Skjoldholder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skjoldholder er i heraldikken en figur som er plassert utenfor og inntil et skjold i et våpen. Det kan være et dyr, ofte løver, et fabeldyr, som en enhjøring, en fugl, menneske eller menneskelignende vesen, f.eks. en engel, eller et tårn, sverd eller annet.

Skjoldholdere kjennes allerede i segl med våpen fra middelalderen. De er mest vanlige i våpen fra kongelige og adelige personer, men finnes fra 1700-tallet også i våpen fra norske handelsfolk og andre som ikke var adelige.

I det dansk-norske unionsvåpenet var det to såkalte «villmenn» som skjoldholdere, det vil si en naken mann som har eikeløv om livet, eikeløvskans i håret og en klubbe i den hånden som ikke holder i skjoldet. Forholdsvis store avbildninger og plastiske figurer av villmenn i unionsvåpen, finnes i flere norske kirkebygg, blant annet over «kongestolen» i Kongsberg kirke.

Skjoldholdere ble ikke tatt inn i det norske kongevåpen fra 1905. I nokså offisiell sammenheng er skjoldholdere brukt som dekorative elementer ved det norske riksvåpenet, f.eks. hester eller løver på pengesedler og to løver i borggården på Akershus festning.

To bjørner forekommer som skjoldholdere i Sarpsborgs kommunevåpen.

Det er skjoldholdere i noen norske slektsvåpen som stammer fra den dansk-norske unionstiden, bl.a. Anker og von Munthe af Morgenstierne.

Det er diskuterbart om skjoldholdere skal anses som en fast eller variabel del av et våpens identitet. De fleste som har våpen med skjoldholdere, bruker sitt våpen også uten skjoldholderne.

[rediger] Litteratur

• H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: «Norske Sigiller fra Middelalderen», Oslo 1899-1950
• Hans Cappelen: «Norske slektsvåpen», Oslo 1969 (2. opplag 1976)
• H. L. Løvenskiold: «Heraldisk nøkkel», Oslo 1978
• Hans Cappelen og Knut Johannessen: «Norske kommunevåpen», Oslo 1987 (med senere tilleggshefte)
• Harald Nissen og Monica Aase: «Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim», Trondheim 1990
• P.B. Grandjean: «Dansk Heraldik», København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
• Volborth, Carl Alexander von: «Alverdens heraldik i farver», Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
• Ottfried Neubecker: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979 (Oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)