Harald L. Tveterås

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Portrett av Harald Tveterås

Harald Ludvig Tveterås (født 15. oktober 1904 i Stavanger, død 1991) var en norsk biblioteksmann og sakprosaforfatter. Han var riksbibliotekar fra 1969 til 1974.

Tveterås studerte ved Universitetet i Oslo, der han i 1932 ble cand.philol. I 1966 avla han dr.philos.-graden.[1]

Fra 1929 var Tveterås ansatt ved Universitetsbiblioteket i Oslo, der han i 1953 ble sjef. I 1969 ble han utnevnt til den første riksbibliotekar, en stilling som fikk særlig ansvar for utviklingen av den vitenskapelige bibliotekstjeneste i Norge. Han satt i embetet til 1974.[2]

Tveterås utga arbeider om folkelesning, forfattet bøker om viktige norske forlag og om historien til norsk bokhandelvirksomhet.

Tveterås var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Han var storoffiser av Den islandske falkeorden, kommandør av Republikken Italias fortjenstorden og ridder av 1. klasse av Dannebrogordenen.[3]

Bøker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Olaf Norlis forlag: 1890-1990, Oslo: Aschehoug, 1990
  • Bokens kulturhistorie: formet av forfattere, forleggere, bokhandlere og lesere: 1850-1900, bind tre i Den norske bokhandels historie, Oslo: Den norske bokhandlerforening m.fl., 1986
  • I pakt med tiden: Cappelen gjennom 150 år: 1829-1979, Oslo: Cappelen, 1979
  • Et norsk kulturforlag gjennom hundre år: Aschehoug 1872-1972, Oslo: Aschehoug, 1972

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten, 14. oktober 1974, s. 10.
  2. ^ Aftenposten, 5. juli 1990, s. 17.
  3. ^ Bjørn Steenstrup (red.): Hvem er Hvem? 1973, Oslo: Aschehoug, 1973, s. 573. Elektronisk utgave ved Prosjekt Runeberg.