Ehud Olmert
| Ehud Olmert אהוד אולמרט |
|||
|---|---|---|---|
.jpg)
Ehud Olmert i São Paulo (2005).
Foto: Antônio Milena/ABr |
|||
| Født | 30. september 1945 (67 år) Binyamina, Palestinamandatet |
||
| Yrke | advokat, politiker | ||
| Israels statsminister | |||
| 2006–21. september 2008 | |||
| Forgjenger | Ariel Sharon | ||
| Etterfølger | Benjamin Netanyahu | ||
|
|
|||
Ehud Olmert (hebraisk אהוד אולמרט; født 30. september 1945 i Binyamina, Palestinamandatet) var statsminister i Israel i perioden 2006–2009.
Hans verv i israelsk politikk inkluderer visestatsminister, finansminister og minister for industri, handel og arbeid, i tillegg til å være minister for Israels arealadministrasjon og for den israelske rikskringkastingen. Han ble i mars 2006 leder for partiet Kadima, grunnlagt av Ariel Sharon.
4. januar 2006 ble statsministerembedet midlertidig overført til Olmert etter at Ariel Sharon hadde pådratt seg en større hjerneblødning.
14. april 2006 overtok Olmert formelt som statsminister etter at Sharon var erklært ute av stand til å regjere.[1] Olmerts nye regjering var klar 4. mai 2006.
Innhold |
Bakgrunn [rediger]
Ehud Olmert er født i Israel av harbinrussiske jødiske foreldre, og er uteksaminert fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem med eksamener i psykologi, filosofi og jus. Han har tidligere vært en suksessrik advokat med egen advokatpraksis i Israel.
Olmert ble første gang valgt til Knesset i 1973 i en alder av 28 år og ble gjenvalgt 7 ganger på rad. Han har tjent som minoritetsminister (1988–90) og som helseminister (1990–92). I årene 1981–88 var han medlem av Utenriks- og sikkerhetskomiteen, og han har også tjent i Finans, Utdanning og Forsvarsbudsjett-komiteene.
Fra 1993 til 2003 har Ehud Olmert jobbet to perioder som bystyreleder i Jerusalem. I denne tiden viet han seg til å begynne og deretter utvikle store prosjekter i byen: utviklingen og forbedringen av utdannelsessystemet og utviklingen av vei infrastruktur. Han har også vært selve spydspissen for utviklingen av et light rail-system i Jerusalem og investeringen av millioner av shekels i utviklingen av offentlig transport i byen.
Ehud Olmert ble valgt som medlem av det 16. Knesset i januar 2003. Han jobbet som sjef for valgkampanjen til Likud-partiet i valget og følgelig som sjefsforhandler i koalisjonsforhandlingene. Fra 2003–04 var han også kommunikasjonsminister.
Olmert ble utnevnt til fungerende finansminister 7. august 2005, etter at Benjamin Netanyahu hadde gått av i protest mot Israels planlagte tilbaketrekning fra Gazastripen.[2] Olmert, som opprinnelig har motsatt seg tilbaketrekking fra land som ble tatt under seksdagerskrigen i 1967, og som har stemt mot Camp David-forhandlingene i 1978, er en høylytt tilhenger av tilbaketrekkingen fra Gaza.
 |
Jeg stemte mot Menachem Begin. Jeg sa til ham at det var et historisk feilgrep, hvor vanskelig det ville bli, og så videre og så videre. Nå er jeg lei meg for at han ikke lenger er i live så jeg offentlig kan anerkjenne hans visdom og mitt feilgrep. Han hadde rett, og jeg tok feil. Gudskjelov at vi trakk oss ut av Sinai. |  |
| – Olmert etter sin utnevnelse[3] | ||
Politisk orientering [rediger]
Som barn var Olmert medlem i ungdomsorganisasjonen Beitar. Han opplevde også at foreldrene hans ofte ble svartelistet og diskriminert på grunn av deres tilknytning til opposisjonen til det dominerende partiet Mapai. Dette ble imidlertid i 1970-årene mindre skadelig for hans karriere enn det var på 1950-tallet, og Olmert lyktes i å starte et fremgangsrikt advokatselskap i Jerusalem.
Olmerts motstandere både i og utenfor Likud-partiet har en lang historie med opportunisme.[trenger referanse] På 1970-tallet var han tilknyttet en injurieskandale som involverte flere velkjente forretningsmenn i Jerusalem, organisert kriminalitet og den pensjonerte generalen Rechavam Ze'evi. Dette ble dokumentert av den kritiske journalisten Aryeh Avneri's Ha'tvusa i 1992. Mens aktoratet bygde opp Ze'evis injuriebakvaskelsessak, skal Olmert påståelig ha bedt om midler fra Likud partiets kasse til forsvarsmidler i rettssaken, selv om advokatene var fra hans eget advokatselskap og dette utgjør bestikkelser.[trenger referanse]
Alle anklagelser mot Olmert ble til sist avgjort utenfor rettssalen, et mønster som har fulgt hans involvering i en etterforskning av Herzlia Marina-konstruksjonen, og flere andre som ikke har ført frem til endelige konklusjoner og av den grunn har blitt forkastet. Noen av hans kritikere har notert seg[trenger referanse] at Olmert ansatte mange Likud-aktivister til posisjoner i Jerusalem Bystyre i løpet av hans periode som bystyreleder. Mange saker om ulovlig boligkonstruksjon av både arabiske og jødiske firmaer fortsatte gjennom Olmerts termin, og er et fenomen som har plaget byen helt til i dag.[trenger referanse]
En av de tingene som har skadet Olmerts anseelse blant en stor andel av Likud-tilhengerne mye mer enn de generelt tolererte utnevnelsene, var at han ombestemte seg i forhold til territoriale avståelser.
Under Ariel Sharons andre regjeringsperiode var Olmert visestatsminister og av mange ansett som Sharons høyre hånd. Han var en høylydt støttespiller for regjeringens politikk og var den viktigste allierte til Sharon ved tilbaketrekningen fra Gazastripen i september 2005. Da Sharon annonserte at han forlot Likud og var i ferd med å danne det nye partiet Kadima, var Olmert en av de første til å slå følge med ham.
Etter krigen mot Hizbollah sommeren 2006 ble Olmert kraftig kritisert. Til tross for en kraftig massiv militær innsats mot Hizbollah i Libanon holdt rakettene frem med å regne ned over Nord- Israel. Flere krevde Olmerts avgang rett etter at krigen var over. Israelske kommentatorer hevder at det var håndteringen av krigen som la grunnlaget for statsministerens fall.[4] Operasjon Endre kurs 11, og spesielt Slaget om Wadi Saluki, førte til massiv kritikk mot statsministeren. Anklagene hadde sin grobunn i at operasjonen ble ansett som et unødvendig og dårlig planlagt alternativ, og at mange israelske soldater døde som følge av en inkompetent og rotete ledelse. Det ble blant annet hevdet at stormingen av Wadi Saluki-åsen var helt unødvendig, ettersom krigen uansett endte få timer senere. I dette henseende mente mange at man likegodt kunne droppet å ta åsen, da det uansett ikke hadde noen avgjørende betydning.[5] Olmert avviste anklagene om at krigen var mislykket, og hevdet at Israel oppnådde sine politiske målsetninger med kampanjen mot Hizbollah. Han hevdet også at den avsluttende offensiven var et vellykket middel som bidrog til bedre våpenhvilebetingelser.[6]
Olmert-affærene [rediger]
De seneste to årene har Olmert vært gransket av israelsk politi for misligheter i totalt seks saker.
I et rettslig avhør i mai 2008 forklarte den amerikanske finansmannen Morris Talansky hvorledes han under en periode på femten år hadde forsynt Olmert med hundretusener av dollars.[7] Pengene skal han ha anvendt på dyre reiser og varer til seg selv.[8]
I en TV-tale 30. juli 2008 opplyste Olmert at han trakk seg som leder for partiet Kadima på grunn av alvorlige korrupsjonsanklager.
Israel bør avslutte okkupasjonen [rediger]
På tampen av sin karriere uttalte Ehud Olmert at Israel bør trekke seg ut fra nesten alt land som ble okkupert i 1967 i bytte mot fred med palestinere og syrere. Med denne uttalelsen gikk han lengre i å tilby fred enn han noen gang hadde gjort før. Riyad al-Malki, som er palestinsk utenriksminister, sa at hadde ønsket at Ehud Olmert hadde kommet med dette ønsket før enn like før han trakk seg som statsminister.
Gaza-krigen [rediger]
Som Israels statsminister gav Ehud Olmert ordre om bakkeinvasjon av Gaza-stripen lørdag 3. januar 2009 etter luftangrep. Personell fra Røde Kors og internasjonale journalister ble av Israel nektet innreise til Gaza-stripen. Før bakkeoperasjonen startet, var fire israelere og minst 446 palestinere drept i luftangrep.[9]
Privatliv [rediger]
Olmert er gift og har fire barn. Han har i flere tiår vært en iherdig tilhenger av og arbeidet for fotballklubben Beitar Jerusalem.
Referanser [rediger]
- ^ As of Friday, Olmert Interim Prime Minister (engelsk). The Jerusalem Post (13. april 2006).
- ^ Netanyahu quits over Gaza pullout (engelsk). BBC News (7. august 2005).
- ^ (13. august 2005). Pullout Focuses Israel on Its Future (engelsk). The Washington Post.
- ^ VG mener «Ehud Olmert går av». 1. august 2008
- ^ Katz, Yaakov. «Wadi Saluki battle - microcosm of war's mistakes», The Jerusalem Post, 2006-08-30. Besøkt 2007-12-14
- ^ Guardian - Lebanon war was a success, says Olmert Publisert 13.07.2007.
- ^ Aftenposten 1. august 2008. Dragnes, Kjell: «Israels politiske krise stanser fredsprosessen». Side 12
- ^ VG mener «Ehud Olmert går av». 1. august 2008
- ^ (3. januar 2009). Bakkeoperasjon i gang på Gaza (norsk). Ringerikes Blad.
Eksterne lenker [rediger]
- (engelsk) BBC News: Profile: Ehud Olmert
- (engelsk) Om Olmert relasjoner med Shimon Peres
- VG.no: Olmert: - Vi bør trekke oss ut av okkupert land
| Forgjenger: Ariel Sharon |
Partileder for Kadima |
Etterfølger: Tzipi Livni |
|
|||||||||
|
||||||||||||||
