Journalist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En journalist intervjuer på tysk tv

En journalist er en person som utøver journalistikk, det vil si å samle opplysninger og formidle disse i form av tekst, lyd, bilder mv. gjennom ulike massemedier som aviserpapir og nett, ukeblader og tidsskrifter, nyhetsbyråer, fjernsyn og radio. Selve ordet journalist er avledet fra det franske ordet for avis, journal.

Journalistrollen[rediger | rediger kilde]

Pressekorps foran Russlands president Vladimir Putin.

Yrkesbetegnelsen journalist er ikke en beskyttet tittel, noe som gjør at hvem som helst kan kalle seg det. For utøvende journalister har det derfor vært viktig å definere journalistrollen, noe som blant annet er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Til daglig arbeider pressens organisasjoner og bedrifter med presseetiske spørsmål i hovedsak gjennom fellesorganisasjonen Norsk Presseforbund, der blant annet Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening, Mediebedriftenes Landsforening, NRK og TV 2, samt åtte andre organisasjoner og bedrifter er medlemmer. Norsk Presseforbund utsteder medlemskort (også kalt for pressekort) gjennom Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening.

Journalistutdanning i Norge[rediger | rediger kilde]

Yrkesutdanning i journalistikk så sin spede start i USA i 1860-årene. Den første journalistutdanning i Norge ble starta av målmannen Hans Aarnes i Bergen i 1919. Under navnet Norsk Bladmannaskule gav den utdannelse til journalister i nynorskpressa og var inspirert av Aarnes impulser fra studieopphold USA. Bladmannaskulen holdt det gående i to år før den ble omdannet til brevkurs. Aarnes skrev også flere bøker om journalistikk og bladdrift. Den neste journalistutdanning i Norge, Journalistakademiet, ble etablert i 1951, som ettårig utdanning, senere utvidet til to år. Journalistakademiet skiftet senere navn til Norsk journalisthøgskole, som i 1994 ble en del av Høgskolen i Oslo.

Journalistutdanningen ved Høgskolen i Oslo innførte høsten 2009 nettjournalistikk som en egen spesialisering på linje med papir, TV og radio. Alt i 1971 ble det opprettet ei medialinje ved Møre og Romsdal Distriktshøgskule i Volda, hvor det også ble utdannet journalister, spesielt retta mot radio og fjernsyn. Sida 1994 har utdanninga vært en del av Høgskulen i Volda og journalistutdanninga ble omdanna til et bachelor-studium. Siden 1989 har skolen også tilbudt et påbygningsstudium i dokumentarfilm. Høsten 2012 ble de første studentene tatt opp på masterstudiet i Dokumentar og Journalistikk, som Høgskulen i Volda er alene om å tilby. I dag tilbys grunnutdanning i journalistikk også ved Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Bodø, Universitetet i Bergen , Samisk høgskole, samt Mediehøgskolen Gimlekollen. Institusjonene tilbyr nå også et tredje påbygningsår som til sammen gir en bachelorgrad i journalistikk. Masterutdanning i journalistikk tilbys dessuten av Universitetet i Oslo.

Medielinjer med varierende grad av journalistutdanning finnes ved en rekke folkehøgskoler.

Videreutdanning for arbeidende journalister foregår blant annet ved Institutt for Journalistikk (IJ) i Fredrikstad.

Objektivitet[rediger | rediger kilde]

Objektivitet (som også kan inngå i begrepene saklig og upartisk) er et mål for en journalists arbeid i ulike sammenhenger. Formålet er å kunne framstå nøytral og upartisk i sin yrkesutøvelse, og derigjennom kunne oppnå troverdighet overfor lesere og aktører.

I Norge ligger de presseetiske normene slik de er nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten til grunn for arbeidet med å kunne oppnå objektivitet i yrkesutøvelsen.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

norsk
engelsk
  • Mindich, David T. Z. (1998): Just the Facts: How «Objectivity» Came to Define American Journalism. New York: New York University Press.
  • Schudson, Michael (1978): Discovering the News: A Social History of American Newspapers. New York: Basic Books.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Journalists – bilder, video eller lyd