Hans Heiberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Heiberg
Født28. jan. 1904Rediger på Wikidata
Oslo
Død6. des. 1978Rediger på Wikidata (74 år)
BeskjeftigelseLingvist, journalist, skribent, litteraturkritiker, biograf, oversetter Rediger på Wikidata
FarJacob Vilhelm Rode Heiberg
SøskenEdvard Heiberg
Minna Heiberg
NasjonalitetNorge
Medlem avMot Dag
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
Bokhandlerprisen (1968)
Norsk kulturråds ærespris (1973)
St. Olavs Orden

Hans Dedichen Heiberg (født 28. januar 1904 i Kristiania (Oslo), død 6. desember 1978 samme sted) var en norsk kritiker, forfatter og teatersjef.

Etter examen artium 1922 studerte han til cand.jur. 1927 mens han var aktiv i Mot Dag og skrev for Omnibus og teaterspalten i Norges kommunistblad. I flere år arbeidet han som utenrikskorrespondent til Storbritannia og Irland (1929), Finland (1930), Japan og Kina (1932). Fra 1931 til 1940 var han litteraturkritiker i Arbeiderbladet. «Mot slutten av den annen verdenskrig skrev han en rekke illegale opprop under signaturen Frimand, ble arrestert og satt på fangeleiren på Grini».[1] Fra 1945 til 1952 arbeidet han som litteratur- og teaterkritiker i Verdens Gang. I VG var han også kulturredaktør. Fra 1952 til 1973 var han sjef for NRK Radioteatret, og fra 1946 til 1965 var han formann i Den Norske Forfatterforening der han gjorde et stort arbeid for å bedre forfatternes kår.. Han gav ut to skjønnlitterære bøker og skrev også skuespill og noen kunstnerbiografier, blant annet Ibsenbiografien …født til kunstner, som han ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for i 1969 og fikk Bokhandlerprisen for i 1968. Boka har kommet i mange nyutgivelser, senest i 2003, og den er også oversatt til svensk og engelsk. Han introduserte kriminalhørespill i NRK og oversatte selv svært mange, blant andre Dickie Dick Dickens.

Han var sønn av rådmannen i Oslo, Jacob Vilhelm Rode Heiberg (1860–1946) og Christiane Jeanette Aimée Dedichen (1872–1959). Hans bror var arkitekten Edvard Heiberg (1897–1958) som etablerte seg i Danmark.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Verv[rediger | rediger kilde]

Skuespill[rediger | rediger kilde]

  • 1945 Broen (Aschehoug, Oslo)
  • 1946 Minnefesten (Aschehoug, Oslo)

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • 1931 Gutten i jacket, roman (Aschehoug, Oslo)
  • 1934 Ta den ring og la den vandre, roman (Aschehoug, Oslo)
  • 1950 Peilinger: artikler om nitten norske skribenter (Aschehoug, Oslo)
  • 1967 …født til kunstner: et Ibsen-portrett (Aschehoug, Oslo)
  • 1972 Så stort et hjerte: Henrik Wergeland (Aschehoug, Oslo)
  • 1974 Thomas Kingo: Som den gyldne soel frembryder, i utvalg ved Hans Heiberg.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Kristian Kristiansen
og Tarjei Vesaas
Vinner av Bokhandlerprisen
delt med Odd Eidem

Neste mottaker:
Finn Alnæs og
Richard Herrmann
Forrige mottaker:
Klaus Egge
Norsk kulturråds ærespris
Neste mottaker:
Hans J. Henriksen