Hartvig Nissen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hartvig Nissen
H Nissen (crop).jpg
Født17. april 1815
Melhus
Død4. februar 1874 (58 år)
Christiania
Gravlagt Vår Frelsers gravlund (1874–)
Søsken Johannes Musæus Nissen
Barn Per Schjelderup Nissen, Henrik Nissen
Beskjeftigelse Språkforsker, filolog, politiker
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Ridder av St. Olavs Orden

Ole Hartvig Nissen (født 17. april 1815 i Melhus, død 4. februar 1874 i Christiania) var en norsk filolog, skolemann og -reformator. Han grunnla Nissens Pikeskole i 1849.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hartvig Nissen var sønn av sogneprest Peder Schjelderup Nissen og Bolette Margrethe Musæus. Han tilhørte en familie av dansk opprinnelse, Nissen fra Fredericia; oldefaren Niels Hansen Nissen flyttet fra fødebyen Fredericia i Danmark til Trondheim i Norge, der han ble en velstående kjøpmann. Navnet Nissen er et patronym som betyr «sønn av Nis»; Nis er en variant av Niels som brukes i den sydlige delen av Jylland. Kartografen Per Schjelderup Nissen (1844–1930) og arkitekt Henrik Nissen (1848–1915) var hans sønner.[1]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Skolemannen Hartvig Nissens grav på Vår Frelsers gravlund i Oslo

Nissen grunnla i 1843 sammen med Ole Jacob Broch Nissens Latin- og Realskole i Christiania. Denne skolen ble senere forbilde for omorganiseringen av de høyere skolene i Norge. I 1849 grunnla han Nissens pikeskoleFrogner i Oslo (idag Hartvig Nissens skole). Han tok initiativ til stiftelsen av Selskabet for folkeoplysningens fremme i 1851 og ble selskapets formann.

Nissen var første gang ansatt som skolebyråkrat i 1850, før han etter et opphold ble ekspedisjonssjef for skolevesenet fra 1865 til 1872.

I 1873 ble han utnevnt til rektor ved Oslo katedralskole. Nissen hadde stor betydning for utviklingen av norsk skole, og arbeidet blant annet for å redusere latinens plass til fordel for nyere språk.

Nissen ble i 1850 sakkyndig konsulent i skolesaker, som på den tiden lå under Kirkedepartementet. To år senere hadde han fått utvidet sin myndighet, og hadde i realiteten en ekspedisjonssjefs fullmakter. Nissen forlot imidlertid stillingen etter å ha kommet på kant med statsråd Hans Riddervold.

Nissen fortsatte sin reformkamp også etter at han forlot departementet, og utarbeidet «Grundtræk af en plan for Omdannelsen af Almueskolevæsenet paa Landet». Nissen sendte sitt forslag til ny skolelov direkte til Stortinget som alternativ til statsrådens forslag, og det var Nissens forslag som vant frem til slutt.

Nissens pedagogiske intensjon var å forene to ulike dannelsesretninger. Den ene hadde som hovedformål «folkets høyere dannelse», mens den andre satte «landets materielle utvikling» høyest.[2]

Det var etter å ha fremlagt en plan for «høyere skolevæsen», gjennom Morgenbladet at Nissen ble utnevnt til ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet i 1865. Fra denne posisjon kunne Nissen føre sitt reformarbeid videre, blant annet som formann for kommisjonen som forberedte «loven om den høyere almenskolen» av 1869, og «loven om lærerembedseksamen» fra 1871.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]