Grete Waitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Grete Waitz
Grete Waitz
Grete Waitz i NYC Marathon 2010
Født 1. oktober 1953
Norge Oslo
Død 19. april 2011 (57 år)
Oslo
Ektefelle Jack Waitz
Nasjonalitet Norge Norsk
Sport Langdistanseløp
Høyde 1.72 m (5 ft 8 in)
Vekt 53 kg (117 lb)
Trener Jack Waitz og Johan Kaggestad
Klubb(er) Sportsklubben Vidar

Medaljeoversikt
Konkurrerte for Norge Norge
Friidrett - Langdistanse
Olympiske leker
Sølv 1984 Los Angeles Maraton

Grete Waitz (født Grete Andersen, 1. oktober 1953 i Oslo, død 19. april 2011[1]) var en norsk friidrettsutøver. Hun var Norges mestvinnende langdistanseløper gjennom alle tider. Mest kjent var hun som maratonløper, med VM-gull, OL-sølv og hele ni seire i New York Marathon. Hennes innsats som banebrytende kvinnelig langdistanseløper har hatt stor betydning for utviklingen av kvinneidrett. Morgenen tirsdag 19. april 2011 døde hun etter en lengre tids kamp mot kreft.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun begynte karrieren som Grete Andersen, og utdannet seg samtidig til lærer. Hun giftet seg med Jack Henry Nilsen 27. juni 1975, og de tok da begge etternavnet Waitz. Jack Waitz ble hennes trener, i tillegg var Johan Kaggestad også sentral som trener i store deler av hennes karriere. I juni 2005 ble det offentlig kjent at hun var under medisinsk behandling for kreft.[2]

Mellomdistanseløperen[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av karrieren var hun mellomdistanseløper, og deltok på 1500 meter i OL i München i 1972. Hennes bestenoteringer på 1500 og 3000 meter, på 4.00,55 og 8.31,75, satt i henholdsvis 1978 og 1979, er fremdeles norgesrekorder. I 1975 og 1976 satte hun to ganger verdensrekord på 3000 meter. Hun har også to bronsemedaljer fra EM i friidrett, på 1500 meter i 1974, og på 3000 meter i 1978. I 1977 vant hun 3000 meter under verdenscupfinalen, mens hun ble nummer 2 i 1979.

Hun har 33 norgesmesterskap, 6 på 800 meter, 8 på 1500 meter, 5 på 3000 meter og 14 i terrengløp. Hun har 7 kongepokaler.

Maratonløperen[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1970-tallet valgte hun å satse på stadig lengre distanser. I tillegg til de årvisse triumfene i New York Marathon (som hun vant i 1978-80, 1982-86 og 1988) vant hun London Marathon i 1983 og 1986 og ble fem ganger verdensmester i terrengløp (1978-1981 og 1983). I 1983 ble hun tidenes første verdensmester i friidrett, da hun på åpningsdagen kom alene inn på Olympiastadion i Helsingfors.

Det tidligere Grete Waitz-løpet (som nå heter Vårspranget) var oppkalt etter henne, og ble arrangert for første gang i 1984 og for siste gang i 2004.

Norsk flaggbærer[rediger | rediger kilde]

Waitz var norsk flaggbærer i sommer-OL 1988 i Seoul.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Kongen utnevnte 20. november 2008 Waitz til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hennes betydning som rollemodell».[3] Waitz mottok St. Olavsmedaljen i 1981 og St. Hallvardsmedaljen i 1989. Ingen har mottatt Sportsjournalistenes statuett for «Årets idrettsnavn» flere ganger enn Waitz. Hennes fire statuetter fikk hun i 1975, 1977, 1979 og etter VM-gullet i 1983. I 1974 mottok hun Porsgrunds Porselænsfabriks Ærespris. Hun fikk Morgenbladets gullmedalje i 1977. Som første utøver fikk Waitz Fearnleys olympiske ærespris uten å vinne OL, men på bakgrunn av sitt sølv fra Los Angeles OL 1984. Hun ble hedret med HedersprisenIdrettsgallaen 2008.[4]

Det er en statue av Grete Waitz i den norske paviljongen i Epcot i Walt Disney World i Florida og en annen utenfor Bislett stadion i Oslo.

The New York Road Runners Club sponser hvert år et halv-maraton i Central Park som heter «Grete's Great Gallop» til ære for Grete. Dette er i tilknytning til den årlige «Norwegian Festival» i starten av oktober som promoterer norsk mat, kultur og design.

1. oktober 2011 markerte Google det som ville vært hennes 58-årsdag ved å bytte ut den vanlige logoen på søkemotoren med et søk for "Grete Waitz". Dette er også kjent som Google Doodle.

Meritter i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • VM-gull i maraton 1983
  • 5 VM-gull i terrengløp
  • OL-sølv i maraton 1984
  • 9 seire i New York Marathon
  • 2 seire i London Marathon
  • 7 kongepokaler (1973–79)
  • 33 individuelle norgesmesterskap

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Grete Waitz er død. Aftenposten (19. april 2011). Besøkt 19. april 2011.
  2. ^ [1]
  3. ^ «Utnevnelser til St. Olavs Orden», Kongehuset, 20. november 2008.
  4. ^ (NTB) (5. januar 2008). Skadet Lund Svindal vant igjen. VGNett. Besøkt 6. januar 2008. Hele vinnerlista

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]



Forrige mottaker:
 Wenche Sørum Lønnquist 
Kongepokalen i friidrett
Neste mottaker:
 Mona Evjen 
Forrige mottaker:
 Mike Boit 
Bislett-medaljen
Sammen med Rick Wohlhuter

Neste mottaker:
 Rod Dixon og John Walker 
Forrige mottaker:
 Magne Myrmo 
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
 Ivar Formo 
Forrige mottaker:
 Ivar Formo 
Morgenbladets gullmedalje
Neste mottaker:
 Lene Jenssen 
Forrige mottaker:
 Ivar Formo 
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
 Lene Jenssen 
Forrige mottaker:
 Lene Jenssen 
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
 Bjørg Eva Jensen 
Forrige mottaker:
 Berit Aunli 
Sportsjournalistenes statuett: Årets idrettsnavn
Neste mottaker:
 Eirik Kvalfoss 
Forrige mottaker:
 Bjørg Eva Jensen 
Fearnleys olympiske ærespris
Sammen med Eirik Kvalfoss

Neste mottaker:
 Erik Johnsen, Tor Heiestad og Jon Rønningen