Gyldenløve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Gyldenløve er et etternavn som er mest kjent fordi det ble brukt av tre dansk-norske kongers barn født utenfor ekteskap. Samtlige av disse barna hadde dessuten Christian/Christiane og/eller Ulrik som fornavn. Etternavnet ble noen ganger skrevet Güldenløwe, 'Guldenlew og Gyldenloewe.

Barn av Christian IV[rediger | rediger kilde]

Christian IV hadde tre sønner født utenfor ekteskap med tre forskjellige kvinner:

Barn av Fredrik III[rediger | rediger kilde]

Frederik III hadde sønnen

Barn av Christian V[rediger | rediger kilde]

Christian V hadde fem barn med Sophie Amalie Moth. De fikk etternavnet Gyldenløve i 1679.

  • Christiane (1672–1689).
  • Christian (1674–1689).
  • Sophie Christiane (1675–1684).
  • Anna Christiane (1676–1689).
  • Ulrik Christian (1678–1719).

Etterkommere i mannslinjen ble av kongen tildelt grevetittel og navnet Danneskiold. Av disse døde grenen Danneskiold-Laurvig ut i mannslinjen i 1783.

Våpenskjold[rediger | rediger kilde]

Navnet Gyldenløve på de dansk-norske kongenes utenomekteskapelige barn, har sammenheng med at løve og gull inngikk i de sammensatte våpenskjoldene som kongene tildelte disse personene. Både gull og løve er vanlige i våpenskjold fra alle europeiske land helt fra middelalderen. Likevel hadde gull og løve en høy prestisje på 1600-tallet, fordi gull-farget løve finnes i det norske kongevåpenet, mens blå løver på gull bunn finnes i det danske. Disse motivene fantes derfor i det dansk-norske unionsvåpenet.

En annen «Gyldenløve-slekt»[rediger | rediger kilde]

Avbildning i Danmarks Adels Aarbog tegnet 1895 av arkivar Anders Thiset

Gyldenløve er dessuten et slektsnavn som i nyere tid er blitt tillagt en framstående norsk slekt i middelalderen, fordi medlemmer av denne slekten hadde en gull løve i sitt våpenskjold. Våpenet har delt skjold med øverst enten gull felt med gående rød løve, eller rødt med gull løve, og nederste felt rutet av gull og rødt.

Slektsmedlemmer på 1400-tallet brukte også andre våpen. Løven antas å symbolisere at slekten nedstammet fra kongeætten. Slekten kalles også Nils Henrikssons slekt etter riksråden Nils Henriksson til Austråt, gift med Inger Ottesdotter Rømer. Senere genealoger har gitt ham tilnavnet Gyldenløve, ettersom han førte en gull løve over et sjakktavlet felt, men verken Nils eller hans slekt brukte dette navnet. Mannslinjen av slekten anses utdødd. Han døde i 1523 uten sønner i ekteskapet. En utenomekteskapelig sønn, magister Henrik Nielssøn, hadde trolig igjen en sønn ved navn Christoffer Henriksson. Den utenomekteskapelige Gyldenløve-grenen er trolig utdødd med ham.

Skjoldet og slekten nevnes i Hallvard Trætteberg: Norges våbenmerker (Oslo 1933)