Else Michelet

Else Michelet
Født	26. feb. 1942; Trondheim (Sør-Trøndelag)
Død	3. mai 2021 (79 år); Bærum (Akershus)
Beskjeftigelse	Journalist, radioprogramleder, komiker, programskaper, skribent
Utdannet ved	Universitetet i Oslo
Ektefelle	Ingjald Ørbeck Sørheim (1977–1979; avslutningsårsak: skilsmisse)
Nasjonalitet	Norge
Gravlagt	Steinsskogen gravlund
Språk	Norsk
Medlem av	Norsk Kvinnesaksforening
Utmerkelser	Fritt Ords honnør (2009)

Else Michelet (1942–2021) var en norsk programleder, forfatter, satiriker og kvinnesaksforkjemper.^[6]

Else Michelet studerte litteraturvitenskap, fransk og engelsk ved Universitetet i Oslo. I 1967 begynte hun i NRK radio, først med egne viser og annet, fra 1973 som fast programsekretær i underholdningsavdelinga. Med sitt satiriske radioprogram Hallo i uken satte Else Michelet sitt preg på flere generasjoners radiolyttere.^[7] I 1970- og 1980-årene var hun sentral i Norsk Kvinnesaksforening, der hun var landsstyremedlem 1974–1988.^[8]^[9] Hun var redaktør for tidsskriftet Kvinnesaksnytt fra 1980 og i minst ti år fremover.

Hun ble blant annet kjent for de feministiske bøkene Sin egen herre: eventyr og annet ugress fra 1979, bestselgeren En annen historie fra 1981 som også ble dramatisert fot TV i 1983, romanen Ariadnes tråd: et reiseliv fra 1988 og Og det som verre var : eventyr på avveie fra 2000. Hun ble også en kjent radiostemme i underholdningsprogrammer som Nitimen, Reiseradioen, Nat-ta-ta, Nattergal, Med rot i virkeligheten, Bare barnemat og satiremagasinet Hallo i uken.

På 1970-tallet satte hun opp sin egen cabaret med tittelen Skapningens herre. Det var en musikalsk og humoristisk forestilling der hun sto alene på scenen. Temaet for forestillingen var kjønnsroller. I 1978 spilte hun denne forestillingen på Oslo Nye.^[10] Senere fremførte hun leilighetsvis showet rundt i Norge, fra 1970-tallet, opp gjennom 1980-tallet og et stykke ut på 1990-tallet.^[11]^[12]^[13]

Else Michelet arbeidet også som oversetter, blant annet av tegneserien Asterix^[12] og av flere skuespill.

Hun fikk årets fagpris under Komiprisen 2007. I 2009 ble hun tildelt Fritt Ords honnør.^[14]

Bibliografi

1979: Michelet, Else. Sin egen herre : Eventyr og annet ugress. Oslo: Cappelen. ISBN 8202044413.
1981: Michelet, Else. En annen historie. Oslo: Cappelen. ISBN 8202094836.
1988: Michelet, Else. Ariadnes tråd. Oslo: Cappelen. ISBN 8202118778.
2000: Michelet, Else. - og det som verre var. Bjørnemyr: Frifant forlag. ISBN 8278890358.

Referanser

1 2 Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ NRK Nyheter, «Else Michelet er død», besøkt 4. mai 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Dagbladet, Bjørn Ekker, Trine Høklie Jonassen, «Else Michelet er død», utgitt 4. mai 2021, besøkt 4. mai 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1055311394, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
↑ Slekt og Datas Gravminnebase, Slekt og Data grav ID 2a875486-0da9-4825-9d05-749595fd4442^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Mona Levin: Uskikkelighetens omsorgsfulle mor - Minneord i Aftenposten 6. mai 2021
↑ Cathinka Ronden og Thor Gjermund Eriksen: Else Michelet (1942-2021) - Minneord i Aftenposten 15. mai 2021
↑ Hvem er hun?. Cappelen. 1989. ISBN 8202116759.
↑ Asker og Bærums budstikke. 17. august 1984. s. 15.
↑ «Skapningens herre og andre eventyr : en èn-kvinns-cabaret tilberedt og servert av Else Michelet». www.nb.no. Oslo Nye Teater. 1978. Besøkt 5. mai 2021.
↑ «Nattradioens Else Michelet til Levanger». Levanger-Avisa. 5. mars 1977.
1 2 «Show Michelet». Tidens Krav. Kristiansund. 7. mars 1992.
↑ «Else tier ikke i forsamlingen!». Aura Avis. Sunndal. 10. mars 1994.
↑ «Fritt Ords Honnør til Else Michelet» Arkivert 7. november 2011 hos Wayback Machine.; pressemelding fra Fritt Ord 18. juni 2009; besøkt 4. august 2010.

Eksterne lenker

[hash-6a930f5697c3fedd006797d2f96f0e9483c0119d-1] 1 2 Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-8c3a3f06a5ebf88b7cb36081883c14241ad8a774-2] NRK Nyheter, «Else Michelet er død», besøkt 4. mai 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-035045e20f45e0142c9e33197ee1db871ddc0c73-3] Dagbladet, Bjørn Ekker, Trine Høklie Jonassen, «Else Michelet er død», utgitt 4. mai 2021, besøkt 4. mai 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[wikidata-97e413204c79c1f06f10392d5075fb56760bfb66-v18-4] Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1055311394, Wikidata Q36578, https://gnd.network/

[hash-454fe8fc73990f3a74717e6064d6bfe3dd496217-5] Slekt og Datas Gravminnebase, Slekt og Data grav ID 2a875486-0da9-4825-9d05-749595fd4442^{[Hentet fra Wikidata]}

[6] Mona Levin: Uskikkelighetens omsorgsfulle mor - Minneord i Aftenposten 6. mai 2021

[7] Cathinka Ronden og Thor Gjermund Eriksen: Else Michelet (1942-2021) - Minneord i Aftenposten 15. mai 2021

[8] Hvem er hun?. Cappelen. 1989. ISBN 8202116759.

[9] Asker og Bærums budstikke. 17. august 1984. s. 15.

[10] «Skapningens herre og andre eventyr : en èn-kvinns-cabaret tilberedt og servert av Else Michelet». www.nb.no. Oslo Nye Teater. 1978. Besøkt 5. mai 2021.

[11] «Nattradioens Else Michelet til Levanger». Levanger-Avisa. 5. mars 1977.

[:0-12] 1 2 «Show Michelet». Tidens Krav. Kristiansund. 7. mars 1992.

[13] «Else tier ikke i forsamlingen!». Aura Avis. Sunndal. 10. mars 1994.

[14] «Fritt Ords Honnør til Else Michelet» Arkivert 7. november 2011 hos Wayback Machine.; pressemelding fra Fritt Ord 18. juni 2009; besøkt 4. august 2010.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]