Tresko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tradisjonelle, nederlandske tresko laget av poppel. Rødmalinga på toppen er et vanlig motiv som skal etterlikne en lærreim. På 1800-tallet brukte nederlenderne «klompen» som finsko, malte og dekorerte. Tresko blir fortsatt solgt og brukt i Nederland, ikke minst som suvenirer.
Kort «filmavis» om treskoproduksjon og salg i Nederland 1925.

Tresko er sko laget av tre.

Tresko utstilt i Hosanger Treskofabrikk, et lite tresko-museum på HosangerOsterøya i Hordaland fylke.

Historikk[rediger | rediger kilde]

I antikken fantes det tresko i form av sandaler med tresåler og lærremmer, dengang blant annet kalt gallicae («gallersko»), et ord som kan ha gitt opphav til kalosjer. Også i middelalderen var tresandaler eller undersko ikke uvanlig. De ble kalt patiner og skulle beskytte for eksempel snabelsko av lær mot vann og søle. Seinere ble uthulte tresko vanlig arbeidsfottøy for bønder. Som dette brukes de fremdeles flere steder i Europa. Tresko var også vanlig blant arbeidere og fattigfolk på 1800- og 1900-tallet. Under den industrielle revolusjon i Storbritannia ble tresko for eksempel tatt i bruk av fabrikk- og gruvearbeidere. På fransk heter tresko «sabot», som er grunnlaget for ordet sabotasje; begrepet skal ha oppstått i den franske fagbevegelsen på 1870-tallet da arbeiderne som pressmiddel mot arbeidsgiverne ofte stanset fabrikkene ved å kaste treskoene i maskinene. På 1800-tallet brukte man i Nederland «klompen» som finsko, malte og dekorerte.

Tresko som mote[rediger | rediger kilde]

1960-tallet dukket tresko opp i motebildet. Det var sko med tresåler og overlær av lær. Siden ble de borte i motebildet, men i 2010 er de tilbake igjen, og flere moteskapere har vist tresko i sine kolleksjoner.

Tresko som symbol[rediger | rediger kilde]

Tresko i våpenet til Friedrichswald i Tyskland.

En stilisert tresko finnes i våpenskjold gjengitt i segl fra håndverkere i både Danmark og Norge, samt i kommunevåpen fra bl.a. Frankrike og Tyskland.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Tresko er tilbake Artikkel i VG mandag 5. mars side 36

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]