Riksvåpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Norges riksvåpen slik det nå er, stammer fra ca 1280, og det er her i en tegning av Sverre Morken fra 1992.

Riksvåpen er et våpenskjold for et geografisk område som et rike, et land og en stat. Også betegnelsen statsvåpen blir brukt. Som riks- eller statssymbol har det en beskyttet juridisk status både i Norge og i mange andre land. Det anvendes av statlige myndigheter på mynter og pengesedler, i segl, som uniformseffekt, på trykte medier, på plaketter og på en lang rekke andre måter. Riksvåpen kan være heraldiske våpen eller andre merker med eller uten farger. De kan også være mer eller mindre naturalistiske eller stiliserte.

[rediger] Nordiske riksvåpen

Norges riksvåpen er et skjold med på rød bunn en opprett gull løve med gullskjeftet sølv øks i labbene og gull krone på hodet. På skjoldet står en kongekrone. Danmarks riksvåpen består av løver og hjerter, mens Sveriges riksvåpen er de tre kroner. I monarkier inngår ofte landets riksvåpen i kongevåpenet. Betegnelsene store og lille riksvåpen brukes i Danmark og Sverige, slik at det store riksvåpen er det sammensatte våpen som mest brukes av kongehusene, mens det enklere, lille riksvåpen mest brukes av andre statsorganer.

[rediger] Typer av riksvåpen

[rediger] Heraldiske våpen

De eldste riksvåpnene i Europa er utformet etter heraldiske regler. Disse våpenmerkene besto i heraldikkens eldste tid - på 1100-1200-tallene - av ikke oppdelte skjold med farger og en eller flere figurer. Fra senmiddelalderen ble det vanlig med skjold oppdelt i flere felter (unionsvåpen) som sto for flere landområder underlagt samme fyrste. På de oppdelte skjoldene kunne det bli satt mindre, såkalte hjerteskjold med fyrsters slektsvåpen. Rundt skjoldet ble det etter hvert plassert tilleggsfigurer som skjoldholdere, hjelmtegn, bannere, kongekrone, våpenkappe osv.

Mange gamle riksvåpen (bl.a. for Norge og Danmark) er opprinnelig en konges slektsvåpen som fortsatte som områdets våpen etter at ny kongeslekt overtok makten.

Finlands riksvåpen

Portugals riksvåpen

Australias riksvåpen

[rediger] Statssegl

Statsseglene har en ikke-heraldisk utforming. Seglet tjente opprinnelig til å gjenkjenne utstedere av offisielle dokumenter, og til å vanskeliggjøre forfalskning. Ofte var segl stemplet i voks, senere i brevlakk eller i annet egnet materiale. Et segl har vanligvis en rund form og er ensfarget. Riksvåpen som er utviklet fra segl, kan ofte være fargelagte versjoner av disse ensfargede seglene.

Afghanistans riksvåpen

Komorenes riksvåpen

Nicaraguas riksvåpen

USAs riksvåpen

[rediger] Statsemblem

Emblemene omfatter alle andre statssymboler, som hverken har skjold som sentralfigur eller er basert på segl. De kan være utviklet fra et merke eller framstille et spesielt utvalgt statlig symbol.

Frankrikes riksvåpen

Irans riksvåpen

Saudi-Arabias riksvåpen

Tyrkias riksvåpen

[rediger] Østasiatiske emblem

Etter japansk tradisjon er det Mon (jap. 紋, „tegn“ eller „emblem“) som tilsvarer de vestlige heraldiske våpenskjoldene. De fleste Mon er ensfargede og framstiller en plante eller et dyr i stilisert form omgitt av en sirkel. Riksvåpnene til andre asiatiske land er utviklet etter samme mønster. Våpenet til Folkerepublikken Kina kombinerer sirkelformen med et sosialistisk våpenmotiv.

Japans riksvåpen

Folkerepublikken Kinas riksvåpen

Republikken Kinas riksvåpen

Sydkoreas riksvåpen

[rediger] Riksvåpen av sosialistisk type

Mange riksvåpen er utviklet etter forbilde av Sovjetunionens riksvåpen i andre halvdel av 20. århundre. De fleste framstiller et sirkelformet bilde med landskapsformer, fjell, daler, vannflater og nesten alltid en oppadstigende sol og en femtakket stjerne. Ofte er det symboler for framskritt, arbeid eller kamp, slik som tannhjul, ulike arbeidsredskaper eller våpen, omgitt av en plantekrans innhyllet i et bånd. På båndet er gjerne landets motto skrevet ut. Etter sammenbruddet av Sovjetunionen, ble mange av disse våpnene byttet ut på 1990-tallet med eldre, heraldiske våpen.

Sovjetunionens riksvåpen fra 1923

Italias riksvåpen fra 1948

Makedonias riksvåpen fra 1946

Nepals riksvåpen fra 2006

[rediger] Litteratur

(påbegynt)

Norge

Heraldisk Tidsskrift, utgis i København og har en rekke artikler om det norske riksvåpenet, de andre skandinaviske og mange andre riksvåpen

Gustav Storm: Norges gamle Vaaben, Farver og Flag, Kristiania 1894
Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924
Hallvard Trætteberg: «Norges statssymboler inntil 1814», Historisk Tidsskrift, bind 29 hefte 8 og 9, Oslo 1933
Hallvard Trætteberg: «Statens forhold til heraldikken i Norge», Meddelanden från Riksheraldikerämbetet, bind 7, Stockholm 1938
Hallvard Trætteberg: «The Coat of Arms of Norway», The American-Scandinavian Review, June 1964
Hans Cappelen: «Norge i 1905: Gammelt riksvåpen og nytt kongevåpen», Heraldisk Tidsskrift, bind 10 nr 94, København oktober 2006

Andre land

Carl-Alexander von Volborth: Alverdens heraldik i farver, Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
Carl-Alexander von Volborth: Heraldry of the World, London 1975
Ottfried Neubecker: Heraldik. Kilder, brug, betydning, København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
Carl-Alexander von Volborth: Heraldry - Customs, Rules and Styles, Dorset 1981
E. Svane: Det danske Rigsvåben og Kongevåben, Odense 1994
Flagg og riksvåpen, (Teknologisk Forlag), Oslo 1998