Kløvd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Skjold kløvd ved sagsnitt i Tunes kommunevåpen
Våpenskjold for den franske kommunen La Canourgue i Languedoc-Roussillon. Skjoldet er kløvd i to felt. I fransk heraldisk terminologi kalles dette design-grepet mi-parti, mens det på engelsk heter party per pale.

Kløvd eller kløvet (nynorsk: kløyvt) er en betegnelse i heraldiske beskrivelser (blasoneringer) av våpenskjold. Kløvd betyr en loddrett inndeling av skjoldflaten. Også loddrett delt blir brukt om denne inndelingen.

Kløvningen eller delingen skjer ved å dele skjoldet opp i to eller flere like store deler. Delene kalles gjerne for felt, når det er figurer og ikke bare farger (tinkturer) i de to delene. Det feltet som er lengst til venstre for tilskueren (heraldisk høyre), er første felt, mens feltene ved siden av kalles for andre felt, tredje felt osv. Den loddrette grensen mellom to felt, kan bli kalt for delingen i stedet for kløvningen. Det er gjort i blasoneringen i kgl.res. av 20.6.1986, for kommunevåpenet til Våler i Østfold.

Et skjold kan være delt loddrett slik at det oppstår et bredere midtfelt med et smalt felt på hver side. Da kalles sidefeltene for flanker og ordet «kløvd» brukes ikke. Disse flankene kan være buede, som i Klæbus kommunevåpen, spisse som i Strandas kommunevåpen, eller dannet på andre måter gjennom heraldiske snitt.

Når skjoldet er vannrett delt, brukes betegnelsen delt skjold. Et skjold kan også være skrådelt, firedelt (kvadrert), inndelt vannrett med skjoldhode eller skjoldfot og på andre måter.

Kløvd skjold finnes allerede fra heraldikkens eldste tid i middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk. Vi ser denne inndelingen i både offentlige våpen og private våpen.

Kløvningen eller delingen regnes av mange som en såkalt heroldsfigur. Den kan være rettslinjet eller være dannet av et snitt. Eksempler er: "Kløvd av blått og sølv ved sagsnitt" (Tunes kommunevåpen), og: "Kløyvt av blått og sølv med duestjertsnitt" (Etnes kommunevåpen). I Vålers kommunevåpen er det figurer i begge feltene: en halv lilje i 1. felt og to sparrer i 2.. Dette er uvanlig for et moderne, norsk kommunevåpen, men skyldes at våpenet bygger på et slektsvåpen fra middelalderen.

I mange slektsvåpen er det figurer som dyr, gjenstander, stjerne m.m., i de to feltene ; for eksempel for Falsen, Heyerdahl, Nansen, Nilson, Ottesen, Rumohr og Wisløff.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Mi-parti, todelt draktdesign fra middelalderen
  • Kløyvd infinitiv, dialekttrekk på Østlandet og i Trøndelag
  • Vedkløyver, maskin til klyving av ved
  • Skurlast, grove, uhøvlede planker, bord og bjelker
  • Klov, den nederste delen på foten til klovdyr (todelt hov)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Utenlandsk