Hjelmklede
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjelmklede er et oppflikt og ornamentalt formet klede eller bladverk som henger ned fra issen til en hjelm i et våpenskjold. I renessansen og barokken er hjelmkledene gjerne utformet som bladverk av akantus i to eller tre store slyngninger. I empirestil er det ofte guirlandere av roser og blader fra hjelmen og ned på hver side av skjoldet, i stedet for hjelmklede.
Hjelmklede skal ha farger og det vanlige idag er at hjelmkledet utvendig har farge og innvendig metall (gull eller sølv, ofte gjengitt gult eller hvitt). Dette er som oftest skjoldets mest dominerende farge henholdsvis metall. I eldre gjengivelser har hjelmkledet til dels andre farger enn i skjoldet. Det finnes også noen få eksempler på hjelmklede utformet som dyreskinn eller annet.
I våpenskjold kan hjelmkledet henge ned fra en såkalt vulst på hjelmens isse. Vulsten er en tvunnet tøykrans i samme farger som hjelmkledet.
Et hjelmklede er ofte mer naturalistisk og tredimensjonalt utformet enn de stiliserte figurene i våpenets skjold.
[rediger] Litteratur
- H.J. Huitfeldt-Kaas m.fl.: «Norske Sigiller fra Middelalderen», Oslo 1899-1950
- Hans Krag: «Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730», Drøbak 1942 - Kristiansand S 1955
- Hans Cappelen: «Norske slektsvåpen» Oslo 1969 (2. opplag 1976)
- Herman Leopoldus Løvenskiold: «Heraldisk nøkkel», Oslo 1978
- Harald Nissen og Monica Aase: «Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim» (Trondheim 1990)
- P.B. Grandjean: «Dansk Heraldik», København 1919 (bare dansk-norsk adelsheraldikk og i dag å anse som foreldet)
- Carl Alexander von Volborth: «Alverdens heraldik i farver», Politikens Forlag, København 1972 (oversatt av Sven Tito Achen)
- Ottfried Neubecker: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979 (Oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy)
- Carl Alex. von Volborth: «Heraldry - Customs, Rules and Styles». Dorset 1981
