Hjerte (symbol)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Omslaget på et musikkhefte fra den amerikanske musikalen Have a Heart («å ha hjerte» eller «å vise omtanke») fra 1916 er rikt dekorert med hjertesymboler formet i tradisjonen fra europeisk kulturhistorie.

Hjerte (♥) er et utbredt symbol i tekst og bilder helt fra antikken og i flere kulturer. Hjertet symboliserer vanligvis kjærlighet, men også andre sterke, positive følelser og at noe er verdifullt.

Hjerte som en grafisk figur som er formet som et stilisert blad med to runde buer øverst og en spiss nederst har usikkert opphav. Formen kan minne vagt om et virkelig hjerte med to sidekamre, men også om frøet til silphium, en vanlig krydder- og legeplante i antikken, om en kvinnerumpe, et venusberg eller en utbrettet vulva eller om figuren som dannes mellom halsene på to svaner under parringsleken. Hjerter (fransk coeur) har vært symbol på spillkort siden 1400-tallet, et merke som kan ha utviklet seg fra tegninger av et beger eller et løvblad på eldre kortstokker.

Utbredelse og betydning[rediger | rediger kilde]

Utsnitt av en egyptisk dødebok fra ca. 1275 f. Kr. viser Anubis (med sjakalhode) som veier skriveren Hunefers hjerte (i en krukke) mot «sannhetens fjær» på vekten til Maat. Thoth (med ibishode) noterer resultatet for gudene. Er hjertet lettere enn fjæra, får den døde passere til etterlivet i Aaru, hvis ikke, blir han slukt av Ammit, et demon satt sammen av krokodille, løve og flodhest.

I Bibelen er hjerte brukt som symbol både i det gamle og i det nye testamentet.

I poesi, dikt, opera, film, slagere, populære sanger og liknende brukes hjerte som symbol så mye (blant annet i sammensetningen «hjerte og smerte») at mange personer mener at hjertet er blitt en klisje, det vil si mindreverdig eller iallfall nokså banalt som symbol.

I vestlig kulturkrets er det vanlig å avbilde symbolske hjerter i en nærmest trekantet form med spissen nedover og øverst to buede kanter som møtes i en liten spiss som peker nedover.

I heraldikk[rediger | rediger kilde]

Lutherrose, den tyske kirkereformatoren Martin Luthers personlige segl fra 1530, inneholder et hjerte. Tegningen er fra 1706. Hjertet representerer liv og kjærlighet, den hvite rosen glede og fred, korset troen på den korsfestede Jesus Kristus.
Hjerte i skjoldet til den svenske middelalderætten Krabbe.

Vi finner symbolske hjerter på mynter og segl, i bumerker, våpenskjold, flagg og mange andre steder. I heraldikken forekommer slike hjerter allerede fra middelalderen, i de fleste land og i både offentlige og private våpenmerker, bl.a. byvåpenet til Halmstad og de norske slektsvåpnene til Aubert, Butenschøn og Refsum.

I våpenskjold og bumerker forekommer en sammensatt figur der det fra et hjerte vokser opp tre roser med stilker og blad eller andre blomster. Det kan også være plassert et kors på hjertets øverste kant. I bumerker kan den hjerteformede strekfiguren være kombinert på flere måter med andre figurer som kors, kryss, pil og stjerne.

Det heraldiske hjertet kan forveksles med figuren sjøblad, men sjøbladet har et dypere innhakk der de to buene møtes øverst i den nedvendte spissen. I Danmarks riksvåpen er det hjerter sammen med løvene og hjertene er noen ganger gjengitt som sjøblad.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Heraldisk litteratur[rediger | rediger kilde]

Kulturhistorie[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]