Ehud Olmert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ehud Olmert
אהוד אולמרט
Ehud Olmertאהוד אולמרט
Ehud Olmert i São Paulo (2005).
Foto: Antônio Milena/ABr
Født 30. september 1945 (68 år)
Palestinamandatet Binyamina, Palestinamandatet
Yrke advokat, politiker
Israels statsminister
14. april 2006–31. mars 2009
Forgjenger Ariel Sharon
Etterfølger Benjamin Netanyahu

Ehud Olmert (hebraisk אהוד אולמרט; født 30. september 1945 i Binyamina, Palestinamandatet) var statsminister i Israel i perioden 2006–2009.

Hans verv i israelsk politikk inkluderer visestatsminister, finansminister og minister for industri, handel og arbeid, i tillegg til å være minister for Israels arealadministrasjon og for den israelske rikskringkastingen. Han ble i mars 2006 leder for partiet Kadima, grunnlagt av Ariel Sharon.

4. januar 2006 ble statsministerembedet midlertidig overført til Olmert etter at Ariel Sharon hadde pådratt seg en større hjerneblødning.

14. april 2006 overtok Olmert formelt som statsminister etter at Sharon var erklært ute av stand til å regjere.[1] Olmerts nye regjering var klar 4. mai 2006.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ehud Olmert er født i Israel av harbinrussiske jødiske foreldre, og er uteksaminert fra Det hebraiske universitetet i Jerusalem med eksamener i psykologi, filosofi og jus. Han har tidligere vært en suksessrik advokat med egen advokatpraksis i Israel.

Olmert ble første gang valgt til Knesset i 1973 i en alder av 28 år og ble gjenvalgt 7 ganger på rad. Han har tjent som minoritetsminister (1988–90) og som helseminister (1990–92). I årene 1981–88 var han medlem av Utenriks- og sikkerhetskomiteen, og han har også tjent i Finans, Utdanning og Forsvarsbudsjett-komiteene.

Fra 1993 til 2003 har Ehud Olmert jobbet to perioder som bystyreleder i Jerusalem. I denne tiden viet han seg til å begynne og deretter utvikle store prosjekter i byen: utviklingen og forbedringen av utdannelsessystemet og utviklingen av vei infrastruktur. Han har også vært selve spydspissen for utviklingen av et light rail-system i Jerusalem og investeringen av millioner av shekels i utviklingen av offentlig transport i byen.

Ehud Olmert ble valgt som medlem av det 16. Knesset i januar 2003. Han jobbet som sjef for valgkampanjen til Likud-partiet i valget og følgelig som sjefsforhandler i koalisjonsforhandlingene. Fra 2003–04 var han også kommunikasjonsminister.

Olmert ble utnevnt til fungerende finansminister 7. august 2005, etter at Benjamin Netanyahu hadde gått av i protest mot Israels planlagte tilbaketrekning fra Gazastripen.[2] Olmert, som opprinnelig har motsatt seg tilbaketrekking fra land som ble tatt under seksdagerskrigen i 1967, og som har stemt mot Camp David-forhandlingene i 1978, er en høylytt tilhenger av tilbaketrekkingen fra Gaza.

Sitat Jeg stemte mot Menachem Begin. Jeg sa til ham at det var et historisk feilgrep, hvor vanskelig det ville bli, og så videre og så videre. Nå er jeg lei meg for at han ikke lenger er i live så jeg offentlig kan anerkjenne hans visdom og mitt feilgrep. Han hadde rett, og jeg tok feil. Gudskjelov at vi trakk oss ut av Sinai. Sitat
– Olmert etter sin utnevnelse[3]

Politisk orientering[rediger | rediger kilde]

Som barn var Olmert medlem i ungdomsorganisasjonen Beitar. Han opplevde også at foreldrene hans ofte ble svartelistet og diskriminert på grunn av deres tilknytning til opposisjonen til det dominerende partiet Mapai. Dette ble imidlertid i 1970-årene mindre skadelig for hans karriere enn det var på 1950-tallet, og Olmert lyktes i å starte et fremgangsrikt advokatselskap i Jerusalem.

Etter krigen mot Hizbollah sommeren 2006 ble Olmert kraftig kritisert. Til tross for en kraftig massiv militær innsats mot Hizbollah i Libanon holdt rakettene frem med å regne ned over Nord- Israel. Flere krevde Olmerts avgang rett etter at krigen var over. Israelske kommentatorer hevder at det var håndteringen av krigen som la grunnlaget for statsministerens fall.[4] Operasjon Endre kurs 11, og spesielt Slaget om Wadi Saluki, førte til massiv kritikk mot statsministeren. Anklagene hadde sin grobunn i at operasjonen ble ansett som et unødvendig og dårlig planlagt alternativ, og at mange israelske soldater døde som følge av en inkompetent og rotete ledelse. Det ble blant annet hevdet at stormingen av Wadi Saluki-åsen var helt unødvendig, ettersom krigen uansett endte få timer senere. I dette henseende mente mange at man likegodt kunne droppet å ta åsen, da det uansett ikke hadde noen avgjørende betydning.[5] Olmert avviste anklagene om at krigen var mislykket, og hevdet at Israel oppnådde sine politiske målsetninger med kampanjen mot Hizbollah. Han hevdet også at den avsluttende offensiven var et vellykket middel som bidrog til bedre våpenhvilebetingelser.[6]

Olmert-affærene[rediger | rediger kilde]

De seneste to årene har Olmert vært gransket av israelsk politi for misligheter i totalt seks saker.

I et rettslig avhør i mai 2008 forklarte den amerikanske finansmannen Morris Talansky hvorledes han under en periode på femten år hadde forsynt Olmert med hundretusener av dollars.[7] Pengene skal han ha anvendt på dyre reiser og varer til seg selv.[8]

I en TV-tale 30. juli 2008 opplyste Olmert at han trakk seg som leder for partiet Kadima på grunn av alvorlige korrupsjonsanklager.

Israel bør avslutte okkupasjonen[rediger | rediger kilde]

På tampen av sin karriere uttalte Ehud Olmert at Israel bør trekke seg ut fra nesten alt land som ble okkupert i 1967 i bytte mot fred med palestinere og syrere. Med denne uttalelsen gikk han lengre i å tilby fred enn han noen gang hadde gjort før. Riyad al-Malki, som er palestinsk utenriksminister, sa at hadde ønsket at Ehud Olmert hadde kommet med dette ønsket før enn like før han trakk seg som statsminister.

Gaza-krigen[rediger | rediger kilde]

Som Israels statsminister gav Ehud Olmert ordre om bakkeinvasjon av Gaza-stripen lørdag 3. januar 2009 etter luftangrep. Personell fra Røde Kors og internasjonale journalister ble av Israel nektet innreise til Gaza-stripen. Før bakkeoperasjonen startet, var fire israelere og minst 446 palestinere drept i luftangrep.[9]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Olmert er gift og har fire barn. Han har i flere tiår vært en iherdig tilhenger av og arbeidet for fotballklubben Beitar Jerusalem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «As of Friday, Olmert Interim Prime Minister» (engelsk). The Jerusalem Post. 13. april 2006. 
  2. ^ «Netanyahu quits over Gaza pullout» (engelsk). BBC News. 7. august 2005. 
  3. ^ Scott Wilson (13. august 2005). «Pullout Focuses Israel on Its Future» (engelsk). The Washington Post. 
  4. ^ VG mener «Ehud Olmert går av». 1. august 2008
  5. ^ Katz, Yaakov (30. august 2006). «Wadi Saluki battle - microcosm of war's mistakes». The Jerusalem Post. Besøkt 14. desember 2007. 
  6. ^ Guardian - Lebanon war was a success, says Olmert Publisert 13.07.2007.
  7. ^ Aftenposten 1. august 2008. Dragnes, Kjell: «Israels politiske krise stanser fredsprosessen». Side 12
  8. ^ VG mener «Ehud Olmert går av». 1. august 2008
  9. ^ ANB-NTB-Reuters-AFP (3. januar 2009). «Bakkeoperasjon i gang på Gaza» (norsk). Ringerikes Blad. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ariel Sharon 
Partileder for Kadima
Etterfølger:
 Tzipi Livni