Trefase

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En spennigssykel for et trefase-system, fra 0° til 360° (2π radianer) på tidsaksen. Linjene viser variasjonen i spenning (eller strøm) over tid. Med utgangspunkt i fase 1 (rød), ser man at fase 2 (grønn) er forskjøvet med 120°, mens fase 3 (blå) er forskjøvet ytterligere 120°.

Trefase er et system for overføring av elektrisk energi. Systemet har minst tre ledere som leder vekselstrøm som er faseforskøvet i forhold til hverandre. Tre-fasesystemet kan kobles som stjernekobling eller delta-kobling. Fasene vil være forskjøyvet 120° (=360°/3) i forhold tilhverandre. Hvis en skal hente ut enfase fra trefase så vil en for trefase i stjernekobling koble seg til over en fase og null-leder, mens man i delta-kobling kobler seg til mellom to faser.

Med et perfekt balansert trefasesystem (eksakt 120° mellom fasene) er den instantane spenningen i en vilkårlig fase eksakt lik i størrelse, men motsatt retning som summen av de andre to fasene. Det betyr at returbanen for strømmen i en fase er de to andre fasene. Dermed er summen av strøm i de tre lederne alltid null og strømmen i hver leder er lik (og motsatt retning) av summen av strømmen av de andre to fasene. Dermed er hver leder en returbane for de andre to lederne.

Mens et enfase vekselstrømskrets trenger to ledere (ut og retur), kan et trefasesystem overføre tre ganger så stor effekt, med bare en ekstra leder hvis det brukes en deltakobling. Det er 50% økte kostnader, men 200% økt effektoverføring. Selv med en Y-kobling vil en det bli en kostnadsinnspareslse, en får da 100% økte kostnader ved 200% økt effektoverføring.

Koblinger[rediger | rediger kilde]

De grundleggende tre-faskoplingene. Ved D-kobling er kun hovedspenning tilgjengelig.

Det er to hovedkoblinger som brukes i tre-fasesystemer; Y-kobling og D-kobling.

Y-kobling[rediger | rediger kilde]

Her kobles tre av lederene mot et felles null-potensial. Denne felleslederen kan få relativt kraftige strømmer hvis det er ubalanse i lasten på linja, men spenningen mellom null-lederen og de enkelte fasene vil være korrekt.

Ulempen med Y-kobling er at man må ha en ekstra null-leder, og dette gjør løsningen mindre kosteffektiv.

Y-kobling kalles også stjernekobling.

D-koppling[rediger | rediger kilde]

Ved D-kobling kobles systemet sammen uten et felles null-potensial, det flyter. Det er da kun mulig å hente ut spenning mellom to faser, og denne spenningen kan avvike betydelig fra det forventede om det er ubalanse i lasten på linja.

En fordel med D-kobling er at man ikke behøver en ekstra null-leder, og løsningen er dermed mer kosteffektiv.

D-kobling kalles også triangelkobling eller deltakobling (Δ-kobling).