Rangkrone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rangkrone er et verdighetstegn, som kan brukes på hodet, eller en grafisk utformet figur med eller uten symbolisering av noen bestemt sosial verdighet. Også pave-, keiser- og kongekrone kan kalles rangkrone, men det er vanligere å bruke «rangkrone» om en krone som betegner en verdighet rangert lavere enn monark og lignende.

Betegnelsen åpen krone blir brukt på samme figur som rangkrone, når denne er en krone uten bøyler.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Fra den europeiske antikken og mange kulturer rundt om i verden kjennes forskjellige typer verdighetstegn til å bære på hodet, så som kranser av planter og kvister, bånd, snorer, tøy- eller metallringer, turbaner, luer, hatter og lignende. Vi kan snakke om verdighetstegn når formålet med slik hodepynt er å markere en bestemt samfunnsmessig, religiøs eller lignende posisjon.

Også kroner kan være av mange slag, men denne betegnelsen brukes fortrinnsvis når hodepynten består av en metallring med oppstikkende elementer som spisser, tårn, blader og/eller bøyler.

Utforming[rediger | rediger kilde]

Rangkroner er vanligvis satt sammen av nederst en kronring, med eller uten edelstener, og fra denne kronringen kommer opp tre eller flere spisser, blader, perler eller lignende. Rangkroner er normalt gullfarget, edelstenene kan være i farger og perlene hvite. For fyrster og andre i de øverste rangklasser, finnes kronetyper med bøyler som går opp fra kronringens blader, er bøyde innover og samlet i et toppunkt med en «globe», perle eller lignende.

Kronringen kan være besatt med juveler og bladene formet som blad fra jordbærplanten eller kløverblad. Det kan være spisser med perler på toppen i stedet for bladene eller mellom bladene. Noen rangkroner er formet som kronring med store perler oppe på kronringen.

I de fysiske rangkronene, til å ha på hodet, er det normalt en skinn- eller tøyring på nederste kant av kronringen, nærmest hodet. Inne i kronringen, og noe opp fra den, er det en pull eller hatt som kan være i fargene purpur, rødt eller blått.

I de forskjellige landene brukes noe forskjellige utforminger av kronene for de enkelte kategorier kongelige og adelige personer. I monarkier har oftest monark og ektefelle kongekroner med bøyler, andre kongelige kan f.eks. ha færre bøyler eller bare spisser som i den norske og svenske kronprinskronen. Rangkroner med varierende antall blader fra kronringen, brukes av adelige med titler som hertug, greve (f.eks. Wedel Jarlsberg), markgrevemarki»), friherre og baron (f.eks. Ludvig Holberg), samt av adelige uten tittel (f.eks. Tordenskiold).

Rangkroner for den tidligere dansk-norske adel:

T01 Danish Count.png T02 Danish Baron.png T03 Danish Nobility.png
Greve Baron Ubetitlet adel

Adelskroner og lignende[rediger | rediger kilde]

Plansje med de danske adelskronene fra reglement av 25.4.1693 for maling av våpen til ridderkapellet på Fredriksborg slott.

Med rangkroner menes idag ofte de spesielle typer kroner som er brukt av adelige eller tilsvarende rangerte personer. Rangkrone kan være brukt under monarkers kroninger (i nyere tid bare i England), men mer vanlig er som grafiske figurer på gjenstander, dokumenter, over navnebokstaver (monogram) og i våpenskjold.

Rangkroner brukt av andre[rediger | rediger kilde]

I Norge har rangkroner også vært brukt av personer som ikke er adelige. Særlig fra 1700-tallet finner vi en del eksempler på monogrammerglass, metallgjenstander og i segl der embetsmenn, byborgere som handelsfolk og håndverkere, dessuten noen bondelensmenn og andre bønder har rangkroner over monogrammene sine. På Grunnloven av 17. mai 1814 er det personlige segl som viser eierens monogram under rangkrone for bl.a. bonde Christopher Borgersen Hoen, bonde Syvert Amundsen Eeg, skipper og underoffiser Peder Johnsen og kvartermester Petter Johnsen Ertzgaard.

I noen norske kommunevåpen finnes åpne kroner av type som i utforming ligner rangkroner (dvs uten bøyler), men som symboliserer konger fra middelalderen, f.eks. Hordalands og Vestfolds fylkesvåpen samt Hol kommune. Noen norske slektsvåpen har lignende kronefigurer, så som Broch, Caspary, Hagerup og Ruge.

Rangkroner ses også i segl fra håndverkerlaug, f.eks. bakerlaugene i Bergen, Oslo (Christiania) og Trondheim som iallfall fra 1600-tallet har en krone plassert på toppen av en kringle. Tilsvarende segl kjennes fra Danmark og Sverige.

En egen type rangkroner er de såkalte murkroner, skipskroner, palisadekroner, vingekroner med flere som brukes på våpenskjold for å markere at de er for byer, andre kommuner, institusjoner, avdelinger i sjø- eller luftforsvaret m.m.

Fra Sør-Europa under antikken kjennes mynter og andre avbildninger av hoder til konger og keisere med en pannering som det stikker trekantede spisser opp fra. Denne kronetypen symboliserer solstråler («sol invictus») og skal vise monarkens høye status, kraft og makt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Utenlandsk