Gunnar Sønsteby
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Gunnar Sønsteby | |||
|---|---|---|---|
 Gunnar Sønsteby fotografert i 2008 Foto: Arne Flaaten
|
|||
| Født | 11. januar 1918 (91 år) Rjukan |
||
| Kallenavn | Kjakan, Nr 24 | ||
| Troskap | Norge |
||
| Tjenestetid | 1940 – 1945 | ||
| Rang | Kaptein | ||
| Enhet | Kompani Linge | ||
| Kommandoer | Oslogjengen | ||
| Utmerkelser | Krigskorset med tre sverd Kommandør av St. Olavs Orden Distinguished Service Order Presidentens frihetsmedalje Forsvarsmedaljen med laurbærgren Special Operations Command Medal |
||
Gunnar Fridtjof Thurmann Sønsteby DSO (født 11. januar 1918 på Rjukan) er kjent som motstandsmann under andre verdenskrig under navn som Kjakan, Erling Fjeld og Nr. 24. Han var leder av «Oslogjengen» sammen med blant andre Max Manus. Sønsteby ledet og deltok i en rekke sabotasjeaksjoner gjennom krigens løp. Han opererte med et utall forskjellige dekknavn og det var først på slutten av krigen at Gestapo fikk kjennskap til hans ordentlige navn.
Innhold |
[rediger] Oppvekst
Gunnar ble født i Rjukan av foreldrene Margit og Gustav Sønsteby. Gjennom oppveksten brukte Sønsteby mye tid i fjellet som omringer den lille industribyen. Allerede fra tolvårsalderen gikk han sammen med flere kamerater lange turer på Rjukanfjellet etter skoletid. Det skulle senere vise seg at mange av klassevennene og turkameratene hans fra Rjukan endte som aktive motstandsmenn. På gymnaset gikk Gunnar i samme årskull som blant andre Knut Haugland, Halvor Rivrud, Olav Skogen, Leif Nilsen, Rolf Solem, Turjus Aarnes, Knut Berge og Einar Nordgaard.
Etter at han var ferdig med gymnaset i 1937 flyttet han til Oslo. Her utførte han førstegangstjenesten i Garden, hadde en rekke småjobber og startet på sosialøkonomistudiet. Fjellet på Rjukan ble byttet ut med Nordmarka, og flere ganger i uken dro han inn til Studenthytta på Svartor.
[rediger] Frivillig i Vinterkrigen
Sønsteby ble plassert i kontortjeneste og kom, i likhet med de fleste norske frivillige, aldri i nærheten av fronten.
[rediger] Motstandskampen under annen verdenskrig
Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940 jobbet han som revisorassistent. Han sluttet seg til de norske styrkene på Østlandet og fulgte disse opp i Østre Gausdal. Etter hvert fikk han lungebetennelse og måtte til slutt legges inn på sykehus.
Allerede i 1940 ble Sønsteby involvert i det gryende motstandsarbeidet. I 1941 tok han seg over til Sverige, der han kom i kontakt med SOE. Transport til England var imidlertid et problem. Under et forsøk på å ta seg til Ålesund for transport over Nordsjøen, forfrøs Sønsteby beina. Han kom etterhvert tilbake til Sverige, og utførte utover i 1941 flere kurer-/etterretningsoppdrag inn i Norge for Den britiske legasjonen i Stockholm. I 1942 ble han internert og fengslet i tre måneder av svensk politi, men klarte etterhvert å overbevise dem om at han ikke var den ettersøkte Gunnar Sønsteby.
Senere i 1942 ble han stasjonert i Oslo som britisk etterretningsagent for SOE med kodenavn «No. 24» og gikk i gang med å bygge opp et nettverk. Under denne perioden samarbeidet han blant annet med organisasjonen 2A og Asbjørn Sundes Osvald-gruppe.
Etter såvidt å ha unnsluppet Gestapo i april 1943 flyktet Sønsteby igjen til Sverige. Denne gangen ble han sendt til Storbritannia, og i juni ble han innrullert i Kompani Linge. I oktober samme år ble han sluppet ut i fallskjerm over Norge. Han ble nå aksjonssjef for Milorgs sentralledelse og sabotasjegruppen Oslogjengen.
Blant aksjonene hvor Sønsteby spilte en sentral rolle kan nevnes:
- kuppet mot Norges Bank i 1942 som sikret eksilregjeringen trykkplater for norske sedler,
- sprengningen av Arbeidsmobiliseringens kontor i Akersgt. 55 i Oslo, 18. mai 1944,
- forsøk på tyveri av rasjoneringskort fra Watt-gården på Karl Johans gate i Oslo, 9. juni 1944,
- sprengningen av sorteringsmaskin for mobiliseringskort hos Norske Folk i Oslo, 17. juni 1944,
- sprengningen av tyske flymotorer og flydeler lagret i Bjølsenhallen i Moldegaten i Oslo,
- sammen med Osvald-gruppen kapring av en last med 75 000 rasjoneringskort på åpen gate i Oslo, 9. august 1944,
- sprengningen av Arbeidsmobiliseringens kontor i Parkveien 8 i Oslo, 27. august 1944,
- sprengningen av Kongsberg Våpenfabrikk, 17. september 1944,
- ødeleggelsen av lokomotiv på Skabo Jernbanevognfabrikk, september 1944,
- sprengningen av oljelageret til Vakuum Pil Co på Sørenga, 1. oktober 1944,
- sprengningen av Statsbanenes administrasjonsbygg, 14. mars 1945,
- sikring av arkivene i Politidepartementet og Justisdepartementet, 2. mai 1945.
23. februar 1943 ble Gustav Sønsteby, Gunnars far, arrestert av Gestapo som gissel for sønnen og satt på Grini fangeleir til desember 1944.
Kallenavnet Kjakan, som har festet seg ved Sønsteby, kommer av det humoristiske dekknavnet Umulius Kjakabråten, som han kalte seg overfor Oslogjengen.
[rediger] Utmerkelser
Sønsteby er landets høyest dekorerte borger, og er den eneste som har mottatt Krigskorset med tre sverd (tildelt 16. august 1946). Samme år fikk han H.M. Kongens Erindringsmedalje i sølv. I 2004 ble han tildelt Forsvarsmedaljen med laurbærgren. 27. januar 2006 ble han utnevnt til kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden.
Han har også mottatt flere utenlandske ordener, blant dem den britiske Distinguished Service Order (1946), amerikanske Presidental Medal of Freedom with Silver Palm (1945) og amerikanske Association of Former Intelligence Officers Freedom Award (2002). I 2008 ble Sønsteby som første ikke-amerikaner tildelt Special Operations Command Medal.
13. mai 2007 avduket kong Harald en statue av Sønsteby i Oslo. Statuen er laget av billedhoggeren Per Ung.
I desember 2007 ble Sønsteby kåret til Årets Oslo-borger av leserne av Aftenposten. Han mottok æresbevisningen 21. desember på Norges Hjemmefrontmuseum. Han ble i 2002 utnevnt til Æresborger av Tinn kommune, som den eneste som har fått den æren. I 2005 ble han dessuten utnevnt til den første Æreselev ved Rjukan videregående skole. For sin nasjonale innsats ble han også tildelt Æresmedlemskap i Studentersamfundet i Trondhjem høsten 2008. 15. mai 2009 ble han tildelt St. Hallvard-medaljen, Oslo høyeste utmerkelse.
[rediger] Litteratur
- Arnfinn Moland: Gunnar Sønsteby. 24 kapitler i Kjakans liv, Orion Forlag, Oslo 2004, ISBN 82-458-0668-4.
- Gunnar Sønsteby: Rapport fra «nr. 24», Orion Forlag, Oslo 1996, ISBN 82-458-0153-4.
- Finn Robert Jensen: Gunnar «Kjakan» Sønsteby. Om samhold og innsatsvilje, Pantagruel forlag, Oslo 2008, ISBN 978-82-7900-342-7.
- Gunnar Sønsteby og Jan Brage Gundersen: Bak Rapportene, Orion Forlag, Oslo 2008, ISBN 978-82-4580-886-5.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Gunnar Sønsteby – bilder, video eller lyd |
