Eksperimentell arkeologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eksperiment med kopier av tverrøkser fra båndkeramisk kultur (ca. 5600-5000 BC) for å studere slitasjespor på økseeggene og huggespor på tømmeret til sammenlikning med arkeologiske funn.
Rekonstruert bronsealderfort i Biskupin, Polen.

Eksperimentell arkeologi er en gren av arkeologi som bruker innlevelse som et vindu til å danne nytt kunnskap om hvordan mennesker levde i forhistorisk tid. Den oppsto som en bevegelse innenfor arkeologi på 1960-tallet. Dette skjedde samtidig med at hovedprinsippet bak det – praksis – hadde innflytelse på flere andre områder, spesielt på utdanning. Samtidseksempler på dette kan vi finne både i konseptet av et 'levende museum' der restaureringsarbeid foregår med bruk av tradisjonelle metoder og der publikum kan delta, og likeledes i en rekke populære tv-program som forsøker å vise en helhetlig rekonstruksjon av visse tidsalders levemåter.

Et eksempel på eksperimentell arkeologi er Kon-Tiki-ferden.