Rikseple

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Rikseple er en kuleformet gjenstand av metall som er et makt- og verdighetstegn for gudeskikkelser, monarker og deres ektefeller. Rikseplet kan symbolisere herredømme over jordkloden, himmelhvelvet eller universet («himmelglobe»).

Bruken av et symbolsk rikseple stammer fra hellensk tid. De romerske keisere benyttet en kuleformet globe som et maktsymbol (visstnok kalt «globus imperialis»). Senere og opp mot vår tid, blir mange europeiske monarker avbildet mens de holder et rikseple, særlig når de sitter på en tronstol. Slike avbildninger finnes bl.a. i kongelige segl («sigiller») og ved tittelbladet på trykte lovbøker. En gjenstand utformet som et rikseple i edelt metall, har vært et av de verdighetstegnene som blir høytidelig overrakt til monarker under kroningsseremonier.

Et rikseple er fra 400-tallet etter Kristus som oftest avbildet som en stor kule med et kors på toppen. I senere tid kan riksepler som er til bruk ved kroninger, ha en stett slik som de norske rikseplene for konge og dronning fra 1800-tallet. Fra hellensk tid har riksepler vært avbildet med en tredeling av kulens øverste halvdel. Delingen er gjort med et bånd eller et belte. Denne tredelingen skal visstnok symbolisere Europa, Asia, Afrika og havene mellom verdensdelene. I nyere riksepler til bruk ved kroninger, er disse båndene besatt med juveler, dannet av perler eller utstyrt med mønster. På toppen av slike riksepler kan det dessuten være en liten kule som igjen på sitt toppunkt har et kors.

Et rikseple er gjerne helt gullfarget, men kan også være blåfarget strødd med gullstjerner, slik som den lille kulen øverst på den norske konges rikseple og øverst på den norske kongekrone og dronningkrone. Blåfargen kan symbolisere himmelrommet eller universet. Blå glober finnes i bilder av Jesus og engler, bl.a. med Jesus stående på globen.

En fremstilling av et rikseple kan også være en stilisert, grafisk figur. Et rikseple inngår som symbolsk figur i malerkunst, allegorier m.v. Et rikseple finnes også som grafisk figur i segl («sigiller»),våpenskjold og andre kjennetegn bl.a. i varemerker (f.eks. Harris Tweed). Det er et stilisert rikseple i kommunevåpen, bl.a. for det svenske Uppsala län, og i noen slektsvåpen med allegoriske figurer, bl.a. i skjoldene til de norske slektene Leganger, Steenbuch og Winge, samt i hjelmtegnene til Klüver og Reichborn.

[rediger] Litteratur

• Chr. Brinchmann: Norske konge-sigiller og andre fyrste-sigiller fra middelalderen, Kristiania 1924
• Hallvard Trætteberg: Norges krone og våpen i Festskrift til Francis Bull, Oslo 1937.
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen (2. opplag), Oslo 1976