Julius Paltiel
| Julius Paltiel | |||
|---|---|---|---|
| Født | 4. juli 1924 |
||
| Død | 7. mars 2008 (83 år) |
||
| Ektefelle | Vera Komissar | ||
Julius Louis Paltiel (født 4. juli 1924 i Trondheim, død 7. mars 2008 i Trondheim) var en av de norske jødene som overlevde utryddelsesleiren Auschwitz. Han og Samuel Steinmann var lenge de siste to gjenlevende nordmenn som var fanger i leiren. Som jøde var Julius Paltiel et offer for det nazistiske forsøket på å utrydde alle jøder i Europa under krigen. I oktober 1942 ble 18-årige Paltiel arrestert av norsk politi og sendt til leiren Falstad. 24. februar 1943 ble han deportert med skipet D/S Gotenland. Via Stettin og Berlin ble han så sendt til Auschwitz, hvor han fikk fangenummer 105 362. Han kom der i kontakt med norske jøder som hadde blitt deportert 26. november året før. Av de opprinnelige 530 jødene var kun ti mann fortsatt i live.
I leiren ble Julius Paltiel blant annet brukt som prøvekanin i medisinske forsøk. Dette var i regi av den beryktede SS-legen Josef Mengele. Det ble blant annet injisert 96 prosent sprit i Paltiels knær. Mot alle odds overlevde Paltiel to år i leiren.
Da de russiske troppene rykket inn i Polen januar 1945, ble Auschwitz tvangsevakuert av SS. 60 000 fanger, i hovedsak jøder, ble sendt ut på dødsmarsj[1]. De norske jødene som var med på denne marsjen var Julius Paltiel, Herman Sachnowitz, Samuel Steinmann, Leo Eitinger, Assor Hirsch og Pelle Hirsch. Marsjen gikk gjennom Tsjekkia og innover i Tyskland for å ende opp i Buchenwald. I mars kom de hvite bussene til Buchenwald for å hente skandinaviske fanger hjem. Julius Paltiel og de øvrige fire norske jødene fikk ikke være med fordi de ikke var nevnt på fangelistene. De ble først befridd av amerikanerne 11. april, etter å ha lurt døden på nytt ved å stjele klærne med nummer på fra døde, ikke-jødiske fanger.
Paltiel brukte tiden på sine eldre dager til blant annet å etablere Det jødiske museum i synagogebygningen i Trondheim. Han har også brukt mye tid til å fortelle skoleelever og andre om krigen. Hans hovedbudskap var at nazistenes redselsregime aldri må få lov til å gjentas.
I 2004 ble Paltiel utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.[2]
Julius Paltiel levde til sin død i Trondheim. Han var først gift med Rita Paltiel (f.Herbst, død 1987), som han fikk to barn med. Han giftet seg senere med Vera Komissar. Til tross for at han mistet både broren og moren i nazistenes konsentrasjonsleire, uttalte han kort tid før sin død at han etter krigen aldri følte noe hat overfor nazistene. [3]
Regjeringen bestemte seg for å ære Paltiel ved å bekoste hans begravelse i Trondheim 12. mars. Statsminister Jens Stoltenberg sa: «Med Julius Paltiel har Norge mistet et sentralt tidsvitne fra de nazistiske utryddelsesleirene under andre verdenskrig. Som en av svært få norske jøder som overlevde oppholdet, har Paltiel helt til det siste vært en tydelig røst for alle som ville lære av hans og hans generasjons erfaringer».[4] Paltiel ble gravlagt ved Det mosaiske trossamfunns gravlund i Trondheim. Til stede ved begravelsen var blant annet H.M. Kong Harald og daværende kulturminister Trond Giske.[2]
[rediger] Litteratur
- Komissar, Vera: På tross av alt: Julius Paltiel - norsk jøde i Auschwitz, Aschehoug 1995, ISBN 9788292400104
[rediger] Eksterne lenker
- Intervju med Julius Paltiel og Samuel Steinmann i Verdens Gang
- Intervju med Julius Paltiel og Samuel Steinmann i Dagen. (Arkivert kopi)
- Intervju med Julius Paltiel på hjemmesidene til Hvite Busser
- Intervju med Julius Paltiel på gratis og nedlastbar CD-plate som heter La oss ikke glemme
[rediger] Referanser
- ^ Death Marches (Engelsk). United States Holocaust Memorial Museum. Besøkt 11. mars 2008.
- ^ a b NRK- Må slutte å hate (20. mars 2008)
- ^ YouTube - Nordmenn i konsentrasjonsleire
- ^ VG: Julius Paltiel gravlegges på statens bekostning