Hermelin (pels)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen handler om hermelin-pels. For kaninrasen hermelin, se Hermelin (kanin). Se ellers røyskatt.
Den franske solkongen Ludvig den 14. iført overdådig barokkostyme 1701. Han bærer kroningskappe med gylne franske liljer og hermelinpels, høy allongeparykk, trange knebukser av silke og sko med høye, røde hæler forbeholdt hoffet og dets venner.

Hermelin er pelsverk som er lagd av røyskattens vinterskinn. Pelsverket er skinnende hvitt med karakteristiske, svarte flekker etter røyskattens svarte haletipp. Den kostbare hermelinpelsen har blant annet vært brukt på kroningskapper for konger og fyrster, visse dommerkapper og geistelige stasplagg, blant annet enkelte mozzettaer (albuelange kapper eller skulderkrager) og camauroer (pavehetter).

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «hermelin» er trolig en forminskelsesform av det gammelhøytyske harmo som betyr «røyskatt». En annen forklaring går ut på at «hermelin», som på engelsk skriver ermine, stammer fra navnet Armenia fordi det i antikken særlig var armenske handelsmenn som handlet med hermelinskinn fra Sibir.

Bruk[rediger | rediger kilde]

De tre vise menn framstilt på en gammel mosaikk i Sankt Apollinare Nuovos basilika i Ravenna i Italia. Mennene bærer frygiske luer, kanskje for å markere at de kom østfra, og reisekapper som likner klassiske greske khlamyser. Bakerst går Baltasar med kappe av hermelin.
Mintimer Sjajmiev, president i den russiske republikken Tatarstan 1991-2010, og kona Sakina Sjajmiev i pelskåpe med krage og mansjetter i hermelinpels 2009.
Røyskatt (Mustela erminea) i hvit vinterpels med svart hale. Pelsverket kalles hermelin.

Røyskattens hvite pels var svært verdifull og har derfor gjennom historien særlig blitt forbundet med konger, fyrster og andre med høy verdighet som kunne ha hermelinpels på sine kapper. Tilsvarende ble De hellige tre konger ofte malt med hermelinskåper. De norske konge- og kroningskappene, som blant annet ble brukt til kroninga av Kong Haakon 7. og Dronning Maud i 1906, er også utstyrt med hermelin. Hver av disse kappene skal ha skinn fra rundt 1500 røyskatter. De engelske monarkene bærer i dag visstnok gallakapper med falsk hermelinpels. Ellers brukes hermelinskinn i vår tid blant annet som pelskanter på engelske og franske dommerkapper.

Hermelin i heraldikk[rediger | rediger kilde]

Hermelin er også et begrep under kategorien pelsverk i heraldikken der det betegner et pelsliknende mønster brukt på våpenskjold. Mønsteret er hvit bakgrunn og plassert på denne er det mange små, svarte haletipper som ligner litt på et kommategn. Et særlig kjent våpen med hermelin er våpenet til landområdet Bretagne i Frankrike.

Hermelin brukes også innvendig – som et for – i de våpenkappene og «våpenteltene» som omgir mange kongevåpen og andre fyrstelige våpen. Det norske kongevåpenet er riksvåpenet på en hermelinsforet, purpurfarget våpenkappe. Noe lignende har de i Danmark og Sverige.

Hermelin er sjelden i kommunevåpen, person- og slektsvåpen. I Norge er det hermelin i kommunevåpenet til Ørskog.

Heraldisk litteratur

Se også[rediger | rediger kilde]