Bjørn Egge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Bjørn Egge (født 19. august 1918 i Kristiansand, død 25. juli 2007) var en norsk krigsveteran, FN-offiser, generalmajor og president i Norges Røde Kors.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Ved den tyske invasjonen av Norge i april 1940 deltok Egge i kampene i Sør-Norge, fortsatte så med illegalt arbeid og måtte flykte til Sverige. Egge var med under utbruddet av de såkalte Kvarstad-båtene i mars 1942. Han ble tatt til fange av tyskerne og var fange i tyske konsentrasjonsleirer blant annet 18 måneder i NN-leiren Sonnenburg, inntil han i 1945 ble reddet og brakt ut av fangenskap av De hvite bussene under Folke Bernadottes ledelse.

Etter verdenskrigen[rediger | rediger kilde]

Etter krigen tok Egge videre utdannelse og ble uteksaminert fra Krigsskolen i 1947. Frem til slutten av 1960-årene arbeidet han med militær etterretning. Han fungerte som adjutant for forsvarsminister Jens Chr. Hauge og var norsk forsvarsattaché i Moskva.

Egge tjenestegjorde som etterretningsoffiser i FN-styrkene i Kongo i 1961 og var den første FN-offiseren som så den omkomne Dag Hammarskjöld etter flystyrten ved Ndola i 1961. Han mente at generalsekretæren overlevde flystyrten og at han hadde et rundt hull i pannen.[1][2] Selv om det ikke kunne utelukkes, trodde Egge egentlig ikke at såret Hammarskjölds hadde i hodet var et skuddsår.[3] Han var imidlertid overbevist om at Hammarskjölds fly ble utsatt for sabotasje.[4]

Fra 1976 til 1980 var han nestkommanderende ved NATO Defence College i Roma. Han avsluttet sin militære karrière i 1983 som generalmajor og kommandant for Akershus festning.

Fra 1981 til 1987 var han president i Norges Røde Kors.

Han var ærespresident i Verdens krigsveteranforbund og beskytter for Stiftelsen Hvite busser til Auschwitz.

Dokumentaren En kriger for fred ble sendt på NRK.[5]

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

For sin krigsinnsats ble Egge hedret med Krigsmedaljen. For sin innsats etter krigen ble Egge i 1980 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. Han mottok dessuten en rekke utenlandske hedersbevisninger og utmerkelser. Blant mye annet ble han Commander of the Order of the British Empire, ridder av den svenske Sverdordenen, ridder av Den islandske falkeorden, offiser av den franske Æreslegionen og tildelt den polske Medal Pro Memoria.[6] Han var også innehaver av Atlantic Star.[7][8]

I 2005 ble Egge tildelt Henry Dunant-medaljen.[9]

Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt
Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt Mal:Ribbon devices/alt
Krigsmedaljen Deltakermedaljen Den britiske imperieordenen Atlantic Star
Falkeordenen (ridder) Sverdordenen (ridder) Æreslegionen (offiser) Medal Pro Memoria

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Bjørn Egge: De ga oss en dag til å bruke. Et liv for forsvar, frihet og fred. Forum, Oslo 1996, ISBN 82-03-29072-8 (selvbiografi).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]