Ørnulf Ranheimsæter

Ørnulf Ranheimsæter
Født		6. juni 1919 Skien
Død		21. okt. 2007 (88 år) Bærum
Beskjeftigelse		Illustratør, professor, grafiker
Utdannet ved		Kunsthøgskolen i Oslo Statens håndverks- og kunstindustriskole
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Bokkunstprisen (1967)

Ørnulf Ranheimsæter (1919–2007) var en norsk tegner, grafiker, illustratør, forfatter og tegnelærer.

Liv og virke

Bakgrunn

Ørnulf Ranheimsæter var sønn av redaktør Ørnulf Ranheimsæter (1885–1918) og formannskapssekretær Hedvig Signe Rød (1894–1979).

Han hadde utdannelse i tegning og grafikk fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (1939–1943), samt i maleri fra Statens kunstakademi i Oslo (1949–1952).

Han ble opptatt i den katolske kirke av dominikanerpater Ambrosius J. Lutz i Oslo i 1953.

Kunstnerisk virke

Som bokkunstner illustrerte han blant annet Henrik Wergelands Lyriske digte (1945 - hans debutverk). Illustrasjonene var blyanttegninger holdt i en luftig stil, omhyggelig gjennomarbeidet med poetiske blomstertegninger og kvinneportretter som gir et vemodig helhetsinntrykk.

Han illustrerte pater Ambrosius J. Lutz' oversettelse (1960) av Pascals Tanker, Knut Fægris Krydder (1966) og De fire evangelier (1970). Ranheimsæter hadde stor spennvidde i sitt kunstneriske virke. I perioden 1954–1963 lagde han glassdekorasjoner til «Bergensfjord», Grand Hotel i Oslo, Rikstrygdeverket og Bergens Privatbank. Han deltok på Høstutstillingen elleve ganger og ble innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet.

Karakteristisk for Ranheimsæters trestikk er en livlig skjæreteknikk, hvor snittene er samlet i mønsterdannende systemer, noe som fremhever det stiliserte i motivbehandlingen. Bildets fortelling er dekorativt innordnet i en stram komposisjon. Samtidig er det stiliserte formspråket basert på realistisk observasjon av den sette virkelighet, en virkelighet som målbærer bildets (og tekstens) fortelling og budskap. Ranheimsæters uttrykksform er i høy grad preget av så vel billedmessig som innholdsmessig kunnskap og refleksjon.

I 1962 mottok Ørnulf Ranheimsæther Kultur- og kirkedepartementets illustrasjonspris for barnebøker for tegningene til Barnas store sangbok med Anne-Cath. Vestly som redaktør. I 1966 fikk han Bokkunstprisen. Fra 1970 til 1990 fikk vinnerne av Nobels fredspris et diplom lagd av Ranheimsæter.

Ranheimsæter skreiv flere filosofiske essaysamlinger, blant annet Om tro og vantro (1954) og Kunstnerens etiske ansvar og andre essays (1958, gjenutgitt 1999). I 1998 mottok han Fritt Ords Honnør for sin essaykunst.

Han ble overlærer i bokkunst ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1964. I 1976 ble han overlærer i frihåndstegning samme sted, og i 1984 ble han utnevnt til skolens første professor.

Ørnulf Ranheimsæter var far til illustratøren Jon Ranheimsæter som siden 1975 har bodd og arbeidet i Danmark.

Bibliografi

• Tanker om bokkunst. Det Grafiske selskap i Oslo. 1979. ISBN 8271650165. 
• Om tro og vantro. Andresen & Butenschøn. 1998. ISBN 8276940439. 
• Kunstnerens etiske ansvar og andre essays. Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur. 1999. ISBN 8203180191. 

Eksterne lenker

• Tre små eksempler på Ranheimsæters karakteristiske bildestil