Hertz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Hertz er en avledet SI-enhet for måling av frekvens. Symbolet for hertz er Hz.

Enheten har fått sitt navn etter den tyske fysikeren Heinrich Rudolf Hertz, som ga viktige bidrag til vitenskapen om elektromagnetisme.

En hertz er definert som «en svingning (eller hendelse) per sekund». Tilsvarende er 100 Hz «hundre svingninger (hendelser) per sekund», og så videre.

Enheten kan anvendes for enhver periodisk hendelse. Man kan for eksempel si at en klokke tikker med frekvensen 1 Hz.

Den inverse størrelsen av frekvens er tid (periode), så en frekvens på 1 Hz svarer til en periode på ett sekund. En frekvens på 1 MHz svarer til en periode på ett mikrosekund.

For å unngå forvirring betegnes periodisk varierende vinkler vanligvis ikke i Hz, men i radianer pr. sekund (rad/s) eller runder pr. minutt (rpm). Da blir; 1 Hz ≈ 6.283 rad/s (2\pi rad/s) og 1 Hz = 60 rpm. For å regne mellom rad/s og Hz benyttes formlene \omega = 2\pi f og f = \omega/(2\pi), hvor f er frekvensen i Hz og \omega er antall rad/s.

Bruksområder[rediger | rediger kilde]

Vibrasjoner[rediger | rediger kilde]

Lyd er oscillerende lufttrykk (mellom høyt og lavt trykk). Mennesker oppfatter lydbølger som toner. Hver tone korresponderer til en bestemt frekvens, som kan måles i hertz. Et spedbarn kan oppfatte lyd i frekvensene mellom 16 Hz til 20000 Hz; mens en gjennomsnittlig voksen bare kan høre frekvenser mellom 20 Hz til 16000 Hz. Ultralyd og andre fysiske vibrasjoner på molekylært nivå kan ha frekvenser på langt over megahertz-nivå.

Elektromagnetisk stråling[rediger | rediger kilde]

Elektromagnetisk stråling er ofte beskrevet ved frekvensen til dets oscillerende elektriske og magnetiske felt per sekund i hertz.

Radiofrekvenser er vanligvis uttrykt ved kilo-, mega-, og gigaherz. Lys er elektromagnetisk stråling ved enda høyere frekvenser. Elektromagnetisk stråling i frekvenser på de nedre terahertz (mellom de høyeste vanlige radiofrekvenser og infrarødt lys), er ofte kalt terahertz-stråling. Høye frekvenser slik som gammastråling blir målt i exahertz.

Datamaskiner[rediger | rediger kilde]

I datamaskiner måles mikroprosessorens (CPU) klokkefrekvens i megahertz eller gigahertz. Klokkefrekvensen er en elektrisk spenning som skifter mellom høy og lav spenning ved faste intervaller. Hertz har da blitt til hovedenheten for å beregning av arbeidshastigheten for forbrukerne. Mange eksperter kritiserer denne måten å måle CPU-hastighet, ettersom det er en lett manipulerbar målemetode.

Diverse datamaskinkomponenter, slik som primærminnet, behandler informasjon i klokkefrekvenser målt i hertz.

Elektrisitet[rediger | rediger kilde]

Hastigheten vekselstrøm oscillerer i et strømnett blir målt i Hz. Frekvensen har blant annet mye å si for elektriske vekselstrømmaskiners omdreiningstall og motstand i elektriske kretser som inneholder induktans og kapasitans. Frekvensen i strømnettet for vanlige forbrukere er vanligvis i området 50 til 60 Hz.

Bruksområder listet etter frekvens[rediger | rediger kilde]

Navn Symbol Faktor Hertz Vanlig bruksområde
1 kilohertz kHz 103 Hz 1 000 Hz Lyd
1 megahertz MHz 106 Hz 1 000 000 Hz Radiosignaler, for eksempel i FM-båndet; mikroprosessorer; medisinsk ultralyd
1 gigahertz GHz 109 Hz 1 000 000 000 Hz Trådløs datakommunikasjon; mikroprosessorer
1 terahertz THz 1012 Hz 1 000 000 000 000 Hz
1 petahertz PHz 1015 Hz 1 000 000 000 000 000 Hz
1 exahertz EHz 1018 Hz 1 000 000 000 000 000 000 Hz Gammastråling har en frekvens på over 30 EHz.