Vulst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vulst
Våpen (heraldisk)
Våpenets elementer

Vulst er i heraldiske våpenskjold et flettet tøystykke som er plassert på hjelmens isse, mellom hjelmen og hjelmtegnet. I Storbritannia brukes ofte hjelmtegn (crest) satt bare på en vulst, det vil si uten skjold, hjelm og hjelmklede.

En vulst har vært brukt fra middelalderen og i alle land med europeisk heraldikk. Vulst regnes imidlertid ikke som en nødvendig del av et våpen med hjelm og hjelmtegn. I mange våpenavbildninger brukes ikke en vulst, men hjelmtegnet står direkte på hjelmens isse. I Norge ble vulst mer vanlig fra 1800-tallet. Fordi hjelm og hjelmtegn så å si ikke blir brukt i norske offentlige våpen, finner vi ikke heller vulst i disse våpnene. Men i mange andre land ser vi hjelmer med fullt heraldisk utstyr, også i kommunevåpen, statlige og fyrstelige våpen.

En vulst kan ha vært plassert for å skjule en festeanordning for hjelmtegnet på hjelmen. Men vulsten har også vært antatt å komme fra det tøystykket som ble lagt på hjelmen for å verne mot solstråler og varme. Det er dette tøystykket som er blitt til det oppflikede hjelmkledet, som utviklet seg til å bli et plante- eller bladlignende ornament fra hjelmen og ned på sidene av skjoldet.

Vulsten brukes idag vanligvis med de samme to fargene (tinkturene) som på hjelmkledet.

I stedet for vulst kan vi finne rangkroner og i noen få tilfelle en liten krans av roser som i slektsvåpenet Rosenkrantz.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Andre land