Helmer Hanssen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Helmer Hanssen
Helmer Hanssen
Født 24. september 1870
Bjørnskinn
Død 2. august 1956 (85 år)
Tromsø
Yrke Fisker, selfanger, kaptein, polfarer, tollassistent og sjøkyndig besiktigelsesmann
Fram-ekspedisjonens Roald Amundsen, Helmer Hanssen (nummer to fra venstre), Sverre Hassel og Oscar Wisting nådde det geografiske sydpolpunktet 14. desember 1911. Fotograf: Olav Bjaaland

Helmer Julius Hanssen (født 24. september 1870 i Bjørnskinn, død 2. august 1956 i Tromsø) var en norsk polfarer og var en av de første fem som nådde SydpolenRoald Amundsens sydpolekspedisjon.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Hanssen var en erfaren ispilot etter at han hadde drevet med selfangst i farvannene rundt Spitsbergen.

Fra 1903 til 1905 deltok Hanssen på Amundsens ekspedisjon som var den første til å seile gjennom Nordvestpassasjen. I løpet av ekspedisjonen lærte Hanssen av inuittene hvordan man skulle kjøre hundeslede. I 1910 startet Hanssen, Amundsen, Olav Bjaaland, Sverre Hassel og Oscar Wisting ferden mot Sydpolen. Hanssen var tatt med på grunn av sin gode kunnskap om hundekjøring og var i tillegg ansvarlig for navigering. Han hadde hovedkompasset på sin slede, sleden var spesialkonstruert slik at den var uten stål som kunne ha påvirket kompasset.

Hanssen ble tildelt Sydpolsmedaljen

Den 14. desember 1911 nådde ekspedisjonen polpunktet. På grunn av at Amundsen ville sikre seg at de faktisk hadde nådd polpunktet ble det gjort flere målinger og blant annet Hanssen ble sendt ut for å sirkle inn polpunktet, se Polheim. På en av disse turene er det i ettertid beregnet at Hanssen på det minste var kun 60 meter fra selve polpunktet.

I 1919 var Hanssen kaptein ombord på «Maud». Denne gangen var Nordøstpassasjen målet. Ekspedisjonen startet fra Oslo 24. juni 1918. På denne ekspedisjonen ble forholdet mellom Amundsen og Hansen dårlig. Da ekspedisjonen nådde Nome i Alaska 27. juli 1920, ble Helmer Hanssen og andre av mannskapet avskjediget. Det er ikke klart hva som var årsak til bruddet. Hanssen måtte ta seg jobb i Nome for å tjene penger til billetten hjem.

Helmer Hanssen fortsatte likevel med polarekspedisjoner. I 1924 var han hundekjører for en britisk ekspedisjon til Svalbard, og senere krysset han Nordaustlandet, den nest største av Svalbard-øyene. Han var også med en tysk filmekspedisjon til Svalbard og Grønland. Til slutt ble han skipskontrollør i Tromsø til han pensjonerte seg i 1940.

I 1906 ble han utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for kjæk sjømandsdaad».[1] Han mottok Fram-medaljen og Sydpolsmedaljen.

Da Hanssen døde i 1956 ble han gitt begravelse på statens bekostning. Han ble gravlagt i Tromsø.

Helmer Hanssen i ettertid[rediger | rediger kilde]

Helmer Hanssen har fått veier eller gater oppkalt etter seg i Trondheim og Stavanger og med skrivemåten Helmer Hansen i Narvik og Tromsø. Hanssen er avbildet på haleflaten på LN-NIB, en av Norwegian Air Shuttles Boeing 737-800. Et minnesmerke over Hansen er ble avduket ved Polaria i Tromsø 14. desember 2011.[2] En bronsestatue i helfigur utført av Per Ung viser Hanssen med slede og hundespann på Sydpolen.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847–1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 505.
  2. ^ Minnesmerke av Helmer Hanssen. Norsk Polarinstitutt. Besøkt 2011-111-22.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Helmer Hanssen – bilder, video eller lyd