Mahmoud Abbas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mahmoud Abbas

Mahmoud Abbas (arab. محمود عباس) (født 26. mars 1935 i Safad, Palestina), også kjent som Abu Mazen, er en palestinsk akademiker og politiker. Han har vært president i Palestina siden 2005 og leder for PLO siden 2004.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Familien hans flyktet til Syria under krigen i 1947-48.[1] Han begynte etterhvert å studere juss. Disse studiene fortsatte han deretter i Egypt. En doktorgrad i historie tok han i Moskva.[1] Avhandlingen hans er omstridt og blir av noen oppfattet som revisjonistisk i forhold til nazistenes jødeutryddelser.[1] Seinere har Abbas benektet dette, og beskrevet jødeutryddelsene som en «grusom, utilgivelig forbrytelse mot den jødiske nasjon og mot menneskeheten, som aldri kan godtas».[1] Han var i 2005 en av de få gjenlevende grunnleggerne av PLO; han har vært en del av lederskapet helt siden starten i 1968.[1] Allerede på 1970-tallet etablerte han kontakt med liberale krefter i Israel, og det var disse kontaktene som førte fram til den hemmelige Oslo-prosessen.[1] Da internasjonalt press tvang Yassir Arafat til å utpeke en statsminister i 2003,[1] var Mahmoud Abbas den mest akseptable kandidaten, og den som Arafat først utnevnte. Deretter saboterte han alle forsøk fra Abbas på å sikre seg reell makt innenfor den palestinske selvstyremyndigheten.[1] Etter bare fire måneder trakk Abbas seg, og Arafat utnevnte i stedet Ahmed Qurei. Abbas har aldri har hatt en sterk personlig maktbase i den palestinske kampen.[1] Han har vært den saklige byråkraten i alle år fra tida i Jordan og så Libanon, og under det lange eksilet i Tunis. Dit ble PLO fordrevet etter at Israel invaderte Libanon i 1982 og tvang Arafat og hans medarbeidere om bord i et italiensk passasjerskip og ut fra basene i Beirut. Fra Tunis kom Abbas sammen med Arafat tilbake til Gaza i 1994. Mahmoud Abbas har aldri gitt sterk støtte til den voldelige intifadaen.[1] Han har argumentert for tålmodige forhandlinger ved alle korsveier, og har blant annet derfor aldri hatt en sterk stilling i forhold til de militante gruppene,[1] som al-Aqsa-brigadene, som står nær al Fatah, eller Hamas, som utfordrer PLO og den palestinske selvstyremyndigheten.[1]

En av stifterne av Fatah, den største fraksjonen i PLO. Studier i juss fra Universitet i Damaskus, doktorgrad i historie fra Moskva. I 1996 ble han valgt til generalsekretær i PLO og Arafats stedfortreder.[2]

Abbas var med på å opprette PLO og var en av arkitektene bak Oslo-avtalen.[2] Han ledet PLOs forhandlingsavdeling fra 1994 til 2003. Fra 19. mars 2003 til 6. september 2003 var han den første palestinske statsministeren for de palestinske selvstyremyndighetene. Leder for den palestinske organisasjonen PLO siden Yasir Arafats død 11. november 2004.

Han ble valgt som president for Den palestinske selvstyremyndigheten etter presidentvalget 9. januar 2005.

Navnet Abu Mazen er en hederstittel som uttrykker aktelse i det palestinske samfunn og viser til hans rolle som far til Mazen, hans eldste sønn. Det er vanlig for arabiske menn å ha slike navn.

Abbas har skrevet boken "The Other Side: The Secret Relationship Between Nazism and the Zionist Movement", hvor han betviler omfanget av holocaust og påstår at zionistene og nazistene samarbeidet fra 1933.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l Dagbladet - Den kjølige rasjonalist (9.1.2005)
  2. ^ a b Dagbladet - Arafats kronprins (23.5.1996)
  3. ^ Arie Stav in the 1995 issue of the Israeli journal Nativ, as quoted by Charles A. Morse: The Nazism of Abu Mazen
personstubbDenne biografien er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)