Gunnar Sønsteby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Gunnar Sønsteby
Gunnar Sønsteby
Gunnar Sønsteby (2008)
Født 11. januar 1918
Rjukan
Død 10. mai 2012 (94 år)
Oslo
Kallenavn Kjakan, Nr 24
Troskap Norge Norge
Tjenestetid 19401945
Rang Kaptein
Enhet Kompani Linge
Kommandoer Oslogjengen
Utmerkelser Krigskorset med tre sverd
Kommandør av St. Olavs Orden
Politiets hederskors
Forsvarets hederskors
Forsvarsmedaljen med laurbærgren
Distinguished Service Order
Frihetsmedaljen med sølvpalme
Special Operations Command Medal

Gunnar Fridtjof Thurmann «Kjakan» Sønsteby (født 11. januar 1918[1]Rjukan, død 10. mai 2012[2] i Oslo) var en norsk motstandsmann under andre verdenskrig, kjent under navn som Kjakan, Erling Fjeld og Nr. 24. Han var leder av «Oslogjengen», der han opererte sammen med blant andre Max Manus. Sønsteby ledet og deltok i en rekke sabotasjeaksjoner i krigens løp. Han opererte med et utall forskjellige dekknavn, og det var først ved slutten av krigen at Gestapo fikk kjennskap til hans egentlige navn.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Sønsteby ble født på Rjukan, og hans foreldre var Margit og Gustav Sønsteby. I oppveksten brukte Sønsteby mye tid i fjellet som omkranser industribyen. Allerede fra tolvårsalderen gikk han sammen med flere kamerater lange turer på Rjukanfjellet etter skoletid. Mange av klassevennene og turkameratene hans fra Rjukan ble senere aktive motstandsmenn. På gymnaset gikk Gunnar i samme årskull som blant andre Knut Haugland, Halvor Rivrud, Olav Skogen, Leif Nilsen, Rolf Solem, Turjus Aarnes, Knut Berge og Einar Nordgaard.

Etter at han var ferdig med gymnaset i 1937, flyttet han til Oslo. Her avtjente han førstegangstjenesten i Garden, hadde en rekke småjobber og startet på sosialøkonomistudiet. Fjellet på Rjukan ble byttet ut med Nordmarka, og flere ganger i uka dro han inn til Studenterhytta i Nordmarka.

Motstandskampen under annen verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Da Tyskland angrep Norge i 1940, jobbet Sønsteby som revisorassistent. Han sluttet seg til de norske styrkene på Østlandet. Sammen med andre frivillige samlet de seg i Nordmarka og ble satt inn styrkene som kjempet på Ringerike og Hadeland, og fulgte disse videre opp i Østre Gausdal. Etter hvert fikk han lungebetennelse og måtte til slutt legges inn på sykehus.

Sitat Best of them all was No. 24. Sitat
– Sjefen for Special Operations Executive's skandinaviske seksjon, oberst John S. Wilson om Gunnar Sønsteby[3]

Allerede i 1940 ble Sønsteby involvert i det gryende motstandsarbeidet. I 1941 tok han seg over til Sverige, der han kom i kontakt med SOE. Transport til England var imidlertid et problem. Under et forsøk på å ta seg til Ålesund sammen med Claus Helberg for transport over Nordsjøen, forfrøs Sønsteby beina. Han kom etter hvert tilbake til Sverige og utførte utover i 1941 flere kurer-/etterretningsoppdrag inn i Norge for Den britiske legasjonen i Stockholm. I 1942 ble han internert og fengslet i tre måneder av svensk politi, men klarte så å overbevise dem om at han ikke var den ettersøkte Gunnar Sønsteby.

Senere samme år ble han stasjonert i Oslo som britisk etterretningsagent for SOE med kodenavn «No. 24» og gikk i gang med å bygge opp et nettverk. I denne perioden samarbeidet han blant annet med organisasjonen 2A og Asbjørn Sundes Osvald-gruppe.

Etter såvidt å ha unnsluppet Gestapo i april 1943, flyktet Sønsteby igjen til Sverige. Denne gangen ble han sendt til Storbritannia, og i juni ble han innrullert i Kompani Linge. I oktober samme år ble han sluppet ut i fallskjerm over Norge. Han ble nå aksjonssjef for Milorgs sentralledelse og sabotasjegruppen Oslogjengen.

Blant aksjonene hvor Sønsteby spilte en sentral rolle kan nevnes:

  • kuppet mot Norges Bank i 1942 som sikret eksilregjeringen trykkplater for norske sedler,
  • sprengningen av Arbeidsmobiliseringens kontor i Akersgt. 55 i Oslo, 18. mai 1944,
  • sprengningen av sorteringsmaskin for mobiliseringskort hos Norske Folk i Oslo, 8. juni 1944,[4]
  • forsøk på tyveri av rasjoneringskort fra Watt-gården på Karl Johans gate i Oslo, 9. juni 1944,
  • sprengningen av tyske flymotorer og flydeler lagret i Bjølsenhallen i Moldegaten i Oslo,
  • sammen med Sivorg[5] kapring av en last med 75 000 rasjoneringskort på åpen gate i Oslo, 9. august 1944,
  • sprengningen av Arbeidsmobiliseringens kontor i Parkveien 8 i Oslo, 27. august 1944,
  • sprengningen av Kongsberg Våpenfabrikk, 17. september 1944,
  • ødeleggelsen av lokomotiv på Skabo Jernbanevognfabrikk, september 1944,
  • sprengningen av oljelageret til Vakuum Pil Co på Sørenga, 1. oktober 1944,
  • sprengningen av Statsbanenes administrasjonsbygg, 14. mars 1945,
  • sikring av arkivene i Politidepartementet og Justisdepartementet, 2. mai 1945.

23. februar 1943 ble Gustav Sønsteby, Gunnars far, arrestert av Gestapo som gissel for sønnen og satt på Grini fangeleir til desember 1944.

Kallenavnet Kjakan, som har festet seg ved Sønsteby, kommer av det humoristiske dekknavnet Umulius Kjakabråten, som han kalte seg overfor Oslogjengen.

Fra et intervju med Gunnar Sønsteby under innspillingen av filmen «Max Manus». Knut Joner, som spilte Sønsteby, til høyre.

Studier i USA og næringsvirksomhet[rediger | rediger kilde]

Høsten 1945 flyttet Sønsteby til Boston. Han arbeidet ved Statens Innkjøpskontor i New York og tok et executive-studieprogram på Harvard Business School. Han arbeidet i Standard Oil (Esso) før han i 1949 returnerte til Norge der han fortsatte i det private næringsliv som personalsjef i Saugbrugsforeningen i Halden, deretter salgssjef fra 1954 og salgsdirektør fra 1958. I 1954 startet han med bl.a. Erling Lorentzen helikopterfirmaet Scancopter og senere Helikopter Service. I 1968 flyttet familien til Oslo, og Sønsteby ble direktør for oljedivisjonen i Akers Mekaniske Verksted. To år senere startet han eget konsulentselskap, og i 1971–74 var han konsulent for Phillips Petroleum og 1979–85 for Getty Oil Company Norway, de siste årene som general manager for Norge.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Etter overgangen til pensjonisttilværelsen arbeidet Sønsteby ved Norges Hjemmefrontmuseum, hvor han hadde kontor. Han brukte mye av sin tid på å holde foredrag, spesielt for skolebarn. Han trakk ofte frem de norske krigsseilernes innsats, som han selv flere ganger har uttalt var de eneste nordmenn som gjorde noe av betydning for den allierte krigsinnsatsen. Sønsteby og andre veteraner arbeidet etter krigen aktivt for å skaffe krigspensjon til de norske krigsseilerne.[6] Sønsteby søkte om krigspensjon for Asbjørn Sunde, uten hell.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Sønsteby var Norges høyest dekorerte borger. Han var den første og eneste mottager av Krigskorset med tre sverd (tildelt 16. august 1946).[7] Samme år fikk han H.M. Kongens Erindringsmedalje i sølv (med påsatt spenne 1940–1945) for sitt arbeid med livvaktstjenesten for kongefamilien.[7] I 2004 ble han tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren[7] og, som første mottaker, Politiets hederskors.[8] 27. januar 2006 ble han utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.[9] I 2012 ble Sønsteby den første mottaker av Forsvarets hederskors.[10] For sin innsats for forsvarsaken ble Sønsteby hedret med Norges Forsvarsforenings hederstegn.[11]

Han har også mottatt flere utenlandske ordener, blant dem den britiske Distinguished Service Order[7], (1945) amerikanske Frihetsmedaljen med sølvpalme[7] (1945) og amerikanske Association of Former Intelligence Officers Freedom Award (2002). I 2008 ble Sønsteby, som første ikke-amerikaner, tildelt Special Operations Command Medal.[12] Polen hedret i 2007 Sønsteby med Medal Pro Memoria.[13][14] For sin krigsinnsats ble Sønsteby tildelt de britiske dekorasjonene 1939–1945 Star og Defence Medal.[11]

13. mai 2007 avduket kong Harald en statue av Sønsteby på Solli Plass i Oslo. 8. mai 2012 – to dager før Sønstebys død – avduket finansminister Sigbjørn Johnsen en statue av Sønsteby på Rjukan. Begge statuene er laget av billedhoggeren Per Ung.

I desember 2007 ble Sønsteby kåret til Årets Osloborger av leserne av Aftenposten. Han mottok æresbevisningen 21. desemberNorges Hjemmefrontmuseum. Han ble i 2002 utnevnt til Æresborger av Tinn kommune. I 2005 ble han dessuten utnevnt til den første æreselev ved Rjukan videregående skole. Han var i mange år aktiv i Norges Forsvarsforening, der han var æresmedlem. I forbindelse med hans 90-årsdag i 2008 fikk han en park i Rjukan oppkalt etter seg, Gunnar Sønstebys park.

For sin nasjonale innsats ble han også tildelt Æresmedlemskap i Studentersamfundet i Trondhjem høsten 2008. 15. mai 2009 ble han tildelt St. Hallvard-medaljen, Oslo høyeste utmerkelse.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Gunnar Sønsteby – bilder, video eller lyd