Hopp til innhold

Arthur Greiser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Arthur Greiser
Født22. jan. 1897[1][2]Rediger på Wikidata
Środa Wielkopolska
Død21. juli 1946[2]Rediger på Wikidata (49 år)
Poznań
Fort Winiary
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Riksdagen (1933-1945) Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (1929–)[3]
German Social Party (19221923)
NasjonalitetTyskland
Medlem avSturmabteilung (19291931)
Schutzstaffel (1931–)[3]
Stahlhelm, Bund der Frontsoldaten (19241926)
Utmerkelser
6 oppføringer
Æreskorset
NSDAPs partimerke i gull
Jernkorset
Danzig-korset
NSDAP tjenestemedalje
SS-Ehrenring

Arthur Greiser (født 22. januar 1897 Posen [Poznan], henrettet 14. juli 1946 i Poznan) var en tysk nazist og SS-general. Han organisert holocaust i Polen på oppdrag fra Heinrich Himmler,[4] og var ansvarlig for massemord på jøder i Łódź og Poznan.[5][6] Han tjenestegjorde i marinens flyavdeling under første verdenskrig.

Greiser ble etter andre verdenskrig dømt til døden og henrettet for krigsforbrytelser og folkemord.

Greiser ble født i provinsen Posen i daværende Prøyssen i keiserriket Tyskland. Han ble innrullert i marinen i august 1914 og tjenestegjorde etterhvert i marinens flykorps under første verdenskrig. Han mottok Jernkorset i begge klasser.

Etter krigen og tapet av hjemlandet til Polen engasjerte han seg i antipolske organisasjoner og tjenestegjorde i Freikorps Grenzschutz Ost fra 1919 til 1921. Han ble medlem av NSDAP og SA den 1. november 1929. Han ble medlem av SS den 30. juni 1931 og nådde graden Obergruppenführer.

Han var senatspresident av fristaden Danzig fra 1935 til 1939.[7]

Andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]
Markeringen av Greisers tiltredelse i Posen, november 1939. Artillerigeneral Walter Petzel til venstre, Greiser til høyre, Wilhelm Frick med hevet arm.

Umiddelbart etter den tyske invasjonen i Polen ble Greiser overført fra Danzig og oppnevnt som «sjef for sivilforvaltningen i militærdistriktet Posen». Senere ble han utnevnt som gauleiter for det som etter hvert ble kalt Reichsgau Wartheland – en del av det stortyske riket. Dette var en rik del av Polen – med god infrastruktur.

Gauleiterne i det stortyske riket hadde ansvaret for å «germanisere» sine områder og Greiser gikk spesielt brutalt til verks for å nå dette målet. Han iverksatte et etnisk rensingsprogram for å fjerne polakkene fra Warthegau og for å sikre bosetting fra etniske tyskere. Dette var i tråd med retningslinjene fra SS-sjefen Heinrich Himmler og innebar en masseevakuering av polakker fra Warthegau til Generalguvernementet.[5]

Polakkene i Warthegau ble behandlet som slaver og Greiser sendte ut direktiver som forbød tyskerne vennligsinnet omgang med den polske befolkningen. Greiser beskrev sin filosofi slik: «Når andre folk i tidligere tider har nytt godt av sin århundrelange historie og levd komfortabelt med å la fremmede folk arbeide for seg uten lønn og uten å yte dem rettferdighet, så ønsker vi også, som tyskere, å lære av denne historien. Vi vil ikke lenger stå i kulissene. Vi må i alle henseende bli en herrerase.»[8]

Greisers Warthegau ble ansett som et foregangsdistrikt i arbeidet med å germanisere de okkuperte områdene og 3. august 1943 ble det holdt en nasjonal konferanse for gauleitere og overordnede nasjonalsosialister – hvor blant annet Joseph Goebbels, Martin Bormann og Heinrich Himmler deltok.

På tross av Hitlers ordre om å holde Poznań for enhver pris falt byen i sovjetiske hender åtte dager etter ordren ble gitt. Joseph Goebbels kalte Greiser «en skam for (det nasjonalsosialistiske) partiet» i sine dagboknotater fra 2. mars 1945.

Arthur Greiser i Posen, 2. oktober 1939

Greiser overga seg til amerikanske styrker i Krimml nær Salzburg, Østerrike 16. mai 1945.[9] Andre kilder oppgir at han ble tatt til fange av sovjetiske styrker i april 1945.[10]

Rettsoppgjøret

[rediger | rediger kilde]

Etter krigen ble Greiser stilt for retten av de polske myndighetene tiltalt for krigsforbrytelser. Greiser forsvarte seg med at han bare fulgte ordre og hevdet at han i sin sjel var i mot det han iverksatte.[4] Aktoratet viste imidlertid til at hans kollega Albert Forster – gauleiter i den andre tysk-annekterte delen av Polen hadde ført en annen og mer human germaniseringspolitikk overfor den polske befolkning (selv om Forster stod for den samme politikken som Greiser overfor den jødiske befolkningen). Greisers advokater hevdet også at Greiser ikke kunne straffes i Polen for forbrytelser begått i fristaden Danzig.

Greiser ble dømt for tortur og massedrap på sivile og krigsfanger, forfølgelse og drap på polske jøder, plyndring og systematisk ødeleggelse av polsk kultur. Organisert tyveri av polsk eiendom og flere andre krigsforbrytelser. Han ble dømt til døden ved hengning og dødsdommen ble fullbyrdet 21. juli 1946 i Poznan. En stor menneskemengde var møtt frem for å se henrettelsen. Liket ble kremert og asken spredd på ukjent sted.[5][9]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000303, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 16278297g[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dienstaltersliste der Schutzstaffel der NSDAP, Stand vom 1. Dezember 1936[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Arendt, Hannah (2000). Eichmann i Jerusalem. [Oslo]: Bokklubben dagens bøker. ISBN 8252537367. 
  5. ^ a b c Aschehougs konversasjonsleksikon. Oslo. 1957. 
  6. ^ Kershaw, I. (1992). Improvised genocide? The emergence of the ‘final solution’in the ‘Warthegau’. Transactions of the Royal Historical Society, 2, 51-78.
  7. ^ Piekalkiewicz, Janusz (1987). annen verdenskrig. Oslo: P. Asschenfeldts bokklubb. ISBN 8240105009. 
  8. ^ Laurence Rees Nazistene, Schibstedt forlagene, (2006), side 109
  9. ^ a b Epstein, C. (2010). Model Nazi: Arthur Greiser and the Occupation of Western Poland. Oxford University Press.
  10. ^ Gyldendals nye konversasjonsleksikon. Oslo: Gyldendal. 1948. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]