Greve

For etternavnet og slekten se Greve (slekt).

For den danske kommunen, se Greve kommune.

Greve (tysk Graf, engelsk Earl eller Count, fransk Comte, italiensk Conte) er en adelstittel, som er høyere enn baron men lavere enn fyrste. Andre grevetitler inkluderer landgrever, markgrever, pfalzgrever og borggrever. Tittelen kommer fra Romerriket, der den ble gitt til enkelte høyere embetsmenn. Den ble brukt hos frankerne, etterhvert om de personer som hadde ansvaret for administrasjonen av kongens landskaper, og ble gradvis arvelig fra 700-tallet i mange slekter. I Frankrike og Tyskland ble grevskapene etterhvert stadig mer suverene, noe som førte til oppsplitting av landene. Frankrike ble senere samlet igjen, mens oppsplittingen i Tyskland fikk mer varige konsekvenser. Her ble mange grever opphøyet i riksfyrstestanden.

I Danmark og Norge ble det i 1671 opprettet en hoffadel, som inkluderte grever og lensgrever. De første var rent titulære, de andre hadde et len knyttet til sitt patent. I Norge ble det opprettet to grevskap, Laurvigen og Griffenfeld (senere Jarlsberg).

I noen land, spesielt i Storbritannia og USA, er et grevskap (county) et administrativt område som tilsvarer et norsk fylke.

I tidlig middelalder ble grevskapene i England styrt av en greve, men senere ble grevskapene administrert av en Sheriff som var utnevnt av kongen, og som på vegne av kongen var både både dommer, politimester, skatteinnkrever, etc. i grevskapet.

Christopher de Paus (1862–1943) brukte en grevetittel tildelt ham av paven. I sitt ex libris formet som et segl, kalte han seg CHRISTOPHER COMITIS DE PAUS (Christopher greve av Paus), og brukte et rekonstruert våpenskjold angivelig fra middelalderen.

I de fleste land er grevetitlene idag kun av titulær verdi, men i noen få land (f.eks. Storbritannia) kan det stadig være knyttet enkelte forrettigheter til dem. Titlene arves ytterst forskjellig. I henhold til det tyske systemet, der alle medlemmer av en slekt i prinsippet ansees som likemenn, arver alle medlemmer grevetitlen. I Storbritannia er det kun slektens overhode som arver titler. Danmark-Norge hadde et mellomsystem, som bygde på det tyske suksesjonssystemet, men gjorde unntak for grever. Kun slektens overhode var greve (og hans hustru grevinne); alle andre medlemmer av slekten var baroner og baronesser. En datter av en greve kaltes i Danmark-Norge komtesse. Det fantes kun én dansk-norsk grevelig slekt i Norge, Wedel-Jarlsberg, som opprinnelig stammer fra Holstein i Tyskland, og som nå ikke bruker tittelen i Norge. I tillegg ble et medlem av slekten Paus utnevnt av paven til romersk greve.

En norsk lov av 1821 avskaffet adelskapet i Norge og dermed også de dansk-norske grevenes titler og forrettigheter i Norge.

Det finnes rangkroner for greve, men rangkronens utforming varierer med de forskjellige land og tidsperioder.