Torkel Halvorsen Aschehoug

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Torkel Halvorsen Aschehoug
Torkel Halvorsen Aschehoug
Født 27. juni 1822
Idd
Død 20. januar 1909
Kristiania
Nasjonalitet Norsk
Fagområde Rettsvitenskap, Sosialøkonomi
Arbeidssted Det Kongelige Frederiks Universitet
Stilling(er) Professor
Alma mater Det Kongelige Frederiks Universitet
Signatur
Torkel Halvorsen Aschehougs signatur

Torkel Halvorsen Aschehoug (født 27. juni 1822 i Idd i Smaalenenes amt, død 20. januar 1909 i Kristiania) var en fremtredende norsk rettsfilosof, sosialøkonom og politiker. Han var professor i rettsvitenskap, statsøkonomi og statistikk og leverte et betydelig vitenskapelig og rettsteoretisk forfatterskap. Han var i årene 1868-1882 stortingsrepresentant og spilte en betydelig rolle i striden om innføringen av parlamentarismen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Torkel Halvorsen Aschehoug var sønn av presten og stortingsrepresentanten Halvor Aschehoug. Han var professor i rettsvitenskap fra 1862 til 1889 og stod her for et fremragende rettsteoretiske forfatterskap, med det rettshistoriske verket Norges offentlige ret og Norges nuværende statsforfatning.

Som «Stortingsmann» markerte han seg som en ledende konservativ politiker. I tiden fram mot innføringen av parlamentarismen i 1884 var han den konservative fløyens talsmann. Han stilte seg imidlertid ikke avvisende til parlamentarismen. Men han mente at for å sikre den maktfordelingen som var gitt i Grunnloven, måtte en med en parlamentarisk statskikk styrke kongemakten. Kongen måtte få absolutt veto, rett til å oppløse Stortinget og rett til å skrive ut nyvalg. Videre mente han at grunnlovsmessigheten av de lover som Stortinget vedtok, måtte kunne etterprøves rettslig.

I sine økonomiske skrifter var han påvirket av den tyske historiske skolen – som senere havnet i en «metodestrid» med den østerrikske økonomiske skolen med Carl Menger i spissen. Aschehoug var senere også påvirket av den engelske økonomen Alfred Marshall. I sin politiske orientering var han sterkt inspirert av den tyske konservative reformisten Adolph Wagner, som var en av hovedarkitektene bak Bismarcks velferdsstat.

Heder[rediger | rediger kilde]

Aschehoug ble innvalgt i 1890 som medlem av Det kongelige svenske vitenskapsakademiet. Kongen utnevnte 21. januar 1895 han til storkors av St. Olavs Orden.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Norges offentlige ret (4 bind, 1866–1885).
    • Bind I Statsforfatningen i Norge og Danmark indtil 1814 (Christiania 1866).
  • Norges nuværende Statsforfatning (3 bind, 1874–1881), 1. utgave.
  • Den nordiske Statsret (1885).
  • Das Staatsrecht der vereinig-ten Konigreiche Schweden und Norwegen (1886).
  • Norges nuværende statsforfatning (3 bind, 1891–1893), delvis omarbeidet 2. utgave.
  • De norske Communers Retsforfatning før 1837 (1897).
  • Socialøkonomik (3 bind, 1903-08).

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikikilden: Torkel Halvorsen Aschehoug – originaltekster av og om forfatteren