Statsbegravelse
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Statsbegravelse er en begravelse som betales av et lands regjering. Det er en æresbegravelse som vanligvis gis til statsoverhoder, ledende statsmenn, politikere, soldater og i sjeldnere tilfeller også kulturarbeidere som forfattere, skuespillere, komponister og idrettsutøvere.
[rediger] Statsbegravelser i Norge etter 2. verdenskrig
Den offisielle norske betegnelsen er begravelse på Statens bekostning og har vært gitt til personer som i lang tid og som på en fremstående måte har gjort en særlig nasjonal tjeneste som stortingspresidenter, ministre og statsråder eller kulturarbeidere på forskjellige felt. Begravelse på Statens bekostning vedtas av Regjeringen.
Av de 54 som ble gitt denne æren var 3 kvinner og 51 menn. 20 personer var politikere, 6 var forfattere, diktere og journalister, 6 var forskere, 6 var kunstnere og idealister og 5 var musikere og skuespillere. I tillegg kommer 11 med andre yrkesbakgrunner. Etter 2. verdenskrig har to sittende utenriksministre og to sittende statsråder i Sosialdepartementet avgått ved døden. Samtlige har fått statsbegravelse.
Bortsett fra medlemmer av Det norske kongehuset har følgende personer har fått begravelse på Statens bekostning etter slutten av 2. verdenskrig [1]:
- Sigrid Undset (1949), forfatter
- Anders Sandvig (1950), museumsdirektør
- Aldor Ingebrigtsen (1952), lagtingspresident
- Fartein Valen (1952), komponist
- Christian Fredrik Monsen (1954), stortingspresident
- Helmer Hanssen (1956), polfarer
- Just Knud Qvigstad (1957), statsråd
- Oscar Torp (1958), statsminister
- Eivind Berggrav (1959), biskop
- Olav Bjaaland (1961), polfarer
- Olav Bruvik (1963), statsråd i Sosialdepartementet
- Carl Joachim Hambro (1964), stortingspresident
- Johan Scharffenberg (1965), overlege
- Paal Berg (1966), høyesterettsjustitiarius
- Hans Reidar Holtermann (1966), general
- Otto Ruge (1966), general
- Johan Falkberget (1967), forfatter
- Nils Langhelle (1967), stortingspresident
- Arnulf Øverland (1968), forfatter
- Trygve Lie (1969), tidl. fylkesmann, statsråd og generalsekretær i FN
- Halvard Lange (1970), utenriksminister
- Tarjei Vesaas (1970), dikter
- Gunnar Jahn (1971), direktør og statsråd
- Terje Wold (1972), høyesterettsjustitiarius og statsråd
- Sonja Ludvigsen (1974), statsråd i Sosialdepartementet
- Toralv Øksnevad (1975), programdirektør i NRK
- John Lyng (1978), tidl. statsminister
- Erik Brofoss (1979), direktør i Norges Bank
- Trygve Bratteli (1984), tidl. statsminister
- Knut Frydenlund (1987), utenriksminister
- Einar Gerhardsen (1987), tidl. statsminister
- Harald Sæverud (1992), komponist
- Johan Jørgen Holst (1994), utenriksminister
- Erling Stordahl (1994), forkjemper for blinde og andre funksjonshemmede
- Leif Juster (1995), skuespiller
- Halldis Moren Vesaas (1995), forfatter
- Jan P. Syse (1997), tidl. statsminister
- Birger Ruud (1998), skihopper
- Rolv Ryssdal (1998), høyesterettsjustitiarius
- Per Aabel (1999), skuespiller
- Helge Ingstad (2001), forsker, forfatter og tidl. sysselmann
- Nils-Aslak Valkeapää (2001), samisk kunstner
- Jakob Weidemann (2002), bildekunstner
- Thor Heyerdahl (2002), forsker og oppdager
- Kjell Aukrust (2003), kunstner
- Johs. Andenæs (2003), jussprofessor
- Ludvig Walentin Karlsen, (2004), leder for Evangeliesenteret
- Erik Bye (2004), visesanger, NRK-medarbeider og forfatter
- Per Borten (2005), tidl. statsminister
- Kristian Ottosen (2006), motstandsmann og krigshistoriker
- Lars Korvald (2006), tidl. statsminister
- Jens Christian Hauge (2006), tidl. statsråd og Milorg-leder
- Bjørn Egge 2007, FN-offiser og generalmajor
- Julius Paltiel 2008, konsentrasjonsleirfange
- Arne Næss 2009, filosof
