Majdanek

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «KZ Majdanek»)
Majdanek om vinteren, 2005
Tilintetgjørelsesleirer i Polen

Konzentrationslager Majdanek (tysk navn: Konzentrationslager Lublin) var en tysk konsentrasjons-og tilintetgjørelsesleir i utkanten av den polske byen Lublin. Leiren ble anlagt i oktober 1941 med sovjetiske krigsfanger som de første internerte der. Tvangsarbeidere ble holdt i leiren som også ble brukt som lager for klær og andre eiendeler tatt fra drepte i andre leirer. Massemord begynte i Majdanek høsten 1942 blant annet med bruk av gasskammer. Vilkårlige drap av enkeltfanger pågikk utenom massedrapene. Leiren ble tømt for fanger våren og sommeren 1944, og sovjetiske styrker inntok Majdanek 24. juli 1944.[1][2][3] Omkring 100.000 personer døde i Majdanek fra november 1941 til januar 1944, de fleste dødsofrene var jøder. En stor del døde på grunn av hardt arbeid, mishandling, sykdom og sult. Det er usikkert hvor stor andel som ble drept i gasskammer.[4]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

I motsetning til mange nasjonalsosialistiske konsentrasjons- og tilintetgjørelsesleirer var ikke Majdanek gjemt unna i en fjern skog eller skjult av naturlige barrierer. Den var heller ikke omgitt av noen «sikkerhetssone». Leiren ble etablert i oktober 1941 under ledelse av Odilo Globocnik etter Heinrich Himmlers ordre, etter at Himmler besøkte Lublin juli 1941.[5] Majdanek var en SS-kontrollert krigsfangeleir under kommando av Karl Otto Koch. Den ble forandret til konsentrasjonsleir i februar 1943.

Leiren har sitt navn fra Lublin-distriktet Majdan Tatarski («Den lille parken») og ble gitt dette navnet i 1941 av de fastboende som var klar over dens eksistens.

På det meste hadde leiren 50 000 innsatte. På nyåret 1942 ble det besluttet å utvide Majdanek til å kunne ta 250 000 innsatte. Mellom april 1942 og juli 1944 ble leiren brukt som utryddelsesleir ved hjelp av gasskamre og krematorier. Majdanek var en av to dødsleirer som brukte Zyklon B i gasskamrene. Imidlertid ble også karbonmonoksid brukt.

I henhold til data fra Majdanek statsmuseum var det 300 000 fanger som var innom leiren. Av disse var 40 prosent jøder og rundt 35 prosent polakker. Andre nasjonaliteter som var fanger var belarusere, ukrainere, russere, tyskere, østerrikere, franskmenn, italienere og nederlendere.

Majdanek leverte slavearbeidere til ammunisjon- og våpenfabrikken Steyr-Daimler-Puch.

Leiren ble stengt i juli 1944 men det var bare krematoriene som ble ødelagt før Den røde armé ankom. Dette førte til at Majdanek er den holocaust-relaterte leiren som er best bevart. Omtrent 1000 fanger ble sendt på dødsmarsj, men Sovjetarmeen fant tusenvis av fanger, hovedsakelig krigsfanger, i leiren da de kom. De fant også store mengder bevis for massemordet som hadde blitt utført der.

Sovjetarmeen forandret leiren i 1944 til en NKVD-leir der tusenvis av polske motstandkjempere fra Armia Krajowa og NSZ ble plassert.

Det finnes en permanent utstilling i United States Holocaust Memorial Museum med store mengder sko som har tilhørt ofre fra Majdanek.

I oktober 2005 dro 4 overlevende fra Majdanek tilbake til leiren og hjalp arkeologer med å finne rundt 50 objekter som hadde blitt gjemt av innsatte. Objektene var blant annet gifteringer, klokker, øreringer og mynter.

Utforming[rediger | rediger kilde]

Rekognoseringsfoto 24. juni 1944.

Himmler beordret i juli 1941 Odilo Globocnik til å anlegge en leir for sovjetiske krigsfanger, senere kjent som Majdanek. Leiren var svært stor sammenlignet med de eksisterende fangeleirene sommeren 1941.[6] Leiren dekket til slutt et areal på 2700 dekar (2,7 km2) og begynte et par kilometer øst for Lublin sentrum. De første internerte var 5000 sovjetiske krigsfanger som ble henrettet i løpet av to måneder.[7]

Himmler skisserte Majdanek som en leir for 25 000 fanger, mens Globocnik ville ha en leir til 150 000 tvangsarbeidere til bekledningsindustrien og 100 000 sovjetiske krigsfanger. Mangel på byggematerialer gjorde at Globocnik i første omgang måtte nøye seg med 50 000. Majdanek var en stor leir, omgitt av strømførende piggtråd og atten vakttårn. Leiren var få kilometer fra Lublin sentrum og ingen hemmelighet. Majdanek hadde syv gasskamre. Etter at Majdanek ble befridd av sovjetiske styrker ble den første rettsprosessen avholdt i Lublin i november 1944 og åtti SS-menn ble dømt.[8]

Drapstall i Majdanek[rediger | rediger kilde]

Monument ved Majdanek Minnesmerke. Det inneholder aske av mennesker funnet i konsentrasjonleiren.

På grunn av manglende arkiver har det alltid vært vanskeligere å estimere drapstallene i Majdanek, sammenlignet med andre tilintetgjørelsesleirer. Sovjetiske myndigheter hevdet i juli 1944 at det var rundt 400 000 jødiske ofre og 1 500 000 andre ofre av forskjellige nasjonaliteter.

I 1961 estimerte Raul Hilberg at det var rundt 50 000 jødiske ofre. Imidlertid oppgir andre kilder, blant annet leirens museum, at tallene er 100 000 jødiske ofre og 200 000 ofre av diverse nasjonaliteter.

Den nyeste forskning som er utført av lederen for den vitenskapelige avdelingen ved Majdanek museum, Tomasz Kranz, oppgir 78 000 ofre, av disse var 59 000 jøder.[9]

Forskjellene i de ulike anslagene skriver seg fra ulike metoder brukt til estimatene og mengden bevis tilgjengelig for forskerne. De sovjetiske anslagene var gjort med en enkel metode – det ble antatt at antall ofre mer eller mindre korresponderte med krematorienes kapasitet. Senere undersøkelser har involvert flere bevis og brukt arkiver med informasjon om deportasjoner og folketellinger i tillegg til nazistenes egne arkiver. Raul Hilbergs 1961-måling, som også benyttet disse arkivene, stemmer godt med Kranzs rapport.

Leirkommandanter og leirpersonell[rediger | rediger kilde]

  1. Karl Otto Koch (september 1941 til juli 1942)
  2. Max Koegel (august 1942 til oktober 1942)
  3. Hermann Florstedt (oktober 1942 til september 1943)
  4. Martin Weiss (september 1943 til mai 1944)
  5. Arthur Liebehenschel (mai 1944 til 22. juli 1944)

I oktober 1942 ankom flere kvinnelig SS-soldater fra Ravensbrück konsentrasjonsleir i Tyskland, der de hadde vært trent. Disse kvinnene var blant annet Elsa Ehrich, Hermine Braunsteiner, Hildegard Lachert og Rosy Suess. Elisabeth Knoblich var en av de mest hensynsløse ansatte i leiren. Hun var så brutal og sadistisk at selve hennes felles Aufseherinnen (= oppsynskvinner, kvinnelige voktere) fryktet henne og kalte henne Halt-die-Klappe (= Hold kjeften). Da Sovjetarmeen frigjorde Majdanek, fant de mengder av bevis for den hensynsløse atferden til de kvinnelige vaktene.

Rettssaken mot vaktene og en TV-series påvirkningskraft[rediger | rediger kilde]

I 1979 gikk det vesttyske parlamentet inn i sin fjerde runde om foreldelsesfristen for mord og folkemord, etter at debattene i 1960, 1965 og 1969 bare hadde utsatt avgjørelsen. Et halvt år etter at fjernsynsserien Holocaust ble vist i Vest-Tyskland, stemte parlamentet med 253 mot 228 stemmer for at mord og folkemord ikke lenger kunne foreldes. Holocaust bidro også til større oppmerksomhet om rettssaken mot vaktene i Majdanek, som pågikk i årene 1975-81 - den lengste rettssaken mot krigsforbrytere gjennomført i Vest-Tyskland. De milde dommene og frikjennelsene ble nå møtt med hard kritikk, og avslørte det tyske rettsvesenets fallitt i møte med nazi-fortiden.[10]

Norske fanger[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tomasz Kranz, Ewidencja zgonow i smiertelosc wiezniow KL Lublin, Zeszyty Majdanka, 2005, vol. 23, pp. 7–53.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Lublin/Majdanek Concentration Camp: Conditions». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 27. juli 2023. 
  2. ^ «Killing Centers: An Overview». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 27. juli 2023. 
  3. ^ «Lublin/Majdanek Concentration Camp: Administration». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 27. juli 2023. 
  4. ^ «Lublin/Majdanek Concentration Camp: Areas of Research». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 27. juli 2023. 
  5. ^ Webb, C. (2014). The Treblinka death camp: History, biographies, remembrance. Columbia University Press.
  6. ^ Storeide, Anette Homlong (20. februar 2019). «Belzec – tilintetgjøringsleir». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 9. april 2019. 
  7. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1988). Den annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105238. 
  8. ^ Wiesenthal, Simon (1989). Rettferd, ikke hevn: erindringer. Cappelen. ISBN 8202119707. 
  9. ^ [1].
  10. ^ Annette Storeide: Arven etter Hitler (s. 182-6), forlaget Gyldendal, Oslo 2010, ISBN 978-82-005-39113-0

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]