Vekselstrøm
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vekselstrøm er formelt en elektrisk strøm som periodisk skifter retning og som ventes å ha en sinusform hvis ikke annet er angitt.
Vekselstrøm karakteriseres av frekvensen og amplituden, maksimal strøm i sinuskurven.
Innhold |
[rediger] Slang
Uttrykket "vekselstrøm" brukes ofte for å poengtere forskjellen fra likestrøm, uavhengig om det egentlig dreier seg om en spenning.
[rediger] Signal
Vekselstrøm kan være en signalstrøm i elektroniske kretser. Sinusformen er ofte i bruk, men alle tenkelige bølgeformer er i bruk. Noen sensorer gir fra seg signalet som en strøm, men de fleste gir fra seg spenninger.
[rediger] Kraft
Vekselstrøm (her er slangformen brukt, det blir alltid produsert spenninger og strøm-mengden er gitt av lasten) produseres i kraftverk og spenningen transformeres opp slik at energien kan overføres over lange strekninger med reduserte tap. Mengden av energi som transpoteres er gitt av spenningen ganger strømmen, P = U*I. Siden det kun er mengden av strøm som fører til tapene (sogar i annen potens) (tap er R*I^2, hvor R er linjens motstand), over transportveien, gjøres den lav ved at spenningen gjøres høy. På grunn av at likespenning ikke kan transformeres er det idag vanlig i hele verden å bruke vekselstrøm i den elektriske energiforsyningen.
Den internasjonale betegnelsen for vekselstrøm og -spenning er AC (av engelsk Alternating Current).
I Norge og mange andre land brukes trefase vekselstrøm med en frekvens på 50 hertz i det offentlige strømfordelingsnettet. Antall perioder pr. sekund kalles frekvens og angis i hertz. Spenningen mellom faselederne i et IT-nett (Isolated Terra) er på 230V. I nyere TN-nett er fasespenningen 400V. Enfase forbrukerspenning hentes ut mellom en av faselederne og null-lederen, noe som gir 230V. Bare ved 3-fasedrift (motorer etc) må en ta hensyn til 400V.

