Talende våpen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ove Gjedde - ei gjedde. På ei lysestake i Tjølling kirke.

Talende våpen er i heraldikken en betegnelse på et våpenskjold som har figurer og/eller farger («tinkturer») som henspiller på en persons eller et steds navn. Dette er kjent allerede fra middelalderen og i mange europeiske land, så som de spanske områdene Kastilla med et kastell og Leon med en løve.

Fra norsk middelalder kjennes blant annet lagmannen Hauk Erlendsson som har en hauk på en bjelke i sitt skjold (Norske Sigiller nr 59 og 65), og sysselmann-slekten på Voss og arvingene til Olav av Foss, som i flere generasjoner på 1300-tallet bruker en rev i våpenmerke og segl (Foss uttales identisk som datidens tyske ord, vos, for rev).

Fra 1600-tallet ble det populært å ta våpenfigurer og slektsvåpen som henspiller på etternavn, for eksempel Bergh med berg (fjelltopper), Heyerdahl med en heire på to fjell, Holberg med et uthult berg, Leopoldus og Løvenskiold med en løve, Morgenstierne med en stjerne, Post med en vannpost, Teilmann med en trane som holder en teglstein og mange flere.

I norske kommunevåpen finnes flere talende våpen, blant annet Skien med ski, Porsgrunn med porsblomst, Moland med en dobbeltsparre som ligner bokstaven M, og Ringerike med en ring. Det er en lang rekke utenlandske landskapsvåpen og kommunevåpen som er talende: for eksempel Bern og Berlin med bjørn, Falkenberg med falk og berg, Oxford med okse og bølgesnitt.

Noen bruker betegnelsen talende våpen også på våpen for slektsnavn som adelsslekter tok ut fra figurer i sine våpen, særlig da den dansk-norske unionskongen i 1526 ga et påbud til adelen om å ta seg faste slektsnavn (noe som tidligere ikke var vanlig). Eksempler er Bjelke (med to bjelker), Huitfeldt (rød skråbjelke på sølv bunn = hvitt felt) og Rosenkrantz (roser i hjelmtegnet) - se avbildninger av disse våpnene på Arnstein Rønnings nettsted http://heraldikk.blogspot.com/.

Det kan kanskje stilles spørsmål ved om vi skal bruke betegnelsen "talende våpen" på våpen som har en stilisert, navngitt naturformasjon, slik som trappesnittet i Nordkapps kommunevåpen. Spørsmålet kan vi iallfall stille ved våpen som inneholder en "navnerebus", for eksempel våpenet til den norske slekten Rasch som har sneglehus og pil fra 1600-tallet.

Talende våpen er ikke så treffende på våpenskjold som har gitt opphav til "heraldiske navn" som slektene fra middelalderen ikke brukte selv, men som slektsforskere i nyere tid benytter for å betegne slektene.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Utenlandsk