Else Michelet
 | Nylig avdød: Artikkelen handler om en person som døde nylig. Slike biografier kan bli hyppig endret og oppdatert. Les som vanlig Wikipedia med kritisk sans. |
| Else Michelet | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. februar 1942[1] Trondheim | ||
| Død | 3. mai 2021[2][3] (79 år) | ||
| Ektefelle | Ingjald Ørbeck Sørheim (1977–1979)[1] |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Beskjeftigelse | Journalist, radioprogramleder |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening |
||
| Utmerkelser | Fritt Ords honnør (2009) |
||
Else Michelet (født 26. februar 1942 i Trondheim, død 3. mai 2021[4]) var en norsk programleder, forfatter, satiriker og kvinnesaksforkjemper.[5]
Else Michelet studerte litteraturvitenskap, fransk og engelsk ved Universitetet i Oslo. I 1967 begynte hun å jobbe i NRK radio, først med egne viser og annet, fra 1973 som fast programsekretær i underholdningsavdelinga. I 1970- og 1980-årene var hun sentral i Norsk Kvinnesaksforening, der hun var landsstyremedlem 1974–1988.[6][7]
Hun ble blant annet kjent for de feministiske bøkene Sin egen herre: eventyr og annet ugress fra 1979, bestselgeren En annen historie fra 1981, romanen Ariadnes tråd: et reiseliv fra 1988 og Og det som verre var : eventyr på avveie fra 2000. Hun ble også en kjent radiostemme i underholdningsprogrammer som Nitimen, Reiseradioen, Nattata, Nattergal, Med rot i virkeligheten, Bare barnemat og satiremagasinet Hallo i uken.
På 1970-tallet satte hun opp sin egen cabaret med tittelen Skapningens herre. Det var en musikalsk og humoristisk forestilling der hun stod alene på scenen. Temaet for forestillingen var kjønnsroller. I 1978 spilte hun denne forestillingen på Oslo Nye. Senere fremførte hun leilighetsvis showet rundt i Norge, fra 1970-tallet, opp gjennom 1980-tallet og et stykke ut på 1990-tallet.[8][9][10]
Else Michelet arbeidet også som oversetter, blant annet av tegneserien Asterix[9] og av flere skuespill. Hun fikk årets fagpris under Komiprisen 2007. I 2009 ble hun tildelt Fritt Ords honnør.[11]
Forestillinger[rediger | rediger kilde]
- 1978 Skapningens herre og andre eventyr : en èn-kvinns-cabaret tilberedt og servert av Else Michelet (Oslo Nye Teater)[12]
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- 1979: Michelet, Else. Sin egen herre : Eventyr og annet ugress. Oslo: Cappelen. ISBN 8202044413.
- 1981: Michelet, Else. En annen historie. Oslo: Cappelen. ISBN 8202094836.
- 1988: Michelet, Else. Ariadnes tråd. Oslo: Cappelen. ISBN 8202118778.
- 2000: Michelet, Else. - og det som verre var. Bjørnemyr: Frifant forlag. ISBN 8278890358.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no
- ^ NRK Nyheter, «Else Michelet er død», besøkt 4. mai 2021
- ^ Dagbladet, «Else Michelet er død», forfatternavn Bjørn Ekker, Trine Høklie Jonassen, utgitt 4. mai 2021, besøkt 4. mai 2021
- ^ Jonassen, Bjørn Ekker, Trine Høklie (4. mai 2021). «Else Michelet er død». dagbladet.no (norsk). Besøkt 4. mai 2021.
- ^ Mona Levin: Uskikkelighetens omsorgsfulle mor - Minneord i Aftenposten 6. mai 2021
- ^ Hvem er hun?. Cappelen. 1989. ISBN 8202116759.
- ^ Asker og Bærums budstikke. 17. august 1984. s. 15.
- ^ «Nattradioens Else Michelet til Levanger». Levanger-Avisa. 5. mars 1977.
- ^ a b «Show Michelet». Tidens Krav. Kristiansund. 7. mars 1992.
- ^ «Else tier ikke i forsamlingen!». Aura Avis. Sunndal. 10. mars 1994.
- ^ «Fritt Ords Honnør til Else Michelet» Arkivert 7. november 2011 hos Wayback Machine.; pressemelding fra Fritt Ord 18. juni 2009; besøkt 4. august 2010.
- ^ «Skapningens herre og andre eventyr : en èn-kvinns-cabaret tilberedt og servert av Else Michelet». www.nb.no. Oslo Nye Teater. 1978. Besøkt 5. mai 2021.