Niels Chr. Geelmuyden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Niels Chr. Geelmuyden
Født18. desember 1960Rediger på Wikidata (60 år)
FærderRediger på Wikidata
Søsken Hans GeelmuydenRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Skribent, journalistRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Vestfolds Litteraturpris (2008), GullpennenRediger på Wikidata

Niels Christian Geelmuyden (født 18. desember 1960) er en norsk forfatter og skribent. Han er særlig kjent for portrettintervjuer av norske kjendiser og for en personlig, satirisk og ironisk skrivestil. Han har skrevet biografier om Inger Sitter, Trygve Hegnar og Børre Knudsen. I de senere årene har han utgitt flere samfunnskritiske sakprosabøker om moderne produksjon av mat, drikke og legemidler.

Niels Chr. Geelmuyden har hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo. I tillegg har han grunnfag i psykologi og historie samt utdannelse fra befalsskolen for Kystartilleriet. Han har arbeidet som kanonkommandør, lærer og tekstforfatter.

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Geelmuyden skriver på riksmål. Han benytter i stor grad humor, ironi og ordspill i sine tekster. Siden 1990-årene har han skrevet mye for Morgenbladet samt forskjellige tidsskrifter. Geelmuyden har gitt ut flere samlinger med portrettintervjuer av kjente personer, de fleste som gjenbruk av artikler opprinnelig skrevet for Kapital, Henne og andre ukeblader.

På grunn av hans direkte stil har noen av hans tekster skapt kontroverser, blant annet hans intervju med daværende statsminister Gro Harlem Brundtland for Det Nye i 1993. Brundtland hadde satt som betingelse at hennes pressesekretær skulle være til stede under intervjuet, at spørsmålene skulle forelegges på forhånd, og at intervjuet skulle tas opp på bånd. Geelmuyden gjenga statsministeren ordrett, men intervjuet ble ikke publisert før etter at pressesekretæren hadde gjort betydelige omskrivinger. Intervjuet ble også publisert senere i Geelmuydens versjon i tidsskriftet Kapital i august 1993 og også i boken Ærlighetens Komedie.[1]

Han har skrevet biografi om kunstneren Inger Sitter i 2009, om Trygve Hegnar i 2002 og om presten Børre Knudsen i 1988.

Geelmuyden har i flere intervjuer og artikler beskrevet følelsen av å stå utenfor det litterære etablissementet i Norge og kritisert manglende offentlig støtte til egne bøker og prosjekter. For sine seneste faktabøker om mat og drikke har han fått bred oppmerksomhet i mediene og kritikk fra flere fagfolk, [2][3][4][5], men også positive omtaler i blant annet Sykepleien for boken Pillebefinnende.[6] For kokeboken Sunnheten på bordet ble han og medforfatteren René Zografos i mai 2017 hedret med sølvmedalje i finalen i Gourmand Cookbook Awards i kategorien verdens beste kokebøker i helse og ernæring for 2016.[7]

Familie[rediger | rediger kilde]

Niels Christian Geelmuyden er bosatt på Hulebakk på øya Tjøme i Vestfold. Han er bror til siviløkonom og kommunikasjonsrådgiver Hans Geelmuyden.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brurås, Svein (1994). Etikk i journalistikk. Institutt for journalistikk. s. 86. ISBN 82-7147-136-8. 
  2. ^ Sunt, sant og usant om maten vår, Dag og Tid, 1. november 2013
  3. ^ Farlige medisiner? Lommelegen, «Å gjøre folk engstelige for å bruke en trygg medisin, slik forfatteren har gjort med deg nå, og han klarer sikkert å få mange til å slutte med slike medisiner også, med kreft-skremslene, synes jeg er lite pent gjort.»
  4. ^ – Ge­el­muy­den forstår ikke det han skriver om ABC Nyheter
  5. ^ Uviten: Det siste, håpløse påfunnet fra kostholdsguruene er at nesten alt vi drikker er skadelig Aftenposten
  6. ^ a b Liv Bjørnhaug Johansen, sykepleier og kulturhistoriker (19. september 2017). «Hva vet du om medisinene du gir?». Sykepleien. Arkivert fra originalen 28. desember 2017. Besøkt 28. desember 2017. «Skremmende? Ja visst. Dessverre det ingen grunn til å tvile på etterretteligheten i Geelmuydens påstander.» 
  7. ^ «Norsk sølv i kokebøkenes VM!». Cappelen-Damm. 2017. Arkivert fra originalen . Besøkt 28. desember 2017. 
  8. ^ «Én bok – to anmeldelser: Er Niels Christian Geelmuydens «Sannheten i glasset» en god bok eller en dårlig bok?». Aftenposten. 14. november 2015. Arkivert fra originalen . Besøkt 28. desember 2017. 
  9. ^ Mette Hofsødegård (27. august 2017). «Den eksplosive pilletrillingens tvilsomme sider». Aftenposten. Arkivert fra originalen 28. desember 2017. Besøkt 28. desember 2017. «Denne boken kan rokke ved medisinsk praksis og endre den helsepolitiske debatten.» 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
Svein Nyhus
Vinner av Vestfolds Litteraturpris
Neste mottaker:
Sidsel Mørck
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)