Sjøhest (fabelvesen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den romerske havguden Neptun framstilt på en romersk mosaikk fra omkring 250 e.Kr. Neptun har trefork og kappe i bueformet velificatio (romersk innramming av guddom ved hjelp av draperi) og kommer i en triumfvogn trukket av mytologiske sjøhester.
De greske havguddommene Poseidon og kona, nereiden Amfitrite, på skjellformet båt trukket av sjøhester. Foran sees sønnen Triton. Kobberstikk av Wenzel Hollar (1607–1677) .
«Arion sur un cheval marin» viser den legendariske greske dikteren Arion med lyre sittende på en mytologisk sjøhest. Maleri av den franske klassisisten William Bouguereau fra 1855.

Sjøhest, havhest eller hippokamp (gresk: ἱππόκαμπος, hippokampos) er et fabelvesen kjent fra fønikisk, gresk og seinere også etruskisk mytologi, særlig som allegorisk figur i kunstverk. Fabeldyret blir framstilt med hode og forpart som en hest og bakpart som en fisk. Forbeina kan ha finner eller loffer og fiskehalen en krøll eller kveil midt på. Dyret kan også ha vinger.

Sjøhester er kjent som symbol og dekorelement siden oldtida. Blant annet blir havgudene Nerevs, Poseidon eller Neptun ofte avbildet ridende på en sjøhest eller seilende i en båt trukket av en, to eller flere sjøhester. Også nereider, greske havnymfer, blir ofte framstilt liggende på sjøhester og tilsvarende fabeldyr.

Sjøhest i skjoldet til den franske kommunen Donville-les-Bains

Sjøhester som grafisk figur har også vært brukt i våpenskjold og andre emblemer. Sjøhest i det norske slektsvåpenet Vogt kan ses i relieff utenpå Fred Olsengården i Oslo og malt på prekestolen i Tanum kirke i Bærum. En sjøhest under en kongekrone er kjennetegn for det statlige, norske Oljedirektoratet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til