Thorvald Lammers
Thorvald Amund Lammers (født 15. januar 1841 i Modum, død 8. februar 1922 i Aker, nå Oslo) var en norsk komponist, operasanger (baryton) og kordirigent. Han var Norges betydeligste mannlige sanger på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Thorvald Lammers var gift med sangerinnen Mally Lammers.
Han spilte allerede som tiåring fiolin, bratsj og piano, og tok senere en sangutdannelse. I 1870 studerte han for Fritz Ahrlberg i Stockholm og i 1871 for Francisco Lamperti i Milano. I 1873 hadde Lambert sin debut som Oroveso på Christiania Theater i Vincenzo Bellinis opera Norma. 1874–1877 jobbet han ved Christiania Teater, men da det brant ned måtte han se seg om etter noe annet. Han reiste til utlandet for å studere romansesang og kirkemusikk.
Etter endt utenlandsopphold stiftet han Korforeningen, den senere Cæciliaforeningen, og han dirigerte den i tretti år. Dirigent for sangforeningen Ossian fra stiftelsen i 1892.
Lammers komponerte en rekke sanger og verker for kor. Han var også viktig for norsk folkemusikk. Inspirert av Moltke Moes forelesninger i 1890-årene begynte han å synge ballader fra M. B. Landstads Norske Folkeviser i turneer over store deler av Norge. Han gav også ut to små hefter Norske Folkeviser: Tekst og toner (1901 og 1902) som kom i flere opplag.
Han har utgitt boken «Store Musikere» (Aschehoug & co, 1912). Den starter med J.S. Bach, som han var en stor beundrer av, og avsluttes med Schumann.
Lammers hadde kunstnerlønn fra 1899. Han spilte også inn akustiske 78-plater for Brødrene Johnsen A/S (The Gramophone Company) og Columbia.
Thorvald Lammers er gravlagt sammen med sin kone i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Kategori:Thorvald Lammers – bilder, video eller lyd |
