Hopp til innhold

Ørnulf Ranheimsæter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ørnulf Ranheimsæter
Født6. juni 1919[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Skien
Død21. okt. 2007[3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Bærum[5]
BeskjeftigelseIllustratør, professor, grafiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedKunsthøgskolen i Oslo
Statens håndverks- og kunstindustriskole
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBokkunstprisen (1967)

Ørnulf Ranheimsæter (1919–2007) var en norsk tegner, grafiker, illustratør, forfatter og tegnelærer.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Ørnulf Ranheimsæter var sønn av redaktør Ørnulf Ranheimsæter (1885–1918) og formannskapssekretær Hedvig Signe Rød (1894–1979).

Han hadde utdannelse i tegning og grafikk fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole (19391943), samt i maleri fra Statens kunstakademi i Oslo (19491952).

Han ble opptatt i den katolske kirke av dominikanerpater Ambrosius J. Lutz i Oslo i 1953.

Kunstnerisk virke

[rediger | rediger kilde]

Som bokkunstner illustrerte han blant annet Henrik Wergelands Lyriske digte (1945 - hans debutverk). Illustrasjonene var blyanttegninger holdt i en luftig stil, omhyggelig gjennomarbeidet med poetiske blomstertegninger og kvinneportretter som gir et vemodig helhetsinntrykk.

Han illustrerte pater Ambrosius J. Lutz' oversettelse (1960) av Pascals Tanker, Knut Fægris Krydder (1966) og De fire evangelier (1970). Ranheimsæter hadde stor spennvidde i sitt kunstneriske virke. I perioden 19541963 lagde han glassdekorasjoner til «Bergensfjord», Grand Hotel i Oslo, Rikstrygdeverket og Bergens Privatbank. Han deltok på Høstutstillingen elleve ganger og ble innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet.

Karakteristisk for Ranheimsæters trestikk er en livlig skjæreteknikk, hvor snittene er samlet i mønsterdannende systemer, noe som fremhever det stiliserte i motivbehandlingen. Bildets fortelling er dekorativt innordnet i en stram komposisjon. Samtidig er det stiliserte formspråket basert på realistisk observasjon av den sette virkelighet, en virkelighet som målbærer bildets (og tekstens) fortelling og budskap. Ranheimsæters uttrykksform er i høy grad preget av så vel billedmessig som innholdsmessig kunnskap og refleksjon.

I 1962 mottok Ørnulf Ranheimsæther Kultur- og kirkedepartementets illustrasjonspris for barnebøker for tegningene til Barnas store sangbok med Anne-Cath. Vestly som redaktør. I 1966 fikk han Bokkunstprisen. Fra 1970 til 1990 fikk vinnerne av Nobels fredspris et diplom lagd av Ranheimsæter.

Ranheimsæter skreiv flere filosofiske essaysamlinger, blant annet Om tro og vantro (1954) og Kunstnerens etiske ansvar og andre essays (1958, gjenutgitt 1999). I 1998 mottok han Fritt Ords Honnør for sin essaykunst.

Han ble overlærer i bokkunst ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i 1964. I 1976 ble han overlærer i frihåndstegning samme sted, og i 1984 ble han utnevnt til skolens første professor.

Ørnulf Ranheimsæter var far til illustratøren Jon Ranheimsæter som siden 1975 har bodd og arbeidet i Danmark.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00322660[Hentet fra Wikidata]
  2. Archive of Fine Arts, oppført som Örnulf Ranheimsaeter, abART person-ID 74096[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Ørnulf_Ranheimsæter[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 KulturNav, KulturNav-ID f5c680ce-7958-4048-83cb-898f9c777e8a[Hentet fra Wikidata]
  5. Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ørnulf_Ranheimsæter[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Leif Frimann Anisdahl
Vinner av Bokkunstprisen
Neste mottaker:
Fredrik Matheson