Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Evangeliesenteret)
Gå til: navigasjon, søk
Bygningene på Roa hvor det første Evangeliesenteret ble etablert.

Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter, til vanlig kalt Evangeliesenteret (eller bare senteret), er et norsk diakonalt privat hjelpetiltak som driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv». Motto er Ennå er det håp.

Evangeliesenteret er Norges største tiltak i rusomsorgen. Stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter er et av den norske pinsebevegelsens fellesarbeid. Den ble stiftet 2. juli 1983 av Lise og Ludvig Karlsen. De var tidligere rusmisbrukere og kjente nød for samfunnets utslåtte. De begynte i enkle kår senere ble det mange senter rundt i hele Norge og tusenvis har fått «et nytt liv».

Målgruppen er voksne over atten år som har rusproblemer samt familier med barn. De fleste senter driver arbeid mot rusavhengige, med avvenning fra rus og hjelp til å begynne «et nytt liv».

De fleste beboere sliter med alkohol- og narkotikaavhengighet og/eller nerveproblem. Noen ønsker å slutte med metadon og subutex. Obligatoriske kurs om rus og rusbehandling (rusomsorg) for ledere og medarbeidere holdes regelmessig på Varna Evangeliesenter.

Ludvig Karlsen døde i 2004. Lise Karlsen og datteren Monica Johansen tok over som ledere for arbeidet. Hovedkontoret ligger i Oslo.

Budsjettet for 2007 var på 100 millioner kroner. Det ble søkt staten om et statstilskudd på 37 millioner, som er en tredel av totalbudsjettet. Resten av midlene er gaver fra enkeltpersoner og menigheter.[1]

Behandlingsinstitusjoner[rediger | rediger kilde]

Evangeliesenteret har omtrent 300 behandlingsplasser[2]på ni Evangeliesenter. Hvert av sentrene har sin egen funksjon, som inntakssenter, avrusing, familiesenter, kvinnesenter eller senter for menn. De tilbyr arbeidstrening, ettervern, botrening eller soningstilbud. Ved bibelskolen og den videregående skolen er det 46 plasser.[3] Det største senteret ligger på Østebo i Halden.

Mer enn bare diakonalt arbeid[rediger | rediger kilde]

Evangelieenteret driver ikke bare et diakonalt arbeid ovenfor rusmisbrukere. Men også:

  • ES TV, produksjon av fjernsynsprogrammer som sendes lokalt i Stor-Oslo og over satellitt til Norden.
  • utgivelse av sang og musikk på CD, bøker, opptak fra møter (taler, sang og musikk) på video/DVD.
  • ES – bok og musikk, en bok og musikkhandel.
  • delta i møter med vitnesbyrd, sang og musikk.
  • arrangerer flere store sammenkomster, hvor LandsstevnetØsterbo, ved Halden, er det største.
  • Ennå er det håp!, bladet med tittel lik evangeliesenterets motto, som er Ennå er det håp!.

Stevner og store samlinger[rediger | rediger kilde]

Stevner og store samlinger arrangerer flere ganger i året, særlig Landsstevnet (sommerstevnet) på Østerbo i fellesferien samler mye folk. De første stevnet var i 1992, og i en teltkirke. I 1999 stod en stor hall på stedet. Det var en ishall som skulle rives og selges, fra Furuset i Oslo. Den har plass til 4-5 000 mennesker.

1. mai stevnet i Letohallen, på Eidsvoll, har lange tradisjoner, helt fra senterets første år. Hvert år er det et vårstevne i mai på Beitostølen. I pinsen er det pinsestevne på Østerbo, og første helg i juli et stevne på Lista.

Historie[rediger | rediger kilde]

Det startet i en garasje, hjemme hos familien Karlsen på Roa, der fikk noen gutter hjelp og omsorg. dette omtales ofte som det første Evangeliesenteret.

Det første «riktige» senteret ble åpnet på Roa den 2. juli 1983. Sammen med forstander i pinsemenigheten på Roa, Willy Nilsen, dro Tore Paulsen, Lise og Ludvig Karlsen for å se på et nedlagt garveri. Ludvig syntes å kjenne seg igjen, og riktig, bygget hadde tidligere vært lensmannsgård. Prisen var 550 000 kroner etter et avslag på ett hundre tusen, fordi selgeren syntes formålet var godt. De manglet penger, men fikk låne hele beløpet. Senteret hadde plass til 12 personer.

Samme høst leide noen pinsemenigheter i Oppland enda et sted.

I begynnelsen var det gutte-senter. Men det tok ikke lang tid før det første jente-senteret åpnet, ElvesusFinnskogen. Senere senteret Bibo ved Tønsberg, spesielt for gravide kvinner.

Arbeidet ble stadig utvidet med flere behandlingssenter, kapitalen manglet, som regel til nyansksffelsene. Selv om det så vanskelig ut flere ganger, løste det seg til slutt. Flere og flere frivillige arbeidere tok et tak og mange fikk hjelp. Men det ble samtidig tyngre å drive det store arbeidet, basert på frivillighet og gaver. Pågangen var ekstra stor i høytidene. Det var vanskelig (særlig de første årene) å få støtte fra sosialkontorene, da arbeidet var nytt og ukjent, dessuten var det ofte regnet for «å være for kristelig».

I 1988 fikk arbeidet noe statsstøtte. Samme år ble Hopen videregående skole startet som en ny virkegren. Det var møbelsnekkerlinje de første årene. Senere ble tilbudet utvidet til hotell og næringsmiddelfag, byggfag, allmennfaglig påbygging, kokk- og tømrerlinje.

I 1991 startet senteret bibelskole i Nordregate i Oslo. Bibelskolen ble senere flyttet til Østerbo og hadde plass til omtrent 70 elever.

I 1992 fikk Evangeliesenteret tilbud om å kjøpe stedet Østerbo, et tidligere HVPU-senter. Kjøpesummen var 20 millioner, pengene manglet og styret sa nei. Året etter ble de tilbudt eiendommen for 13 millioner. De fikk lån i det svenske samspar med den betingelse at Ludvig Karlsen måtte ta seg en hel fridag i uken. Østerbo var et stort område med mange hus.

I 1993 begynte Evangeliesenteret med egne tv-sendinger, ES TV. Dette bidrog til større oppmerksomhet om senteret.

Slutten av 1990-tallet var gode år i senterets historie, med 39 evangeliesenter rundt i hele Norge. Mange av sentrene var små, med få beboerplasser. De fleste var spesialisert mot en målguppe, som familesenter, jentesenter osv. Fjordtun EvangeliesenterHadeland hadde tilbud for de som ønsker å slutte med metadon og subutex. Statsstøtten økte og utmerkelsene for den store innsatsen for de utslåtte i samfunnet belønnes. Hver rusmisbruker som «reddes» sparer samfunnet for store utgifter. I 1997 fikk Ludvig Kongens fortjenstmedalje i gull. I 2002 får Lise og Ludvig Karlsen Petter Dass-prisen.

I 2003 feiret senteret 20-årsjubileum, da var det 300 ansatte, og omtrent 25 000 hadde fått behandling for rus og nerveproblemer. Mange tusen har fått et nytt liv uten rus og familier har blitt gjenforent. Ludvig Karlsen ble utnevnt til æresdoktor (Doctor of Divinity) fra Life Christian University i Tampa, Florida (USA)[4]

I 2004 døde frontfigur og leder Ludvig Karlsen, Evangeliesenteret opplevde en vanskelig økonomisk periode. Lise Karlsen og Monica Johansen (datter) fortsatte som ledere. Antall behandligsplasser ble forsøkt opprettholdt, men økonomien tvang arbeidet til å foregå fra færre og større behandlingssenter. I 2008 var det under ti behandlingssenter tilbake.

I 2007 ble Evangeliesenteret anklaget for økonomisk rot og satt under intern og ekstern granskning, men ble i 2009 frikjent.[5]

Den 1. juli 2010 overtok Trond Eriksen, Monika Johansen og David Filtvedt som ledertrio i Evangeliesenteret, etter at Lise Karlsen gikk av med pensjon.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Evangeliesenteret som organisasjon vokste raskt.[6][trenger referanse] Det involverte mange medarbeidere, noen fikk lønn, mens flere arbeidet frivillig som idealister. I 2003 hadde omlag 25 000 vært innom evangeliesenteret til behandling for rus og nerveproblemer. På det meste var det over 40 evangeliesenter i tillegg arbeid med tidsskrift, TV-produksjon og større stevner[7] .[8][9] Evangeliesenteret med Lise og Ludvig Karlsen har flere ganger blitt kritisert når det gjelder personalpolitikk og økonomi.

SV politiker Inga Marte Thorkildsen har flere ganger uttalt seg kritisk om Evangeliesenteret, blant annet har hun vært kritisk til Evangeliesenterts fokus på frelse. Hun gikk ut mot Evangeliesenteret, og var en av kildene i de kritiske oppslagene i februar 2007, i Dagens Næringsliv der det ble framsatt påstander om økonomiske uregelmessigheter i stiftelsen. Sosialminister Sylvia Brustad nedsatte en uavhengig granskningskomite. I rapporten konkluderes det med at Evangeliesenteret må rydde i egen lederstruktur og opprette en internkontroll. Informasjonsleder i Evangeliesenteret Bjørn Gjellum, sier at rapporten er tatt til etterretning.[10] De ansatte fikk lønn i henhold til en tariffavtale, noe som medførte til at lønningene økte betydelig. Oppryddingen medførte til ekstra kostnader på åtte millioner kroner bare i 2007. Samtidg «straffet» Helsedirektoratet Evangelisenteret for økonomisk rot, og kuttet statsstøtten med 25 prosent (seks millioner) i 2008.[11] Evangeliesenteret ble tvunget til en nedbemanning og har i etterkant solgt fem av sine behandlingsinstitusjoner. Evangeliesenteret sendte klagebrev til Justisdepartementet med forklaringer og tilbakeviste det som var feil begrunnet i granskningsrapporten. Den 17. juni 2009 ble «klagen tatt til følge» og Evangeliesenteret ble «frifunnet».[12]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Johansen, Oddvar. 2007. Lise og Mona har styrets tillit. Korsets Seier, 16. februar 2007. side 2-3.
  2. ^ www.evangeliesenteret – om oss besøksdato: 20. september 2009
  3. ^ Tall fra 2008.
  4. ^ Red. Fra fyll til frihet i 20 år. Korsets Seier, 5. september 2003, side 6 og 7. (besøkt 9. oktober 2010)
  5. ^ Aanensen, Anders A. (KPK) 2010. Omdømme reddet Evangeliesenteret. Korsets Seier 13. januar. 2010. (besøkdato: 9. oktober 2010)
  6. ^ www.evangeliesenteret.no – Om oss (besøkt: 9 oktober 2010
  7. ^ Schiager, Susanne Graatrud. 2009. Lise ser framover. Korsets Seier 23. juli 2010. (besøkt: 9 oktober 2010
  8. ^ www.evangeliesenteret.no – Forside (besøkt: 9 oktober 2010
  9. ^ Red. Ludvig Karlsen hedres av sine egne i dag. Korsets Seier 9. april 2010. (besøkt: 9 oktober 2010
  10. ^ Evangeliesenteret tar selvkritikk. Korsets Seier, 30. mars 2007. side 22.
  11. ^ Gillesvik, Kjetil. 2008. Millionsmell for Evangeliesenteret. Vårt Land, 20. mai 2008 [1]
  12. ^ Haslien, Raymond. 2009. Ville strupe Evangelisenteret. DagenMagazinet 3. juli 2009 [2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Fra fyll til frihet i 20 år. Korsets Seier, 5. september 2003, side 6 og 7.
  • Granly, John. Ennå er det håp – Lise og Ludvig Karlsen forteller sin dramatiske og spennende livshistorie, før og etter starten av Evanqeliesenteret.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]