Lilje (figur)

Liljer fra våpenet til den franske kongeslekten Bourbon. Her i dobbelt utgave i det kløvde skjoldet til prinsesse Anne (død 1522): i 1. felt en skråbjelke over liljene, i 2. felt bare de tre franske liljene.

Lilje eller fransk lilje, også kjent som speiderlilje, er en grafisk figur som minner om en plante. En slik lilje er formet tredelt med én del i form av en buet spiss i midten og to bøyde deler ut til hver side. Disse delene er knyttet sammen nederst ved en vannrett del og under denne tre mindre, buede deler som kan være formet som en mer enhetlig del. Det varierer hvor store disse enkelte deler er i forhold til hverandre.

Bruk

Liljer var motiv i det tidligere franske kongevåpen, lilje finnes i en rekke offentlige og private våpen, også mange norske, fra middelalderen og til idag. En bjelke fulgt av tre liljer finnes i Ullensvangs kommunevåpen fra 1979. Dette motivet er fra våpenet på gravsteinen til lagmannen Sigurd Brynjulvsson fra ca 1303. Det er en eller flere liljer i de norske slektsvåpnene til bl.a. Aall, Gram, Haneborg, Lorange og Vibe.

En halv framkommende lilje er det i kommunevåpenet til Våler i Østfold, Bolt-ætten og slektsvåpnene Haneborg og Scheel.

En lilje har også blitt brukt av gutte-speiderbevegelsen, mens jentespeiderne har hatt en kløverblad – ettersom speidergrupper er mindre kjønnsdelte idag, har disse to symbolene blitt satt sammen til ett, som i merkene (logoene) både til Norges speiderforbund og til Norges KFUK-KFUM-speidere. (I KFUK-KFUM speidernes logo, har kløveren og liljen blitt lagt oppå KFUM-bevegelsens trekant.

Liljer inngår som dekorativt element på bl.a. seremonielt utstyr (kapper, duker, staver, septer m. m.), inventar (f.eks. fat), utstyr (oppbevaringskister m. m.) og bygninger.

I kristen ikonografi symboliserer liljen vanligvis en «jomfruelighet», det vil si Jomfru Maria som Jesu mor. Hun finnes på en rekke malerier fra middelalderen, bl.a. av «bebudelsen» (da engelen Gabriel fortalte henne om graviditeten). På slike malerier gjengis ofte Maria mens hun holder i stengelen til en naturlig lilje, eller hun befinner seg nær en liljeplante med en eller flere blomstrende liljer. Det er usikkert hvor mange liljer i våpenskjold fra middelalderen, som er ment som symbol for Jomfru Maria.

Varianter

Strekfigurer som ligner stiliserte liljer finnes i bumerker. Figurene kan da imidlertid også minne litt om muranker eller metallbeslag.

Florentinsk lilje

Når figuren har støvdragere på hver side av den øvre midterste delen, kalles den ofte en florentinsk lilje fordi den italienske byen Firenze (Florens på dansk) har en slik lilje som sitt kommunevåpen.

Kommunevåpenet til Sveio har en kløyvd lilje.

Kløyvd lilje

En variant av liljefiguren er i en blasonering betegnet som kløyvd lilje. Det er i kommunevåpenet for Sveio fra 1982, som er inspirert av et norsk slektsvåpen på 1500-tallet. Liljens midtfigur er der splittet opp i to deler som også er bøyd utover.

Naturlig lilje

I våpenskjold og heraldikk finnes det også en figur kalt naturlig lilje som mer ligner en blomst med stengler og blad. Vi ser denne typen særlig i tiden 1600-1800, blant annet i skjoldet til slektsvåpen for Bentzen og i hjelmtegnet til Dunker. De tre tulipanene i våpenet til slekten Blom «fra Hurum», blir også gjengitt som naturlige liljer.

Litteratur

• Hans Cappelen: «Norske slektsvåpen», Oslo 1969 (2.opplag, Oslo 1976)
• H.L. Løvenskiold: «Heraldisk nøkkel», Oslo 1978
• Hans Cappelen og Knut Johannessen: «Norske kommunevåpen», Oslo 1987 med tilleggshefte 1988
• Harald Nissen og Monica Aase: «Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim» , Trondheim 1990

• Ottfried Neubecker: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
• Carl Alex. von Volborth: «Heraldry - Customs, Rules and Styles», Dorset 1981