Fortuna

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Fortuna (andre betydninger)

Freske av et romersk alter for Fortuna som avbildet med et ror, og cornucopia (Arkeologiske museum i Milano).

Fortuna (latin) er romernes lykkens gudinne og brukes som allegorisk og grafisk figur fra renessansen som symbol for lykke, hell, handel og sjøfart. Betegnelsen Fortuna er ofte brukt som skipsnavn og brukes som forretningskjennetegn.

Den antikke framstilling av Fortuna er en kvinne kledt i lange gevanter og som holder et overflødighetshorn. Den allegoriske figuren fra renessansen framstilles som en naken kvinne som trår med den ene foten på en kule og holder et langt, smal skipsseil slynget over hodet. Noen ganger har kulen en liten vinge til hver side og noen ganger brukes figuren uten kulen. Slike framstillinger finnes i norske og utenlandske segl og våpenskjold. Skulpturer av slike framstillinger av Fortuna finnes som sjøfartssymboler i Amsterdam og Venezia.

[rediger] Heraldikk

Fortuna forekommer på 1600-tallet ofte som figur i våpenskjold, både som skjoldmerke og som hjelmtegn. Figuren finnes for eksempel i skjold i kommunevåpen for den tyske byen Glückstadt. I norske slektsvåpen blant annet som skjoldmerke for Dedekam og Heidenreich, som hjelmtegn for Cappelen og Kielland.

Fortuna var hjelmtegn i våpenet til sjøhelten Cort Adeler og er i flere våpen for hans etterkommere. Slektsvåpen Adeler er blant annet malt på gallerifronten i Solum kirke ved Skien som Adeler familien fikk ombygd og eide i flere generasjoner.

[rediger] Heraldisk litteratur

• Danmarks Adels Aarbog 1906 med stamtavle og våpen for Adeler
• Hans Krag: Norsk heraldisk mønstring fra Frederik IV's regjeringstid 1699-1730, Kristiansand S 1955
• Hans Cappelen: Norske slektsvåpen (2. opplag), Oslo 1976
• Herman Leopoldus Løvenskiold: «Heraldisk nøkkel», Oslo 1978
• Hans Cappelen: «Familien Cappelens tyske opprinnelse. Noen antagelser og hypoteser», i: Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 31 (1988), side 378–396.
• H. Cappelen: «Våpensegl og slektspapirer fra Skiensdistriktet», Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind XXXV, side 445 ff.
• H. Nissen og M. Aase: «Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim» (Trondheim 1990) side 42-45
• H. Cappelen: «Tre gamle Cappelen-signeter», i Heraldisk Tidsskrift bind 9 nr 88, København 2003, side 354-365.

• Ottfried Neubecker: «Heraldik. Kilder, brug, betydning», København 1979 (oversatt og bearbeidet for Skandinavia av Nils G. Bartholdy).
• Carl Alex. von Volborth: «Heraldry - Customs, Rules and Styles». Dorset 1981