge, skatepark samt Turbofjølas alpinanlegg.[15][16][17]

Flatebyhallen er en idrettshall som ligger rett ved siden av Stranden skole. Hallen har kunstgress og dekke som blant annet kan brukes til håndball. Flatebyhallen brukes også til 17. mai-arrangement samt konserter. DDE har flere ganger hatt konserter i hallen[18]. Det er godt utbygd garderobeanlegg samt kiosk.[19][20]

Historie[rediger | rediger kilde]

Stedsnavnet[rediger | rediger kilde]

«[Enebakk] Herredet har fra eldgammel tid været delt i grender eller fjerdinger: strondin, á strondine (på stranden), Enebakkstranden...».[21]

12. Februar 1342; «I Siggærboele er liggær j jgnærdale a strondenne. Altså I Sikkebøl som ligger på Stranda i Ignardal, Enebakk»[22] I 1424 er det Strandænæ.

Stronden eller Strondin var Flateby altså kjent som rundt 1300, i 1753 var det kjent som Stranden Fjærding,[23] og i 1865 var det kjent som Stranden, men rutebåtene fra samme år ble døpt 'D/S Flateby'.[24][25]

Navnet Flateby som stammer fra Fladebyegodset, kommer fra det gammelnorske Flatibyr - Flat gård.[21] Sannsynligvis var både Stranden og Flateby i bruk på 1800 tallet.

Fladebyegodset[rediger | rediger kilde]

På Flateby lå ett av godsene til John Collett, etter sigende det største av hans gods.

I 1614 ble gården pantsatt til fogden i nedre Romerike; Morten Thomassen. Lagmannsdommen i 1622 bestemmer at løsningsretten til gården faller til Arild Gyldensøs sine arvinger. Arilds datter innløste gården snart etter 1647, gjennom flere dødsfall og giftemål falt gården i fogden i Eiker og Lier i 1695 til Peder Iversen Rosenberg gjennom giftemålet med enken til Christen Eschildsen, rådmann i Oslo. Eschildsen eide også flere gårder og gårdparter i Enebakk. Rosenbergs sønn, var Morbror til James Collett som tilslutt arvet gården i 1753. Gården ble da taksert til 8000 riksdaler, og de 13 gårdene som kom med i arven ble taksert til 4030 riksdaler.[21]

Bygningen som ikke var brukt som fast bopel hadde tre etasjer, kavalerkammer og var utfordrene å holde varm om vinteren. I 1821 eide Colletfamilien; Hovedgården, 13 omliggende gårder, en del av Rakkestad gård og Orderud skog.

Hvert år ved juletider ble det her holdt store selskapeligheter, med dramatiske opptog, komediespill og maskerader. Henrik Wergeland kalte stedet «Den Collettske Eremitage».[2] Likedan var det store festligheter på Flateby under jakten på høsten. James opprettet et jaktselskap i 1753; jegerne hadde egne uniformer, opprettet en jaktlov med 29 paragrafer og jaktet hovedsakelig på harer. Protokoll for jakt er ført fra 1798 til 1823, og julejournalen er ført mellom 1800-1808 samt 1793. Begge forteller i detalj om hvordan det hele foregikk og hvem som deltok.[23][26][27][28][29]

Da det Collettske handelshus brøt sammen, ble godset solgt i 1827, og bygningene ble revet i 1840.[2] I dag er det ingen ting som vitner om bygningen, annet enn høyden det lå på.

Stranda Skole[rediger | rediger kilde]

John Collett startet i 1807 skole på Flatebygodset. Han flyttet skolen over til den ferdigbygde skolebygningen på Vesle-Auen i 1808. Etter Flatebygodsets fall rundt 1820, ble skolen nedlagt i 1821. Kommunen besluttet å opprette fast skole på Stranda i 1856.[30] Stranda skole er nå barneskole for klassetrinn 5-7.

Fladebydalen Industriområde[rediger | rediger kilde]

I Flatebydalen lå opprinnelig sagverket til Collettene, men bare rester av de gamle sagene stod igjen da Hartvig Bache-Wiig bygde Tresliperi ca 1900.[22] Sliperiet gikk bare i et år. Ombygd til sulfat-cellulosefabrikk i 1905, brant samme år. Ny fabrikk kom i drift 1906. Damanlegg bygget i 1895 ble brukt som vannreservoir til Fabrikkens elektrisitet frem til slutten av drift i 1932.[31] På det meste arbeidet det ca. 140 personer ved fabrikken. Rett nord for fabrikken lå det en brygge hvor frakte/ passasjerbåten «Strømmen» la til. Mellom 1952-1960 var to av byggene i bruk som metallstøperi og en makaronifabrikk (1950-1975). Alle bygningene er revet, unntatt makaronifabrikken som i dag er i bruk av en motorklubb.[25][28][32]

Det er nå båt og badeplass kalt Flateby Bruk på det tidligere fabrikkområdet.[33]

Flateby er scene for første del av Henrik Wergelands skuespill Norge i 1800 og 1836 som ble oppført i Det Norske Studentersamfund 17. mai 1836 år.[18]

Kulturtradisjonene fra Flateby er nærværende i Ragnhild Jølsens diktning.[18]

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Vannforsyning[rediger | rediger kilde]

Dette er et fotografi av Gjeddevann
Drikkevannskilden Gjeddevann

Private Flateby Vannverk SA dekker Flateby og har Gjeddevann som drikkevannskilde.[34] Vannverket ble etablert som selskap 26. mai 1952 som et andelslag. Utbygging av ledningsnettet startet i 1957, og første del ble ferdig i løpet av 1968.[35] Per dags dato er det et samverkslag, med Frank Arild Jenssen som daglig leder.[36]

Veinett[rediger | rediger kilde]

Fylkesvei 120, også kalt Lillestrømveien går igjennom flateby. Det går fortau langs fylkesveien fra enden av Skaugveien helt frem til Kåterudveien.[37][38]

Personer fra Flateby[rediger | rediger kilde]

På Flateby har blant andre skiløperen Thomas Alsgaard og disco-danseren Charlotte Filberg vokst opp.[18]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Butenschøn, Bertold og Mykland,Knut (1994): Fladebye Journalene. Fullstendig utgave av Jagtjournalene 1798-1823 Julejournalene 1800-1808 ordnet kronologisk. Oslo. ISBN 82-7694-0102
  • Kirkeby, Birger (1981). Enebakk bygdebok. [Enebakk]: Enebakk kommune. ISBN 8299081416. 
  • Aas, N.R. (1927). Enebakk herred. Oslo : Kølbelske bok- og kunsttrykkeri. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Statistisk sentralbyrå. 26. oktober 2021. Besøkt 27. oktober 2021. 
  2. ^ a b c Askheim, Svein (24. juni 2021). «Flateby». Store norske leksikon. Besøkt 10. august 2021. 
  3. ^ «Hauglia skole». www.hauglia.skole.no. Besøkt 11. august 2021. 
  4. ^ «Stranden skole». www.stranden.skole.no. Besøkt 11. august 2021. 
  5. ^ «Flateby barnehage - ENEBAKK KOMMUNE». www.enebakk.kommune.no (norsk). Besøkt 11. august 2021. 
  6. ^ «Flateby barnehage». www.flateby.barnehageside.no. Besøkt 11. august 2021. 
  7. ^ «Hauglia barnehage SA». hauglia.barnehage.no. Besøkt 11. august 2021. 
  8. ^ «Melgård barnehage». melgaard.barnehage.no. Besøkt 11. august 2021. 
  9. ^ «Bergskaug FUS barnehage as». fus.no (norsk). Besøkt 11. august 2021. 
  10. ^ «Private barnehager i Enebakk - ENEBAKK KOMMUNE». www.enebakk.kommune.no. Besøkt 11. august 2021. 
  11. ^ «Enebakk Idrettsforening». Enebakk Idrettsforening (norsk). Besøkt 10. august 2021. 
  12. ^ web.archive.org https://web.archive.org/web/20060207002138/http://www.flatebyhundeklubb.com/. Besøkt 12. august 2021. 
  13. ^ «Fortuna Rideklubb og hestesenter». www.fortunarideklubb.no. Besøkt 12. august 2021. 
  14. ^ «Enebakk pistolklubb». enebakk-pistolklubb.webnode.com (norsk). Besøkt 11. august 2021. 
  15. ^ «Lysløypa på Streifinn». Skiforeningen (norsk). Besøkt 12. august 2021. 
  16. ^ «Streifinn». www.ut.no. Besøkt 12. august 2021. 
  17. ^ «Info om StrEIFinn». Enebakk Idrettsforening (norsk). Besøkt 12. august 2021. 
  18. ^ a b c d [trenger referanse]
  19. ^ «Flatebyhallen – Gibbs.no». Besøkt 12. august 2021. 
  20. ^ «Flatebyhallen - ENEBAKK KOMMUNE». www.enebakk.kommune.no. Besøkt 12. august 2021. 
  21. ^ a b c Aas, N. R. (1927). Enebakk Herred. Oslo: Kølbelske bok- og kunsttrykkeri. 
  22. ^ a b Kirkeby, Birger (1981). Enebakk Bygdebok. 1. Enebakk: Enebakk Kommune. 
  23. ^ a b «Enebakk gjennom tidene – Enebakk Historielag». Besøkt 12. august 2021. 
  24. ^ «Om Enebakk – Svnnøve Nersveen’s selskap 10.3-2007 – Enebakk Historielag». Besøkt 13. august 2021. 
  25. ^ a b «10 Fladeby Cellulosefabrikk – Enebakk Historielag». Besøkt 12. august 2021. 
  26. ^ Butenschøn og Mykland (1994).
  27. ^ Bergersen, Henning, red. (1. november 2006). «Bygningene forteller» (PDF). IGN. Enebakk Historielag (4): 31. ISSN 1501-4479 – via http://enebakk-historielag.no. 
  28. ^ a b «Museer / Enebakk Kommune - Kulturtjenesten». kultur.enebakk.no. Arkivert fra originalen 12. august 2021. Besøkt 12. august 2021. 
  29. ^ Fladebye Journalene. 1994. ISBN 82-7694-0102. 
  30. ^ «Flateby – Enebakk Historielag». Besøkt 10. august 2021. 
  31. ^ «Kart - Kulturminnesøk». Kulturminnesøk (engelsk). Besøkt 13. august 2021. 
  32. ^ «Registrerte bilder - Gruppebilde fra Flateby Cellulosefabrikk 1912 - Bildegalleri for Enebakk Historielag». www.enebakkhistorie.no. Besøkt 11. august 2021. 
  33. ^ «Våre badeplasser - ENEBAKK KOMMUNE». www.enebakk.kommune.no (norsk). Besøkt 13. august 2021. 
  34. ^ «Vannforsyning - ENEBAKK KOMMUNE». www.enebakk.kommune.no. Besøkt 11. august 2021. 
  35. ^ «Om Flateby vannverk | Flateby Vannverk SA». www.flatebyvannverk.no. Besøkt 11. august 2021. 
  36. ^ «Flateby Vannverk SA - 967238732 - Flateby - Se Regnskap, Roller og mer». www.proff.no. Besøkt 11. august 2021. 
  37. ^ Seierstad, Gunnleik (16. november 2015). «Blir fortau». Enebakk Avis (norsk). Besøkt 11. august 2021. 
  38. ^ Tønnesen, Lene Moen. «Kart over fylkesveiene - Viken fylkeskommune». viken.no. Besøkt 11. august 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]