Dødningehode

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dødningehode (også skrevet dødninghode og dødningshode) er et symbol og en grafisk figur som også blir kalt for «hodeskalle» eller «kranium». Figuren kan ha kjevebein eller ikke, og være bare hodet eller ha hodet plassert midt på eller over to krysslagte knokler.

Dødningehode med eller uten knokler, brukes i kunst, opplysningsmerker (spesielt for giftstoffer), kjennetegn, populærlitteratur, tegneserier (spesielt «Fantomet»), flagg (spesielt for sjørøvere), våpenskjold (spesielt for prester) m.m.

Fra middelalderen er et dødningehode – også kalt en hodeskalle – et vanlig symbol i både malerkunst og dekorasjoner bl.a. i kirker. Dødningehodet kan være lagt på to krysslagte knokkelbein, eller knoklene kan være plassert nedenfor dødningehodet.

I mange framstillinger, blant annet i norske segl og våpenskjold fra 1600-tallet, sees tre blomster som vokser opp fra issen på dødningehodet, som et symbol for et liv etter døden. Et dødningehode med eller uten blomster, er brukt som skjoldmerke eller hjelmtegn i personlige segl fra prester, andre embetsmenn, byborgere og bønder. Dødningehodet inngår som figur i våpenskjoldene til bl.a. de norske slektene Bentzen, Borchgrevink, Heiberg, Kielland, Kirsebom, Klingenberg og Saxe.

Heraldisk litteratur[rediger | rediger kilde]

Norsk

Utenlandsk


Se også[rediger | rediger kilde]